Hopp til innhold

2

De aller fleste av oss har trodd at Norge var en stat der rettferdigheten skulle stå i høysetet.
Der styresmakten som fremmer lover og lovendringer sørger for at hver og en av oss nordmenn får en rettferdig behandling. Enten det gjelder straffeutmålinger for utførte forseelser eller lovbrudd. Men så er ikke tilfelle. Mennesker som har utført de mest grusomme handlinger som tenkes kan, får et rettsvern der Norge setter seg selv frem som et glansbilde i rettferdighet for resten av verden. Det siste er Utøya massakrene og dommen mot Brevik.
Som en jente fra Thailand sa: «Har dette skjedd i Thailand så har rettskostnadene vært to THB = en kule» (THB = Thailands myntenhet.)

… fortsett å lese «Virkeligheten begynner, der fatteevnen slutter.»

Brevet er sendt 24.august 2016

Sak: opprettelse av kontrollsystem av barnevern.

Opplysninger som er blitt undertegnede tildelt, er følgende. Alle kommuner kan etablere et kontrollutvalg for kontroll av barnevernet. Dette utvalget er ikke det ordinære kontrollutvalget som er i drift i kommunene i dag. Dette nye kontrollutvalget skal bare ha barnevern som sitt arbeidsfelt. Utvalget skal bestå av fem medlemmer, fem medlemmer som ikke skal være medlem av kommunestyret. Opplysninger som jeg har mottatt er at det er kun én kommune i dette landet som har et slikt utvalg, og det er Stavanger.

… fortsett å lese «Åpent brev til ordfører i Lenvik, Geir Inge Sivertsen.»

  Dagbladet hadde en fyldig reportasje ang Kongo-saken den 25. januar 2014. Fra denne reportasjen får vi se den fortvilelsen som impliserte parter må gjennomgå. Forsvarer av Joshua French er i sin fulle rett når han mener at saken er skandaløs. Selv om mange av oss mener mye om Kongo, er ikke Norges presentasjon, en nasjon verdig, uansett hvilken benevnelse vi velger å bruke.

… fortsett å lese «Kongolesisk Norge?»

Monika saken er en sak som beviselig setter politiets etterforskning i et dårlig lys. Den form for slett arbeid som fremkommer i denne saken er ikke noe som er unikt i dagens politiarbeid. I spesielt barnevernsaker har politiet utført et slett arbeid og politiet fortsetter i samme slendrian stil. Dem som skal danne grunnlaget for rettsikkerheten og som er utdannet ved landets politiskoler legger sin ære i å få dømt flest mulig folk, uansett om det er et justismord eller ikke. Noen og en hver kan lure på om det er noe galt med utdannelsen, eller det er den enkelte politietat som er blitt så fartsblind at de ikke ser skogen for bare trær. Om grunnen er at når det gjelder barn så er det ikke så nøye. Denne gangen ble utfallet en katastrofal etterhistorie for en mor, som måtte finne seg i at politiets konklusjon etter etatens gransking, var at hennes datter i en alder av åtte år hadde tatt sitt eget liv. Det er med stor sikkerhet en kan tro at det var mange som var involvert i denne etterforskningen og som hadde sine tvil i det fremlegget som ble forelagt rettsapparatet. Men for enkelhet skyld ble tausheten nesten en sannhet.

… fortsett å lese «Politiarbeid og offentlige utredelser, en skammens skandale?»

4

Det er helt fantastisk hvordan en nasjon som Norge som sprer om seg med milliarder av kroner ute i verden, for at nasjonen skal fremstå som et glansbilde.  Som et glorifisert verdens lys, samtidig som store deler av befolkningen blir fratatt foreldreretten til sine egne barn. Der offentlige myndigheter får fremme ubegrunnede og udokumenterte påstander om vold, seksuell trakassering, og manglende omsorgsevner.

… fortsett å lese «Et folk med varig svekkede sjelsevner?»