Nesten slik var overskriften i en artikkel, Petter Eggen, hadde fått publisert i den 22. juni 2013. Nå er det slik at noen lesere, via andre, gir uttrykk for at de er lei mine artikler om barnevern, men allikevel leses de. Andre, unge som gamle kommer og tar meg i hånda og takker for mitt engasjement i slike saker.
Nå er det ikke bare jeg som skal takkes for at slike saker blir mediaført. Til det skal Troms Folkeblad med sin redaktør Steinulf ha en stor ære. Folkebladet har ikke på lik linje med flesteparten av avisene i landet vegret seg for slike artikler som omhandler kritikk av dem som skal bistå de svakeste i samfunnet.
På bildet som illustrerer artikkelen står det skrevet med store bokstaver utført med en barnehånd: "Jeg vil hjem". Det kunne likegodt ha stått: "Hjelp, jeg vil hjem!" Dette bildet illustrerer i fullt monn hvordan barn har det når dem plasseres i fosterhjem. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det er dessverre slik at det finnes barnevernssaker der det ikke er noen annen utvei en å frata foreldrene foreldreansvaret. Men disse sakene er i fåtall av det som barnevernetaten utfører.
I en vanlig straffesak er du uskyldig til det motsatte er bevist. I barnevernsaker er det motsatt; du er skyldig selv om det motsatte er bevist! Og det er barna som må lide med at de blir frarøvet sitt samvær med sin biologiske familie. Bagateller blir hausa opp og ført til retten, der foreldre blir dømt for vold mot sine barn. En advokat som forsvarte en mor i en barnevernssak sa følgende om en rettsavgjørelse. Om politi og barnevern hadde vært til stede på et gitt tidspunkt, hadde alle foreldre blitt dømt, inklusive de i barnevernet og politiet. Konklusjonen etter et slikt utsagn, er at det sitter en masse mennesker med Pilatus-vaskede hender og dømmer sine medmennesker for det samme som dem selv har utført. Rettsikkerheten er lik null for foreldre og barn når slike saker ikke får ankes til lagmannsretten, enten på grunn av manglende forståelse, eller rettsmidler.
Når Ann Sissel Punsvik i fosterhjemtjenesten i Tromsø trenger 200 (!) fosterhjem i fylket er det noe som er fundamentalt galt. Vi er ikke en gjeng med forvitrede tullinger i dette fylke som ikke kan ta vare på våre egne barn. Med en pris til 40 000 i måneden pr fosterhjem vil dette utgjøre 8 millioner pr måned. Dette beløpet kan ganges med 12 så får vi prisen hva fosterhjemmene koster i Troms per år: 96 millioner!
Det fosterhjemtjenesten i Tromsø og Ann Sissel Punsvik kan gjøre er å foreta en undersøkelse i de hjem der barnevernet har hentet ut barn fra, uten at barnevernet i det hele tatt hadde besøkt hjemmet. Mangler fosterhjemtjenesten adresser, så kan undertegnede være behjelpelig med sånt.
Fantastisk skrivemessig utført - og fy f* til sinnsykdom av voksne folk ,altså.
Gud hjelpe oss ! Er det Mulig at dette er overalt ?
Familie eller ikke - korrekt og sakelig eller ikke - folk har jo ikke sjangs ?
Barna levnes jo ikke en sjangse .. ..
Men så godt skrevet og beskrevet - og ingen i hele landet til unnsetning : hva Er dette for drit !
Personlig trodde jeg i vår sak at jeg var alene i hele Norge om og oppleve galskapen. De ,via samarbeidspartnere i Nav - overtok kommandoen over trygd uten juridisk livlige vedtak et uten dato - et uten grunn : slik at tlf ikke ble opprettholdt, og da jeg var umulig og sette fast verbalt - la de meg inn " for og ha sittet på taket hele natten" et tak jeg til dags dato ikke har satt mine ben på- Der tvangsinnjeserte de meg slik at jeg var dement i over et halvt år -av en sprøyte. Barnet var livredd ,og jeg skjønte ingenting. Etc osv mens de bygget sak og bygget sak og bygget sak.... Nå 10 år etter takepisoden som resulterte i to mnd på isolat (?) ...er det lite igjen ... ære være morfar her - og alle de som stiller - for bare det at Én vet - en som kjenner en - gjør at man kan holde sammen -
Jeg - og mange med meg er totalt alene. ... jeg bare babler ..for det hadde blitt ti ganger så langt om jeg hadde klart og samle meg til og skrive vår sak... Godt og se at det Lar seg gjøre. Politiet sier at min datter har en god sak. Selvom hun ikke orker og tenke på det engang . Vi er jo traumatiserte og ødelagte - Hun hangler seg gjennom for og skaffe seg et liv...jeg ble liggende etter giftsprøytene (som nå er "totalforbudt og importere distrubiere og bruke på mennesker her her i landet" sier advokat i helsedirektoratet til meg :kan tro de var livsfarlige) Jeg som kjempende alenemor er en ikkeperson i rettsystemet ,og har ingen sak ! ..heter det seg ....