En sak som har versert i media i snart ett år, der den mistenkte fikk navnet samfunnstopp.
En sak som har versert i media i snart ett år, der den mistenkte fikk navnet samfunnstopp.
Svein Ludvigsen, en mannens rette navn. Tidligere statsråd og Fylkesmann.
En mann som har fått St. Olavs orden i 2005 for utført tjeneste for fedreland og menneskehet. En samfunnstopp som nå er tiltalt for seksuelle forbrytelser.
«Det er ingen som er så små at Fylkesmannen ikke ser dem»
Mer som én gang har jeg henvendt meg til Fylkesmann Svein Ludvigsen i barnevernsaker. Svein Ludvigsen slo seg på brystet en gang å sa: «Det er ingen som er så små at Fylkesmannen ikke ser dem.» Denne uttalelsen skapte håp for mange familier der søsken og foreldre var blitt splittet på grunn av barneverntjenestens nazistiske fremferd. Både barneverntjenesten og politi har en lemfeldig holdning til paragraf 4-3 i barnevernloven, nemlig å utføre lovpålagte forundersøkelser. Det er tvilsomt at det er noen som aner hvilken overmakt som foreldre må kjempe imot i barnevernsaker, før de selv er mitt oppi elendigheten. Det barneverntjenesten flyter på er at foreldrene er i sjokk og tar en skruppelløs advokat som ikke engasjerer seg nevneverdig i saken. Når saken da tapes i fylkesnemnda, er saken dessverre som regel helt tapt. Tingretten fungerer som et sandpåstrøer organ, selv om foreldreparten fremlegger bevis om det er fremmet løgn i saksdokumentene, så bryr ikke retten seg om dette.
Gjengangeren
Forsvarer til tidligere fiskeriminister og Fylkesmann Svein Ludvigsen, er Ulf Egil Hansen. En gjenganger i barnevernsaker. Ikke for at han har vært dyktig til å forsvare barnets beste, eller barnets rettigheter, men for at Hansen som advokat alltid har forsvart samfunnstopper. Når jeg mener samfunnstopper så inkluderer det barneverntjenesten og politi. Barnevernslederen har uinnskrenket makt i sin kommune, eller de kommunene han eller hun råder over. En barnevernsleder kan beordre politi til å bistå i aksjoner der barneverntjenesten bryter loven. Politiet som etterforsker slike saker, etterforsker selvfølgelig ikke sine lovbrudd som dem i samarbeid med barneverntjenesten har utført.
Habilitet, et fremmedord?
Det er politiet som utfører dommeravhørene, noen og enhver kan lure på om etaten evner å forstå hva ordet habilitet har for betydning. Det var sikkert ikke for ingenting at lensmann Arnold Nilsen i Lenvik, og politijurist Lygre fra samme enhet ba om et nytt dommeravhør, da det første dommeravhøret ikke bar frukt slik som barnevern og politi ønsket. Nå skal jeg ikke påstå at dommeravhør nummer 2 var et tredjegradsforhør med fysiske og psykiske ingredienser, men det siste dommeravhøret lignet mer på en light variant, der psykisk terror med ledende og gjentatte spørsmål ble fremmet på samleband, uten at sjuåringen fikk anledning til å forklare seg.
Lover på ære og samvittighet at rettferd skal skje
Når advokater trer inn i sitt embete, så gir advokatene en ed, nesten på lik linje som et rettsvitne, advokatene lover på ære og samvittighet at rettferd skal skje. Advokat Ulf Egil Hansen visste at barnevernsleder i Lenvik, Bente Johnsen Karlsen hadde brutt paragraf 4-3, da hun beordret lensmannen i Lenvik å gripe inn i en heim, der barna sov sin søteste nattesøvn. Loven sier at der det er fare for barnets liv og helse, skal det skal brukes akuttvedtak. Både politi og barneverntjenesten som ankom hjemmet må nærmest ha vært i psykose når de klarte å oppfatte at barnas liv og helse var i fare. Alt dette visste Ulf Egil Hansen. Han visste også at jenta hadde gjennomgått en rettsmedisinsk undersøkelse der det ble klart at jenta ikke var påført seksuelle krenkelser. Det samme var det med rapportene som barnets talsperson Svein Arild Vis fremmet i saken, hele tre rapporter pluss et notat fra jenta, der hun sa at det ikke hadde skjedd noe galt i hjemmet. Det advokat Ulf Egil Hansen forsvarte var samfunnstopper som hadde utført overgrep mot barn, mens barnets rettigheter og barnet beste ble ofret.
Ulf Egil Hansen visste også om rapporten som fostermor skrev til barneverntjenesten i Lenvik. En rapport som omhandlet en samtale med barnets far, der fostermor fremmet grove beskyldninger om barnets far. Det hun ikke visste var at barnets far hadde lydopptak av samtalen, og la det frem. Dette brydde ikke Ulf Egil Hansen seg om og det gjorde ikke Senja tingrett heller.
Prioritert etterforskning, når?
Nå har det fra Riks- og Statsadvokatembetet blitt bestemt at barnevernsaker skal prioriteres når det gjelder etterforskning, med det for øyet at barn skal kunne flyttes tilbake til sine foreldre så snart som mulig, om etterforskningen viser at grunnlaget for at barnet ble tatt fra hjemmet, ikke medfører riktighet. Advokat Ulf Egil Hansen satt stille i båten da politiet trenerte etterforskningen. Etter at den rettsmedisinske undersøkelsen viste seg å være negativ, så viste politiet uforskammet liten interesse for å prioritere saken. Store deler av familiens eie var beslaglagt, slik som sengklær og underklær til barn og voksne og en mengde med teknisk utstyr, deriblant bilder og filmer. Politiet brukte over 18 måneder på etterforskningen, og var faktisk ikke ferdig med undersøkelsene da sorenskriver Olsen ved Senja tingrett dømte barna til at deres barne- og ungdomstid skal leves i fosterhjem.
Misbruk av paragrafer
Den omtalte barnevernsaken hadde sin tilblivelse natt til 16. oktober i 2009. Da saken på nytt kom opp siste gang for fylkesnemnda i Troms, våren 2012, misbrukte advokat Ulf Egil Hansen, paragraf 4-21, som omhandler oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. En paragraf som også sier at om barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, og etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Denne paragrafen misbrukte advokat Ulf Egil Hansen for å få fylkesnemnda til å videreføre vedtaket om en fortsatt omsorgsovertakelse. At fostermor i samme nemnd hadde blitt bedt om, av barnet å fortelle til fylkesnemndsleder, at det ikke hadde skjedd noe galt i hjemmet, var tydeligvis uvesentligheter for fylkesnemnda og advokat Ulf Egil Hansen. Avgjørelsen om at barnet ikke fikk komme hjem var jo selvfølgelig en seier barneverntjenesten og advokat Ulf Egil Hansen. Hans indirekte forsvar av samfunnstopper, slik som barnevernsleder Bente Johnsen Karlsen, og ikke minst lederen for politietaten i Lenvik, Arnold Nilsen, med fler, er under enhver kritikk.
Til slutt er det bare å gratulere tidligere fiskeriminister og Fylkesmann, Svein Ludvigsen med valg av forsvarsadvokat, men det er ikke sikkert det døyver Ludvigsens samvittighet.
