De aller fleste av oss har trodd at Norge var en stat der rettferdigheten skulle stå i høysetet.
Der styresmakten som fremmer lover og lovendringer sørger for at hver og en av oss nordmenn får en rettferdig behandling. Enten det gjelder straffeutmålinger for utførte forseelser eller lovbrudd. Men så er ikke tilfelle. Mennesker som har utført de mest grusomme handlinger som tenkes kan, får et rettsvern der Norge setter seg selv frem som et glansbilde i rettferdighet for resten av verden. Det siste er Utøya massakrene og dommen mot Brevik.
Som en jente fra Thailand sa: «Har dette skjedd i Thailand så har rettskostnadene vært to THB = en kule» (THB = Thailands myntenhet.)
Norge har avsagt en mengde dommer mot det norske folk, på indisier som ikke engang kan fremmes som lovbrudd. Der løgn rett og slett har blitt brukt mot ærlige og redelige borgere. Der borgere blir beskyldt for de mest fornedrende handlinger som tenkes kan. Selv om det beviselig kan dokumenteres at beskyldningene som er fremlagt som "bevis" i tingretten, av mennesker som lar fantasien og usannheter løpe løpsk, så tar ikke retten sitt ansvar, og løgnene får leve videre. Som for eksempel løgner framstilt av en fostermor. Rettsikkerheten i barnevernsaker, er en illusjon.
Etter hvert som offentlige instanser ikke evner å svare på urettferdigheten, og blir påpekt av undertegnede, så blir disse brevene lagt ut på nett. Personer som er offentlig ansatt i barnevern, i Fylkesnemnd, i rettspsykiatri og usannheter som fremmes av fosterforeldre, fortjener ikke noe annet enn å bli vist i full offentlighet.
Det statlige barnevernet har fått en enorm makt og et ufattelig tillitsvotum fra våre politikere, som de ikke greier å ivareta. Alle barnevernsakene er enkeltsaker, og etter hvert er det blitt tusenvis av dem. Fylkesmannen har som oppgave å påse at barneverntjenesten utfører sitt arbeid etter lover og retningslinjer som er fastsatt i lov om barneverntjenesten.
Atter en gang må jeg vise til verstingen i avvik/lovbrudd i dette landet, nemlig barneverntjenesten i Lenvik kommune. Hele 95 prosent avvik/lovbrudd er blitt avdekket av Fylkesmannen i Troms. Når barneverntjenesten har forbrutt seg mot uskyldige mennesker (barn og foreldre) med å hente ut barn etter en innkommet bekymringsmelding som ikke er og blir undersøkt, og dette er en fatal feil. Barneverntjenesten vil ikke på noe som helst vis innrømme feil. Når foreldre og familie protesterer på slike overgrep, reagerer barneverntjenesten med å skjerme barnet fra foreldre og biologisk familie.
Når ingen beskyldninger kan bevises, men er grunnlag for et akuttvedtak, så settes psykiatrien inn som et redskap. Psykiatriske diagnoser blir effektive i ubehagelige saker. Psykiatrien med sine grunnløse diagnoser er dermed med på å frarøve barn sin biologiske familie og identitet. Dette er ikke bare et justismord, det er i høyeste grad også ett åndelig mord.
Advokat Stueland sier noe om paragraf 4-16 i barnevernsloven.
Dette er en paragraf i barnevernloven som sier noe om paragrafen og lovens intensjoner. En paragraf i barnevernloven skal være førende for alle som er underlagt loven. Hvem er så underlagt loven? Jo det er barneverntjenesten, Fylkesnemnda, tingretten, høyesteretten, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. Disse instanser er pliktig til i alle ting, alle vedtak, alle dommer, til å følge barnevernlovens alle ti kapitler.
§ 4-16. Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølging av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barn og foreldre. Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler i mot det, legge til rette for samvær med søsken. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldre med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.
Utover dette viser Stueland til paragraf 4-21 som omhandler tilbakeføring. En paragraf som kan misbrukes mot paragraf 4-16. Stueland sier dette er to paragrafer der den ene paragrafen kan slå i hjel den andre.
Det er fremmet utallige ganger at galskapen med barneverntjenestens utvikling er at de har fått tildelt en enorm makt som ingen skal kunne kontrollere. Det vil si at denne påstanden ikke er helt riktig. Som regel kommer Fylkesnemndavgjørelser til tingretten og i særdeles lite omfang kommer dem til lagmannsretten. Når så disse rettsakene går for lukkede dører og taushetsplikten blir pålagt administrator og meddommere, så er en slik dom et ukjent kapittel for verden utenfor rettsalen. I en mengde slike saker koker grunnlaget til akuttvedtaket ned til ubetydeligheter som ikke gir grunnlag til omsorgsovertakelse. Men det er da det blir kjekt å bruke samme taktikken som ble brukt i gamle Sovjet, da KGB fikk herje med mennesker som opponerte mot systemet. Det er nevnt før: Psykiatrisk diagnostisering av foreldre og barn blir et ugjennomtrengelig skjold. Et skjold som retten ikke legger tilstrekkelig med makt bak for å trenge igjennom.
Barnevernsaker består bare av enkeltsaker og når våre politikere ikke kan gripe inn i enkeltsaker blir sammenligningen med gamle Sovjet og KGB et nærliggende faktum. I stort monn har media tidligere hatt en vegring for å skrive om barnevernsaker, dette grunnet manglende innsikt, offentligheten, politi og barnevernetaten henviser til taushetsplikt. Om den andre part (foreldrene) ønsker å få saken belyst i full offentlighet blir de beskyldt for brudd på taushetsplikt, bare ved å identifisere seg selv, noe som helt sikkert får følger for samværene med barnet.
