Vi voksne opplever julehøytiden i stor grad som et kjøpepress, der vi skal overgå hverandre i å imponere slekt og venner i vår dårlig skjulte gavmildhet.
Vi voksne opplever julehøytiden i stor grad som et kjøpepress, der vi skal overgå hverandre i å imponere slekt og venner i vår dårlig skjulte gavmildhet.
Men de fleste av oss er enig om at jula er moro for barna, der barn får ønskede julegaver og der barn får overraskende gaver og mange barn får gaver som de ikke bryr seg om, og forsvinner i et kaos av overdådighet.
EUs fattigdomsgrense
Når dette er sagt, så er det langt ifra alle som har det slik at de kan både gi og få. 20 prosent av Norges befolkning lever under det som EU har fastsatt som fattigdomsgrense. Med andre ord, hver femte innbygger i dette lande har det så vanskelig at mange av dem må få julemat fra Frelserarmeen, kirkens nødhjelp eller andre frivillige organisasjoner som bistår den gruppen som staten og våre politikere å overse og helst ikke vil se.
Vil ikke se
Vi har også andre grupper som våre offentlige ansatte og våre politikere ikke vil se. Familier som er blitt splittet på grunn av offentlige overgrep. Nå når det er jul skal jeg moderere meg til å kalle det feilgrep. Men tragedien dem det gjelder, er allikevel ikke noe bedre eller noen trøst selv om man pynter på uttrykkene. Bondetampen har gjennom flere år fremmet beskyldninger mot navngitte personer i offentlig sektor som har utført lovbrudd under parolen «barnets beste». Det er nesten å sammenligne handlingen på lik linje som ISIL‑soldaten fortalte etter at han var tatt til fange. Det var liksom Gud som hadde priviligert dem, når dem kunne ta kvinner til sexslaver, uansett om det var barn fra åtte til tiårs alderen så kunne ISIL‑krigerne forlyste seg med dem. Var han ikke fornøyd med sine slaver så kunne han selge sin slave, eller ta livet av vedkommende. ISIL‑soldaten som ble intervjuet hadde ikke tall på hvor mange uskyldige han hadde tatt livet av, han hadde heller ikke tall på hvor mange kvinner han hadde voldtatt, men det var ikke uvanlig at det dreide seg om tre for dagen.
Grenser som flyttes
Så hvorfor trekker jeg paralleller mellom en organisasjon som ISIL og det norske barnevern? Grunnen er å vise hvor hurtig vi flytter grensene mellom det som skal være lovens intensjoner og det som blir en realitet i menneskets maktbegjær når lovens intensjoner ikke etterfølges. Så kan vi jo si, barneverntjenesten har et mål for øye og det er barnets beste. Denne tjenesten utfører ikke mord og voldtekt vil noen påstå. Selv om det ikke blir de store og langvarige mediadekning av slike saker, så er det barnevernsledere som har blitt dømt for vold og seksuelle krenkelser mot egen familie. En ledende og rådgivende psykolog ble for ikke så lenge siden tiltalt og straffet for nedlasting av barneporno. Han får beholde sine foreldrerettigheter etter at vedkommende blir ferdig med soningen. Vi har Alvdal saken, der en ansatt i barneverntjenesten var venninne med en mor som i flere år drev et pedofilt nettverk i bygda, der barn i to familier ble misbrukt på verst tenkelig måte. Det må være tillatt å mene at folk innenfor barneverntjenesten og dens støtteapparat vet hva dem kan tillate seg og hva dem kan mene at dem ikke har forstått.
Så kommer vi til det som omhandler drap
Det er sikker mange som har fått med seg debattprogrammet der Fredrik Solvang hadde med, Mona Anita Espedal, der Espeland fortalte om en barndom med fornedrelser og tortur, der dyrevernet henta hunden ut av hjemmet på grunn av vanskjøtsel, mens Mona Anita måtte bli igjen i en heim der det ble utført mishandlinger og tortur. Under denne debatten ble det stilt spørsmål til politikere hvorfor Mona Anita ikke fikk den erstatningen hun skulle ha eller var berettiget for at samfunnet med barnevernet ikke hadde grepet inn. Solveig Horne, tidligere leder for barne- og likestillingsdepartementet var en av deltakerne på denne debatten og forsvarte storting og regjering. Statsråd Horne sa det som egentlig er riktig, det er det kommunale barnevernet som har ansvaret for manglende inngripen når slike ting får utvikle seg. Men det er storting og regjering som har utarbeidet reformen om fylkesnemnder som ble tredd nedover hodene på kommunene i 1993.
Fjerning av folkevalgte representanter
Etter dette ble folkevalgte representanter fjernet, som tidligere bekledde barneverntjenesten. Når reformen var et faktum så skulle det inn folk med utdannelse i barneverntjenesten. Sunt bondevett, med geografisk kunnskap om bosetning i by og land var med et pennestrøk fjernet. Nå hadde vi fått en tjeneste som åpnet for andre yrkesgrupper som også bisto barnevernet, enn dem som jobbet i selve barneverntjenesten. Barnevernet ble nå et levebrød for skruppelløse advokater og psykologer. Både barneverntjenesten og fylkesnemnda har i flere tiår gjort knefall overfor disse yrkesgruppene som skyver sine oppdragsgivere foran seg for store økonomiske uttellinger for sine tjenester.
