Et folk med varig svekkede sjelsevner?

Det er helt fantastisk hvordan en nasjon som Norge som sprer om seg med milliarder av kroner ute i verden, for at nasjonen skal fremstå som et glansbilde.  Som et glorifisert verdens lys, samtidig som store deler av befolkningen blir fratatt foreldreretten til sine egne barn. Der offentlige myndigheter får fremme ubegrunnede og udokumenterte påstander om vold, seksuell trakassering, og manglende omsorgsevner.

Fakta er blitt så sørgelig for enkelte, at de rømmer Norge for at de skal kunne få ha sine barn hos seg. Jeg viser da til en av de siste galskapene i barneverntjenestens maktovergrep, der foreldre til et tvillingpar ikke så noen annen utvei enn å emigrere til Polen for å berge sine barn. Disse foreldrene vant over barnevernet i tingretten, men barnevernet og fylkesnemnda godtok ikke denne domsavgjørelsen, men tvang foreldrene til et opphold på et barn/mødrehjem for at nettopp disse etatene, barnevern og fylkesnemnd skulle kjøpe seg tid for at en eller annen skruppelløs psykolog skulle kunne skrive en rapport som tilsa at barnevernets påstander medførte riktighet.

Jeg har mange ganger vist til Svanhild-saken. For ca 14 år siden ble en ung mor fra Nord-Troms fradømt retten til å ha omsorgen for sine barn.  Barnevern og politi hentet barna, der det ene barnet var bare noen måneder gammel og var et brystbarn. De viste ingen skånsel med familien.
Svanhilds far, og barnas bestefar, var lærer, og ble senere ordfører i sin kommune. Forunderlig nok, ble Svanhilds foreldre av barnevernet stemplet som evneveik, og de kunne ikke bidra med støtte for sin datter Svanhild og barna. Akkurat som ikke det var nok, Svanhild ble stemplet som mentalt tilbakestående av blant annet psykolog Trond Bruun-Hanssen, som var med på å fastsette Svanhilds IQ til under 50, mens lagmannsretten landet på en IQ på 54.

Med andre ord konkluderte retten med at Svanhild var så tilbakestående at hun ikke uten ledsager kunne reise med offentlige befordringsmidler.  Svanhild som da jobbet i en barnehage, ble ved sykdomsfravær benyttet som avdelingsleder. Når lederen for barnehagen i sin vitneforklaring sa at det ville vært umulig å sette Svanhild som avdelingsleder om hun var så tilbakestående som det ble påstått.
Det falt ikke lagmannsretten inn å forstå det spillet som ovennevnte psykolog og barnevernets advokat, Ulf Egil Hansen, utførte.

Advokat Ulf Egil Hansen sa følgende: «Om barnevernet taper denne saken så er barnevernet ødelagt.»
Barnevernet vant saken, med de følger at barnevernet ble ødelagt. Siden Svanhild-saken har barnevernet fått ekspandere, til at etaten i dag regnes av store deler av det norske folk og den opplyste delen av verden, som en mafiaorganisasjon som har støtte i det norske storting og regjering.

Til opplysning, så reiste Svanhild seg som fugl Fønix fra asken.
Hun tok fagbrev som helsearbeider og senere underviste hun barn med lese og skrivevansker i en annen kommune enn sin hjemkommune.

Vi er kommet så langt i vår forskning av det menneskelige legeme, at vi kan transplantere deler fra et menneske til et annet. Men vi er ikke kommet så langt at vi kan transplantere IQ fra et menneske til et annet. Så nå kan medlemmene av lagmannsretten prøve å forklare hvordan Svanhild har fått en IQ på 105, med andre ord langt over gjennomsnittet i befolkningen, og mest sannsynlig også i forhold til daværende medlemmer av lagmannsretten.

Nå er det mange hederlige mennesker innenfor advokatyrket og psykiatrien som ser på denne utviklingen med forferdelse og taler sine yrkesbrødre og søstre midt i mot. Over 200 advokater har skrevet under et opprop mot galskapen i barnevernet. Fra psykologenes side har blant annet psykolog Einar C. Salvesen for lenge siden påpekt den uetiske makt som rettspsykiatriene har tilegnet seg. Sågar har det kommet meg for øret at enkelte psykologer som tjener én til to millioner i året, har sagt at de ikke har råd å motsi barnevernet.

En annen ting er at dette kan medføre en katastrofe på katastrofen som rammer foreldre og barn indirekte. En bestefar sa til meg en gang:  «Hadde dette hendt meg og mine, så hadde jeg vurdert å gå i fengsel i noen år, og jeg hadde betraktet min handling som et ledd i skadedyrbekjempelse.»
Jeg påsto at da hadde han tapt sin sak. Svaret jeg fikk var følgende: «Disse personene ville aldri noensinne utføre slike overgrep flere ganger.»

Det er mange ting som forundrer meg i det norske rettsvesenet og i jussens høyborg, justisdepartementet. I saken med tvillingforeldrene som rømte til Polen, så har justisdepartementet engasjert seg i denne saken, der foreldrene vitterlig fikk tilbake foreldreretten i tingretten.  Men samme justisdepartement og justisminister er tilskrevet om forholdene i Lenvik kommune, der Fylkesmannen i Troms har avdekket 95 prosent avvik/lovbrudd i innkommende saker. Der justisminister Anundsen skriver tilbake, at jeg må ha forståelse for at han ikke kan gripe inn i enkeltsaker, jeg påviste 95 prosent saksbehandlingsfeil/lovbrudd, og det ble regnet som en enkelt sak. Men saken mot tvillingforeldrene er en enkelt sak som kan tilsmusse det glorifiserte glansbilde norske myndigheter prøver å vise verden, som et eksempel til etterfølgelse. Derfor er det av stor betydning for den norske stat at disse foreldrene skal tvinges tilbake til fedrelandet for å sperres inne, enten i et fengsel eller et asyl. Mens barna frarøves sin biologiske identitet.

For de som har klart å etablere seg med et sugerør i den statlige pengesekken via politiske eller byråkratiske kontakter, eller av vennskap, så må jo denne nasjonen framstå som et folk med varig svekkede sjelsevner.

Del på:

Facebook

Twitter