Hopp til innhold

Hvem passer på lovens intensjoner?

Søndag 21. februar hadde Tv 2 nyheter en reportasje om barneverntjenestens mange avvik. Det som fremkom var at i noen få kommuner i et fylke var det flere titals barn som ikke hadde fått den hjelp som kommunene etter lov om barnevern er pliktig å gi. Fylkesmannen i et av landets fylker hadde påvist så mange avvik i disse kommuners behandling av innkommende bekymringsmeldinger, at Fylkesmannen valgte å politianmelde barneverntjenestene i disse kommunene.

Vi har 19 fylker i dette landet og fylkesmannsembetet sysselsetter ca 2400 medarbeidere, det vil si på snitt er det 133 medarbeidere i hvert fylkesmannsembede. Fylkesmannen er Kongen og Regjeringens mann.  Etter instruks, paragraf 8, skal Fylkesmannen behandle saker som ved lov eller på annen måte er lagt til embedet.  En av disse instruksene er å påse at kommunene overholder lov om barnevernomsorg.  Fylkesmannen i Troms avdekket et avvik på 95 prosent når det gjaldt innkommende bekymringsmeldinger for Lenvik kommune.  Det er snakk om brudd på barnevernloven paragraf 4.-3 og det er 95 prosent lovbrudd i behandlingen av innkommende bekymringsmeldinger. Det er forferdelig galt at en bekymringsmelding blir arkivfyll, uten at dens berettigelse blir estimert. Det er like galt at barneverntjenesten igangsetter et akuttvedtak på en bekymringsmelding som ikke er undersøkt om den har sin berettigelse eller ikke.

Lenvik kommune må vel være den kommunen i Norge som rangerer høyest i lovbrudd i denne sektoren. Når Fylkesmannen for Troms som avdekker avvikene/lovbruddene, skulle man formode at etter instruks, paragraf 8 så skal Fylkesmannen ikke bare påvise, men tette/stoppe slike avvik, samt å rettsforfølge disse avvik/lovbrudd.  Det skremmende å se at det bare er en Fylkesmann av landets 19 Fylkesmenn som har såpass forståelse for konsekvensene av disse lovbruddene at han som Fylkesmann politianmelder slike saker.

I slike saker der barneverntjenesten igangsetter et akuttvedtak uten å undersøke om den innkommende bekymringmeldingen er berettiget eller ikke, er det som hovedregel politiet som bistår barneverntjenesten i utførelsen av disse akuttvedtakene der barn blir hentet ut av sine hjem, selv om politiet vet at intensjonen i paragraf 4.-3. i barnevernloven ikke er fulgt opp.

I noen tilfeller er det ikke bare barna som hentes ut, foreldre blir arrestert og det fremmes de mest groteske beskyldninger mot disse lamslåtte og sjokkerte menneskene. Lenge før politiet har igangsatt en etterforskning har barneverntjenesten via forvaltningsorganet Fylkesnemnd forehåndsdømt disse menneskene.

Om Fylkesmannen i Troms skulle komme på andre tanker, å vise at han er mann for sin hatt, med å utferdige en politianmeldelse, så må det vel i enkelte slike saker bli flere enn barneverntjenesten som blir politianmeldt?