Hopp til innhold

Handler det om å produsere kriminelle?

I Troms Folkeblad den 09.09.2015 kunne vi lese og se bilde av en av våre ny-kriminelle. Vesterfjellbonden Svein Johnsen har i en årrekke kjempet mot uriktige beskyldninger av verste slag. Noen og en hver kan stille spørsmålet om ikke myndighetenes framferd er mer kriminell enn Johnsen noensinne i sin villeste fantasi kan tenke seg å bli.

Nå er det ikke noe engangstilfelle at fremgangsmåten til politiet starter med en griseknebling av intetanende borgere. Slik var det med Johnsen også, da han for noen år siden ble beskyldt for en av de mest avskyelige handlingene som et menneske kan beskyldes for. Noe som han senere ble frikjent for og samfunnet måtte punge ut med en symbolsk erstatning for dette overgrepet som Johnsen ble utsatt for. De som sto bak og de som utførte overgrepet kom skadefritt fra sine gjerninger, og erstatningen ble betalt av dine og mine skattepenger.

Kafkaprosessen framkommer i en av verdens mest berømte romaner. Romanen handler om Josef K. som vekkes av politiet en tidlig morgen og arresteres uten å få opplyst hva han er siktet for.  I romanen følges hovedpersonens vei gjennom et absurd og labyrintisk rettsystem, som ender med dom og henrettelse. Etter fullbyrdelse av dommen er det ingen som kan svare for hva Josef K. var dømt for og hvorfor han ble henrettet.

Som mangeårig melkebonde så mener jeg å inneha en viss peiling på dyrehold, samt at jeg har stiftet bekjentskap med tilsynsmyndigheter for dyrevelferd der kunnskapen om dyrehold har vært helt fraværende, og jeg formoder at det ikke er vesentlig bedre i dag. Interkommunalt samarbeid om og i dyrevernsnemnda medførte, at til den årlige dyrekontrollen på gården fulgte det med en politisk representant fra dyrevernsnemnda. Som bonde registrerte jeg umiddelbart at denne personen ikke hadde nevneverdig kunnskap om dyr og i særdeleshet ikke om storfe. Frakkefine politikere som ikke hadde fnugg av kunnskap om det de skulle kontrollere fulgte veterinæren som et haleheng, der bonden og samfunnet forøvrig måtte betale for en politisk adspredelse, i form av en landlig kjøretur og noen kunnskapsløse fjøsbesøk. Som melkebonde hadde jeg veterinærbesøk i fjøset ca 20 ganger pr år, bare for å få dyrene inseminert, ut over dette var det avhorning av små kalver. Skulle mitt dyrehold medføre dyremishandling eller omsorgssvikt overfor dyrene, så måtte en oppegående veterinær registrere dette ved første fjøsbesøk.

Slik var det nok på Vesterfjell også, dyrene til Svein Johnsen hadde husly i en ny fjøs og fikk både mat og vann. Når en bonde får et pålegg fra kunnskapløse representanter fra mattilsynet, så er denne bonden i sin fulle rett til å anke dette vedtaket om han mente at dette påbudet var urimelig.  Når jeg tillater meg å påstå at mattilsynet er kunnskapsløse, så begrunnes denne påstanden i alle de store husdyrene rundt omkring, som står ute med ræva mot østavinden vinterstid, som blåser og suger på en frossen rundballe, i en trang innhegning. Dyrene har et lønnlig håp om en ridetur eller en treningstur foran sulken, for å gjenvinne kroppsvarmen. Dette til sammenligning så var det ingen grunn til å frata Johnsen husdyrene.

Kafkaprosessen er nevnt tidligere. Første arrestasjonen av Svein Johnsen ble også iscenesatt av en lukket etat, barnevernet, som kan fremme de grusomste beskyldningene mot sine medmennesker. Uten ansvar for sine handlinger, og uten dokumentasjon for sine gjerninger pålegger de politiet til å bistå sine handlinger. Slik blir politiet brukt, med våpenmakt og udokumenterte påstander henter de sovende barn ut av sine senger nattestid, og kua ut av båsen midt på lyse dagen. Hvem ville ikke protestere å sette seg til motverge når egen familie og generasjoners livsverk blir lagt i ruiner. Der det er mye penger og lite innsikt gror kriminaliteten, bare se på våre internasjonale idrettsorganisasjoner, som FIFA/OECD, og Fylkesmannens tilsyn med barnevernstjenesten i Lenvik.