Dette er ikke eventyret om senjatrollet…

Om man ikke visste bedre, kunne man mistenke at det som står i bloggen er et særdeles dårlig eventyr. Men når sant skal sies, så overgår virkeligheta enhver folkelig historiefortelling.

Dagens Norge er et sammensurium av lovovertredelser og straffeutmålinger, der vi som borgere stiller oss hodestups spørrende til om dette virkelig er realiteten. Selv #metoo -kampanjen, i Norge vel og merke, ble mer enn kamp om taburetter, enn om forholdene rundt makt og seksuell trakassering. Det så i hvert fall slik ut, og det kan ikke karakteriseres som noe annet enn en fullkommen skandale.

Jeg har flere ganger skrevet om statens og kommunenes, da spesielt Lenvik kommunes, uhyrlige lovbrudd innenfor barneverntjenesten. For de fleste er overtrampene totalt uforståelig, og de fleste stiller spørsmål om det er slik det skal foregå i et sivilisert samfunn. Sannheten er at det er klare paralleller som viser at begjæret for posisjoner, makt og penger fører til utnyttelse av samfunnets goder og der samfunnets posisjoner og midler blir fordelt mellom bekjentskaper, venner og familiemedlemmer i offentlige etater. For ikke å snakke om rettsvesenet, som beskytter makthavernes groteske lovbrudd, mot enkeltindivider og familier, gang på gang.

Om det hadde vært gjort en landsomfattende undersøkelse om kommunal korrupsjon, er jeg skråsikker på at Lenvik kommune ville ha vært en ener på dette området.  I alt for lang tid har kommunen blitt styrt av maktsyke mennesker som ikke har skydd noe som helst middel for å sikre seg taburetter, personlige fordeler, dertil lønnskompensasjon, for seg og sine.

Margrethe Hagerupsen ble konstituert rådmann i 2004, og ville ikke vike sete da sittende rådmann kom tilbake fra permisjon i 2005. På slueste måte greide hun å skape en allianse for å presse ut sittende rådmann.  Nå er ikke dette det eneste «mesterstykket» som Hagerupsen har greid å utføre.
Ansettelser av nøkkelpersoner med manglende kompetanse i ledende stillinger, og konsekvensene uteble heller ikke, verken for kommunens økonomi eller kommunenes innbyggere.

Bente J. Karlsen ble ansatt som barnevernsleder cirka 2003, og hennes mann som saksbehandler ble ansatt cirka 2009. Da kommunalsjefen fikk fylkesmannens kritiske rapport i 2012, om alle lovbrudd som var begått i barnevernet, forlot Bente J. Karlsen den skakkjørte barnevernetaten, som daglig leder og Bing som saksbehandler.
Men fikk det noen konsekvenser? Joda. Belønningen(!) ble at begge ble tildelt nyopprettede stillinger i sentraladministrasjonen. Hun som personal- og utviklingssjef, og han som personlig rådgiver til personal- og utviklingssjefen. La meg nok en gang påminne om at dette er et ektepar! Er det noen som ser tegninga? Ingen kan benekte at ikke daværende rådmann Hagerupsen var en medvirkende årsak til at disse stillingene ble etablert.

Daværende kommunalsjef var ei kvinne med bein i nesa, og personal- og utviklingssjefen møtte en del motstand, internt.
Da stillingen som kommunalsjef ble utlyst, så tar jeg en kvalifisert gjetning på at daværende personal- og utviklingssjef, Bente J. Karlsen, søkte på jobben. Men den fikk hun ikke. Hvorfor det? Det ville kanskje ha blitt stilt spørsmål om hun hadde fått jobben, og man kan jo tenke seg at renkespillet til Hagerupsen og co, ville ha møtt mye hårdere motstand og en slutt.

Fornærmelsen over å ikke få jobben, ble nok så stor at ekteparet Johnsen Karlsen sluttet i sine nytildelte stillinger, mest sannsynlig på grunn av interne stridigheter. Er ikke det en plausibel grunn? I hvert fall forlot ekteparet Johnsen Karlsen alt bak seg og flyttet til det sentrale østlandet.

I 2015, da daværende kommunalsjef ikke så det likt å fortsette i stillingen, uvisst av hvilken årsak, (er det noen som vet?) ble Bente J. Karlsen «headhuntet» som det så flott heter, og ansatt som kommunalsjef, av forhenværende rådmann Hagerupsen.
Etter Bentes tiltredelse som kommunalsjef, ble det forandringer i systemet. En mangeårig helsesjef og innkjøpssjefen i kommunen ble i prinsippet presset ut. De forlot sine stillinger med langtidssykemeldinger.
2017 skjer det igjen, nok en stilling blir funnet opp. Ruskonsulent. Og ansettelsen går til: Bing Karlsen. Bare for å ha det sagt tildelingene av disse stilingene var ikke avklart i politiske forum.

Du kan forresten lese mer om dette i mitt innlegg fra den 8. januar.

