Rådmann Margrethe Hagerupsen har tydeligvis lært seg et nytt ord. Alle som stiller spørsmål ved eller om den pågående saken, er tendensiøse. Men det som virkelig er tendensiøst, er jo rådmannens uttalelser, opptreden og fremferd, gjennom flere år!
Det som faktisk er tilfelle er at rådmann Hagerupsen nå er på tur å få smake egen medisin. Tross alt så har rådmannen hatt et overordnet ansvar for alle underliggende etater, om at lover og regler skal bli fulgt. Det er jo i og for seg vel og bra at kommunen skal ha et institusjonstilbud for rusavhengige, men
institusjonen som blir brukt er ikke noe «hva som helst».
Rådmannens sønn er, eller i det minste var involvert i dette foretaket. Ikke nok med det, det var en foretak som hadde som formål å drive med fotografering.
På tre og et halvt år er kommunebudsjettet belastet med 15 millioner til dette foretaket. Når slike kontrakter attpå til tildeles nære familiemedlemmer til kommunens øverste ledelse, er det særdeles viktig at; «føre var» prinsippet blir satt i høysetet. Selv om rådmannen sier at dette er en sak hun ikke har hatt noen befatning med, så er det sikkert mange som er undrende til, når hun sier at hun ikke visste.
Når vi vet at Lenvik kommune i deler av denne tiden var under administrasjon av Fylkesmannen, grunnet manglende økonomistyring av forvalterne, som blant annet rådmannen har hovedansvaret for, gjør ikke det saken noe bedre. La ikke dette komme som noen bombe: Det er helt naturlig at kommunens innbyggere stiller kritiske spørsmål til hvordan skattepenger blir forvaltet.
For rådmannens medarbeidere, som etter Hagerupsens eget utsagn, har håndtert denne saken, er det særdeles viktig at blant annet retningslinjene i kommunens tilsynregler blir overholdt.
Så var det da denne eiendommen i Tranøy kommune som i utgangspunktet er en bolig, eid av rådmannens sønn, og som plutselig fikk en "privat" bruksendring til institusjon for sterkt rusavhengige. Problemet var bare det at; når Tranøy kommune oppdaget at det «privat» var gjort en bruksendring, krevde de at det ble sendt inn en søknad om bruksendring, men som aldri ble besvart av Lenvik Kommune.
I denne saken så møter rådmann Hagerupsen seg selv i døra, i flere sammenhenger. Hun retter kritikk mot media, før det foreligger en en utsagn fra kontrollutvalget om saken har sin berettigelse eller ikke.
Jeg skal ikke nevne navn denne gangen, men en av rådmannens nærmeste underordnede, satte i gang et akuttvedtak mot en familie, uten å utføre lovpålagte forundersøkelser. På særdeles bestialsk vis, og med politieskorte, ble en familiefar arrestert, to barn ble vekket og revet bort i fra familien uten lov og rett, mitt på natta. Etter de scener som utspant seg er vanskelig å forstå at dette ble satt i gang av mennesker som skal påse at barnets beste blir ivaretatt.
Faktisk er tragedien slik for familien, at det kan ei forklares, det må kun erfares.
Margrethe Hagerupsen, som rådmann er det bare for peanøtter å regne det som du nå utsettes for, sammenlignet med de grove lovbrudd som Lenvik kommunes barneverntjeneste utførte mot en intetanende barnefamilie. Og hva har skjedd? Lovbruddene har blitt belønnet med en overdøvende taushet, blant annet fra nettopp; rådmannen i Lenvik.
Lenvik kommune har med sin fremferd vært en medvirkende årsak til at ett barn har mistet nesten tre år av sin barndom i lag med biologisk familie. Men det er ikke det verste, et annet barn har mistet sin barndom og tilhørighet med biologisk familie, fra barnet var sju år og til barnet som ungdom nå skal stå som konfirmant.
Lenvik kommune med barneverntjenesten og kommunens ledelse, administrativt og politisk, har tillatt med sin unnfallenhet at det er blitt bygd opp en mur rundt dette barnet, for å hindre at offentlige feilgrep skal bli avdekket. Det foregår en manipulering og en hjernevasking av det som nå er en ungdom, som det mangler sidestykke av. En tapt biologisk barndom kommer aldri tilbake, den verdien kan heller ikke fullgodt erstattes med penger.
Så Margrethe, slutt å syt, å ta til deg at du ikke er et godt eksempel for demokratiske verdier eller åpenhet.
