Gjøkungen!

Vi alle kjenner til gjøken. Den har en egen evne til å skyve inn sine egne egg i andre fuglers rede.  Så hvor kommer sammenligningen inn, la oss ta en oppsummering:

Øystein Sivertsen hadde permisjon som rådmann i Lenvik kommune fra 1. mars 2004 til 1. mai 2005, da han deltok i et prosjekt om fremtidens kommunestruktur. Da Sivertsen ble innvilget permisjon fra rådmannstillingen, ble Margrethe Hagerupsen konstituert som rådmann. Da Sivertsen i mai 2005, skulle tilbake i jobb, etter endt permisjon, ville ikke Hagerupsen vike sete. Det vil sikkert være mer riktig å si at for daværende ordfører, Arne Bergland, og noen andre ettergivende politikere, var det mer «ønskelig» med Hagerupsen som rådmann.

Problemet var bare det, at det var Sivertsen som offisielt var kommunens rådmann. Det var ingen forslag for at Sivertsen skulle avskjediges eller fjernes fra sin stilling. Hagerupsen derimot, hadde blitt så varm i rådmannstolen, at hun mente hun var den «rette» rådmannen. Dessuten var jo rådmannstolen mer behagelig enn det å være utvalgsleder. Når hun endatil fikk aksept fra politiske støttespillere, var nok en politisk hestehandel gjennomført.

Øystein Sivertsen måtte «fratre» rådmannstolen, og havnet inn på et kontor med vesentlig andre oppdrag enn det som egentlig var hans primæroppgave, nemlig å være rådmann. Gjøkungen Margrethe og hennes støttespillere hadde ingen moralske skrupler.
I flere måneder, eller kan hende i et helt år, hadde Lenvik kommune råd til å lønne to rådmenn. Etter ca et år, flyttet Sivertsen fra Lenvik og tiltrådte en annen stilling i en annen nord-norsk by, der hans kompetanse ble ivaretatt.
Nå var det ikke bare rådmannstillingen som det har vært intern strid om med rådmann Hagerupsen i hovedrollen.

I sitt rådmannsvelde, har Hagerupsen vært omstridt i mange tilfeller. Hun har en fantastisk evne til å få ansatt kommunale utvalgsledere fra egen bekjentskapskrets og familie. En skulle tro at når det lyses ut stillinger som utvalgsledere og kommunalsjefer, så skulle det finnes søkere fra andre plasser enn Senja som er kvalifisert.

Bente Johnsen Karlsen, har familiebånd til rådmannen. Hun ble ansatt som virksomhetsleder i barneverntjenesten. Etter en mengde avisskriveri om barneverntjenestens framferd, og etter at fylkesmannen i 2012 foretok et tilsyn, ble det avdekket rundt 70 avvik. Da valgte Bente J. Karlsen å fratre sin stilling som leder for barneverntjenesten. Bing Karlsen, hennes ektemann, var også ansatt i barneverntjenesten, som saksbehandler. Han forlot også sin stilling.
Da ekteparet Karlsen forlot barneverntjenesten, ble det «oppfunnet» to nye stillinger i sentraladministrasjonen i Lenvik. Den ene med benevnelsen: «Personal- og utviklingssjef», og den andre: «Rådgiver» til Personal- og utviklingssjefen. Senere fikk denne stillingen tittelen: «Prosjektstilling for en bedre kommune», en 50% stilling.
Men plutselig, så er ekteparet Karlsen på flyttefot. De solgte boligen på Senja og flyttet sør i landet. Hva som var årsaken til denne manøveren, vites ikke. Men de prøvde seg på en eller annen jobb som dem neppe ble fornøyd med, eller om det var andre som ikke var fornøyd med utførelsen vites ikke.

Folkebladets, Stian Jakobsen hadde en redegjørelse på avisens debattside den 14. mars 2015, der han kommenterer:
Ny kommunalsjef. Tirsdag ble det offentlig kjent at Lenvik kommune har tilsett ny kommunalsjef gjennom intern utlysning. Rådmann Margrethe Hagerupsen mener at ansettelsen av Bente J. Karlsen, tidligere personal- og utviklingssjef i kommunen, er uproblematisk og fult lovlig. I februar holdt kommunen fem av syv søkere til næringssjefstillingen hemmelig. Folkebladet har klaget avgjørelsen inn for fylkesmannen.

Nå var det ikke bare Folkebladet som reagerte på ansettelsen. Leder i Lenvik Venstre, Jasmin Agovic-Nordaas, fremmet noen ytringer i Folkebladet den 12. mars 2015, at ansettelse av ny kommunalsjef i kommunen kan føre til konspirasjonsteorier.