Nå er heldigvis den digitale media blitt verdenomspennende, og krever ikke redaksjonell godkjennelse. Av den grunn er undertegnede rapportert til datatilsynet for at usannheter er blitt fremmet i en sak. Om påstandene om løgn ikke var riktig så har nok jeg som blogger blitt politianmeldt for uriktige påstander.
Men så er ikke tilfelle og da bruker barneverntjenestens advokaten et kjent KGB triks for å stenge offentligheten ute fra det som foregår i det lukkede rom. Når samme advokaten påstår at det er barnet som er blitt oppmerksom på bloggen, så medfører det ikke riktighet. Det er fosterforeldrene som har gjort barnet oppmerksom på dette digitale fora. Når fostermor forteller at barnet har lest denne blogg tre til fire gang, synes jeg det er bra. Det er kun dette som er den eneste kontakten barnet har med biologisk familie. Hele brevet som ble sendt til Fylkesnemnda er blitt lagt som grunnlag til datatilsynet, samt kommentaren som Tove Øyord ga dette brevet. Som barneverntjenestens advokat burde heller advokatfirma Ulf E. Hansen se på den kritikken som rettes mot barneverntjenestens behandling av denne saken. Når en advokat får sitt embede tildelt så avlegger advokaten en ed, der de skal påse at rettferdighet skal skje. Når det ikke gis andre muligheter for at et barn skal bli gjort oppmerksom på at det er en stor biologisk familie med foreldre og søsken, samt tanter og onkler, søskenbarn, besteforeldre og oldemødre som ønsker at det barnet som er høyt elsket, i det minste skal få ha kontakt med sine. Hvem er det som kan påvirke et barn til å ikke ha kontakt med foreldre og familie, når familien blir utestengt?
Advokat Hansen sier ingenting i sitt brev til datatilsynet at barnets far har fått offentlig oppreisning for de beskyldningene han ble urettmessig utsatt for. Hansen sier heller ikke at barnet ble undersøkt av barnelege allerede dagen etter at hun og broren var tatt ut av hjemmet om natta og at ingenting galt ble konstatert. Advokat Hansen sier heller ingenting om at politiet tok beslag i store deler av hjemmets eiendeler, slik som datamaskin, telefoner, fotoapparat, bilder og filmer, samt sengetøy og undertøy til barn og voksne. Hansen sier heller ingenting om at da første rettssak ble avviklet så var ikke politiet ferdig med gjennomgang av det beslaglagte utstyret som ble tatt fra hjemmet, 18 måneder etter at barna var tatt ut. Hansen sier heller ingenting om at i alt dette utstyret så fant etterforskerne ingenting som kunne fremmes som bevis i forhold til den bekymringsmeldingen som ble brukt for å igangsette et akuttvedtak.
Samme advokat Hansen sier heller ingenting om det lydopptaket som ble fremmet for retten og den usanne rapporten som fostermor skrev i etterkant. Advokat Hansen sier heller ingenting om rapportene fra talsperson Svein Arild Vis, der jenta har vært benektende i at det har foregått noe utilbørlig i hjemmet. Samt at fostermor fremmet barnets ønske i Fylkesnemnda i mai, juni 2012 om at hun måtte si til dommeren at det ikke hadde skjedd noe galt i heimen. Hansen sier heller ikke noe om de positive rapportene som tilsynsfører Ann Britt Nygård skrev etter at hun hadde utført tilsyn under samværene. Det nevnes ikke at barna rømte fra beredskapshjemmet for å gå den lange veien hjem. Det sies heller ingen ting om at Senja tingrett økte samværene fra Fylkesnemndas avgjørelse på tre timer seks gang i året, til seks timer seks gang i året. Dette etter barnas ønske om mer samvær.
Det var først etter at advokat Ulf E. Hansen meddelte saksbehandler Hanne Hansen ved Lenvik barneverntjeneste at det skulle ikke noen inn i denne saken uten at barneverntjenesten hadde kontroll på vedkommende, at barnet først ikke ville treffe besteforeldrene, deretter søsken og nå foreldrene. Hvem er det som har hatt muligheter til å påvirke barnet til en slik avgjørelse?
Det kan ikke være foreldrene, de har ikke sett barnet på over to år, ikke får de ringe. Skriver de, så kommer det aldri noe svar. Er dette Norge anno 2016?
La dette være et svar til barnet om at hun er høyt elsket og dypt savnet av alle i familien.
Arnulf Øverland er en av våre store diktere og under siste krig skrev han et bevinget dikt, som jeg tillater meg å fremme sjette, niende og tiende vers av, som en avrunding av denne sekvensen.
DU SKAL IKKE SOVE.
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke menneskene være.
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror , du har enda meget å lære.
Du må ikke sitte så trygt i ditt hjem og si:
Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke så inderlig vel tåle den
urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme;
Du har ikke lov til å gå der og glemme.
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør:
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo.
Dessverre har du så ekstremt rett i alt du skriver.
Jeg gremmes over det offentlige, godt skrevet Ole og håper bare til slutt at du klarer å seire over galskapen. Det kreves et utrolig mot og styrke til å tale Roma midt i mot, og du er en av få. Rettferdighet og ærlighet står du for, det kan ingen ta fra deg. Tenk at det er så få som støtter opp, men dere har i hvertfall min fulle støtte.