Et av den forhenværende rådmannens siste utspill er at enkelte ansatte i kommunen (les: kjente og kjære,) har rett på en retrettstilling innenfor kommunen. Vitterlig var familien Johnsen Karlsen sluttet i Lenvik og flyttet til Oslo. Og da Bing var ansatt i kommunen het stillingen hans: «Prosjektstilling for en bedre kommune», og var en 50% stilling.
En prosjektstilling (les: midlertidig,) er en ansettelse i et prosjekt/prosjektering, der ansettelsen avsluttes når prosjektet opphører eller avsluttes. Så hvilken rett har han til en retrettstilling? Det bør kommunens ledelse snarest svare på, før bordet fanger.

Nå er det ikke bare spørsmål om en retrettstilling. Rådmann Margrethe Hagerupsen ble etter noen år som rådmann tildelt en åremålsstilling som rådmann, med tilhørende lønnskompensasjon. Begrunnelsen for det var: Om ikke åremålskontrakten ble forlenget/fornyet etter fem år, så ville Hagerupsen risikere å stå uten arbeid. Hørt på maken?
I tillegg er det mange med meg som stille følgende spørsmål:
Margrethe Hagerupsen sa opp sin stilling som rådmann i Lenvik kommune før åremålsstillingen var ute, har Hagerupsen da krav på en retrettstilling i samme lønnsjikt som rådmann? Og hva med lønnskompensasjonen som åremålsstillingen innebar? Skal denne betales tilbake? Eller er kommunens befolkning nok en gang lurt opp i stry av en særdeles dyktig kommunemafia?

Forhenværende rådmann, Margrethe Hagerupsen, har hatt en egen evne til å sikre seg og sine lukrative avtaler med Lenvik kommune. Rådmannens sønn var medeier i et firma som hadde
foto som geskjeft. Fotofirmaet ble tildelt en kortsiktig kontrakt av kommunen for å ta omsorgen for en rusavhengig person. Kontrakten skulle være kortvarig, cirka tre måneder. Kontrakten ble ikke fornyet da den utløp, men hold deg fast! Den bare fortsatte i hele tre og et halvt år.

I følge interne lekkasjer i kommunen, skulle tidligere rådmann Margrethe Hagerupsen blitt rasende da helsesjef og innkjøpssjef fremmet krav om at kontrakten som sønnen til rådmannen var sterkt innblandet i, måtte behandles av en settekommune. Og det med en soleklar begrunnelse om inhabilitet.
Kommunalsjef Bente J. Karlsen nappet dokumentene fra innkjøpssjefens hånd og meddelte at denne saken skulle sentraladministrasjonens ledelse ta seg av. Dette forsøket med å få bukt med den korrupsjonen, eller for å si det mildt: den familiære ukulturen, fikk konsekvenser for varslerne. Ingen av de to er lenger å finne på rådhuset i dag.

I kommunens statutter heter det at slike foretak skal ha et kommunalt tilsyn to ganger pr år. Det ble heller ikke utført. Det morsomme, om man kan tillate seg å si noe slikt, er at Lenvik kommune var under fylkesmannens administrasjon, grunnet manglende økonomisk styring, samtidig som kommunen belastes for hele 15 millioner!, fra et fotofirma!

Men vent, det kommer mer:

Nå har tidligere rådmann Hagerupsen påstått at hun ikke kjente til denne lukrative kontrakten som ble inngått med Lenvik kommune og hennes sønn, og som tappet kommunen for gigantiske summer.  Men la meg bruke Hagerupsens egen metode for å svare på det: Utsagn fra henne er både lite troverdig og særdeles tendensiøst!

En annen ting som setter Hagerupsens påstander i et særdeles dårlig lys, når hun benektet kjennskap til kontrakten mellom hennes sønn og Lenvik kommune, er at Hagerupsen fikk utført bruksendring på sin fritidsbolig i Gryllefjord. GNR/BNR 22 / 189 i Torsken kommune. Vedtaket er datert den 24.08.2016. Tiltaket gjelder bruksendring fra bolighus til bolig med døgntilbud.
Er ikke det i samme geskjeft som sønnens firma? Det er nærliggende å stille minst!, 3 spørsmål i forbindelse med søknaden og tildelingen om bruksendring:
1. Ønsket Margrethe Hagerupsen å styrke foretaket til sin sønn med å utvide tiltaket for omsorg?
2. Ønsket Margrethe Hagerupsen å bli delaktig i sønnens foretak?
3. Ønsket Margrethe Hagerupsen å leie bort sin fritidsbolig i Gryllefjord?

Hva skulle ellers være grunnen til ønske om bruksendringer på ovennevnte gårds- og bruksnummer? Om man legger til grunn den inntekt pr måned som sønnens selskap har hatt, på rundt regnet 6 hundre tusen, så er det jo et lukrativt innkomme. Det ville være bra betalt for et gammelt steinhus fra femtitallet. Bare etter halvannen måned, ville leieverdien overstige salgsverdien. Resten ville jo vært rene skjære retrettstillingen tilsvarende en rådmannslønn, eller høyere.

Hagerupsen har jo lov til å mene at folk er bra lettlurt, spørsmålet er: Er vi det?

Følgende dokumenter er vedlagt:

Faktura 10196
Faktura 10197
Faktura 10198
Faktura 10199
Faktura 10200
Faktura 10202
Faktura 10203
Faktura 10204
Faktura 10212
Vedtak Torsken Kommune