Ansettelsen av nåværende leder for barneverntjenesten, Inger Slettum Olsen, kan man vel også kalle kontroversiell. Olsen har ingen utdannelse innenfor barnevern, men har utdannelse innen økonomi og offentlig administrasjon.
Det er kanskje i tråd med kommunens fremtreden i flere barnevernssaker, der foreldre er en salderingspost.
Resultatet lot heller ikke vente lenge på seg. Da Fylkesmannen utførte tilsyn med barneverntjenesten i Lenvik i 2016, ble det vist til avvik på hele 95 prosent! Mon tro om det er norgesrekord.
Man kan jo stille seg undrende til at det på nytt er en dame fra Senja som får en ledende stilling i Lenvik kommune, der kvalifikasjonskravene er hoppet over som oksen over grinda. En skulle jo kunne formode at det ville være søkere fra hele landet som var kvalifisert til oppgaven, og som hadde søkt. Om så ikke var tilfelle, så burde stillingen ha vært utlyst på nytt.

Barnevernet er et særdeles kompleks fagfelt som bygger på kunnskap fra juss, filosofi, medisin, psykologi, pedagogikk, antropologi, sosiologi, samfunnskunnskap, statsvitenskap og sosialt arbeid. Men her er økonomi og offentlig forvaltning stikkord i en avgjørelse. Kan det også være en slags rekord? Kan vi se en sammenheng mellom kravene som ikke ble innfridd og at avvikene når katastrofale høyder?
Når det er sagt, eller rettere sagt spurt, så er det også andre kommunetopper, både innenfor administrasjon og politisk ledelse som har utført et degraderende arbeid.

Når det stormer rundt rådmann Margrethe Hagerupsen nå, så har det med at Kontrollutvalget og kommunerevisjonen i Lenvik gransker en kontrakt gitt selskapet Visit Senja AS (tidligere Slåttebakken Helse og Anders Hanssen photography) mer enn 15 millioner kroner på 3,5 år skriver Kommunal Rapport.

I september 2013 sendte rådmannens stab ved innkjøpssjefen et brev til fem firmaer og ber om tilbud på heldøgns botilbud for en ung mann. Den unge mannen har rusproblemer og flere alvorlige diagnoser, i følge brevet. Kontrakten er kortvarig; kun frem til nyttår.

I kampen mot store tunge aktører innen rusomsorgen, vinner det lokale selskapet Slottebakken Helse det kortvarige tilbudet.

Rådmannens stab inngikk kontrakten og sto for forlengelsen. Rådmannens sønn har vært involvert i virksomheten. Selskapet har ikke hatt tilsyn, til tross for at det i følge kommunens rutiner skal føres tilsyn med private helse- og omsorgforetak to ganger i året. Kan det være gjentjenester involvert her, eller er alt en ren tilfeldighet som skjebnens ironi?

Når et selskap som har foto som hovedgeskjeft kan hente ut 15 millioner fra en slunken kommunekasse, der kommunen i deler av perioden er på Robeklista. Det er lett å forstå at konspirasjonsteoriene henger løst, når selskapets eneeier er sønn til rådmannen, Margrethe Hagerupsen. Den økonomiske styringen som har vært praktisert i Lenvik, er nedskjæringer, fjerning av tilbud til innbyggerne, økt skattebyrde i form av innføring av eiendomsavgift. Likevel har det blitt funnet rom for å bevilge lederlønningene til sentraladministrasjon og til ordføreren.

I Folkebladet den 25. april, er det å lese at ordføreren inviterer til drodlemøte(!) om rådmann. Saken handler om rådmannens åremålsstilling som utløper og at det er behov for en stilling som rådmann inntil prosessen med kommunesammenslåing er avviklet sånn cirka i 2019. Ordføreren fremmer flere forslag for å sikre en rådmannstilling i Lenvik i 2018 og 2019. Det ene alternativet er å forlenge åremålsstillingen med nåværende rådmann med to år. Alternativet er at en av kommunens to kommunalsjefer, Rune Holm eller, Bente J. Karlsen trer inn i stillinga som rådmann.
Det kan neppe feies under en stol at det over år har foregått utstrakte «vennskapelig» ansettelser i sentraladministrasjon i Lenvik. Når vi ser at flere i rådmannens stab har vært involvert i saken som omhandler rådmannens sønn og de 15 millionene som dette enmannsforetaket har belastet skattebetalerne i Lenvik med, bør kommunen sende en forespørsel til viltnemnda om de kan komme å fjerne alle gjøkungene i sentraladministrasjonen.

Del på:

Facebook

Twitter