Ansvarsfraskrivelse
Når statsråd Horne flytter erstatningsansvar over på kommunene for de feil som barnevernet utfører med argumentene som psykologen fremmer i en akutt sak som igjen blir opp fulgt av barnevernets advokat, uansett hvor skamløse og usannsynlig psykologens antydninger er. Når en saksbehandler i barnevernet ikke kan ta en avgjørelse i en sak, uten å snakke med sine overordnede, viser det svakhet. Når så saksbehandleren henvender seg til advokaten som barnevernet har hyrt inn, når hun mener at det er sine overordnede hun skal henvende seg til, så blir det galt. Advokaten er ikke en del av barnevernet. Advokaten er ikke saksbehandlerens overordnede. På denne måten blir barns rettigheter et offer på jussens alter, som advokatmat som fortæres i lag med psykiatrikeren inntekter.
Familiekanalen
Rune Fardal som er primus motor bak Familiekanalen, og er en kapasitet i seg selv når det gjelder å avklare mange overgrep som blir utført i barnevernets vanærede navn og rykte. Fardal viser til et kommunalt system som blir lønnsomt for kommunene om barn blir fosterhjemsplassert eller plassert på en institusjon. Om en familie ber barnevernet om hjelp for et problem, det kan være et økonomisk problem av forbigående art, så er dette en utgift som blir påført kommunen. Men blir barna fosterhjemsplassert, så blir barna en inntektskilde for kommunene. Fardal viser til støtte fra hele seks statlige organ som støtter kommuner som er vertskommune for fosterbarn. Om det er dette som er grunnen til at barn i all hovedsak blir flyttet til andre kommuner enn til sin egen bostedskommune, vites ikke.
Ansvarsfraskrivelse versjon 2
Når tidligere barneminister Solveig Horne fraskriver regjering og storting et økonomisk ansvar for kommunale lovbrudd, så er hun sikker smertelig klar over at det vil komme en erstatningsbølge på alle de overgrepene som den kommunale barneverntjenesten har utført og fremdeles utfører med sine ulovlige akuttvedtak. Men det Horne ikke evner å se, er at barn også er blitt ei melkeku for kommunene, og for at de skal melke mest mulig ut av statskassen. Det viser til at systemet med barnevernet legaliserer store statlige økonomiske uttak. Det er staten som finansierer kostnadene med forvaltningsorganet fylkesnemnd. Det er staten som finansierer kostnadene i tingretten. Det er staten som bidrar med fosterhjemgodtgjørelse i fosterhjem eller institusjon, der fosterforeldre og institusjonen er behjelpelig med og fastsette diagnoser på barna for at bidragsytelsen skal øke. Fardal viser til at politiet sender regning til barneverntjenesten for sin deltakelse i ulovlige fattede vedtak fra barneverntjenesten.
Det som er forunderlig er at en tidligere leder for et departement som ikke ser at det er den samme staten som vegrer seg for erstatning for offentlige unnlatelsesynder og kommende erstatningskrav for offentlige overgrep som nå finansierer en skremmende stor barnevernindustri. Forstår ikke Horne at om det er hull fremme eller bak i sekken så ryr det ut like mye.
Kjøp av troverdighet?
Fosterhjemsgodtgjørelse er mellom 40 og 60 000 per måned pr barn. En rettsakkyndig rapport har en pris på 80 til 100 tusen. Dette er et dokument som vanlig ikke overskrider 40 sider. Hvilken skribent kan oppnå slike økonomiske resultater? Det finnes rettspsykologer som barneverntjenesten ønsker å bruke som får ti og enda flere slike oppdrag for året. En annen ting, det er barnevernet som gir psykologen mandat på det området som rettsrapporten skal omhandle. Med andre ord, er det positive ting som skal komme barn og foreldre til gode så skal dette ikke fremkomme i en slik rettsrapport. Barneverntjenestens advokat har tilgang på frie rettsmidler og tid, mens foreldrenes advokat får tildelt et vist timetall. Dette er Davids kamp mot Goliat. Goliat var en fryktet kriger, men David vant med et redskap som ikke var beregnet til krigføring. Så får vi håpe på at Rune Fardal blir vår David.
Arbeidet mot offentlige overgrep
Det arbeidet som Rune Fardal utfører og det som han publiserer på Familiekanalen er helt uvurderlig for å synliggjøre kampen mot offentlige overgrep. At dette koster penger er noe vi alle forstår. Fardal har reist landet rundt for å avdekke barneverntjenestens overgrep, han har reist til Hag for å delta i den Europeiske menneskerettsdomstol der Norske barnevernsaker er anket inn, og alt har han publisert på Familiekanalen. Fardal er politianmeldt flere ganger av offentlige personer som syns det er forsmedelig at han offentliggjør deres lovovertredelser. Alle anmeldelsene faller på sin egen urimelighet og ingen tørr å ta saken til retten der fakta og sannheten vil være avslørende. Familiekanalen og Rune Fardal trenger penger til sin virksomhet, det er hevet over enhver tvil at det er ingen offentlige sektorer som støtter Fardal økonomisk, så derfor så må vi bidra så godt som vi kan. Det er ingen beløp som er for små, om så det er bare en femtilapp eller en hundrekroning som kan avsees, så heter det så. Mange bekker små gjør en stor å. Det finnes sikkert mange onkler og tanter, bestefedre og bestemødre som kan bidra med en tusenlapp eller to for å skaffe til veie rettsmidler slik at foreldre ikke lenger trenger å leve i frykt for et byråkratisk diktatur. For å fullføre en kamp for at barn rettmessig skal få oppleve et liv i lag med sin biologiske familie, er det viktig at dem som kan, kan bidra. Om 1000 mennesker vippser 20 kroner hver, blir det 20 000 kroner tilsammen. Tenk om alle som ser på Familiekanalen kunne vippse 20 kroner til det arbeidet Fardal utfører, for hver gang de så et opptak, da ville det begynne å monne.
For de som vil bidra, så er Familiekanalens konto 1210 23 07702. Du kan også vippse til 4140 2040.
