Uttrykket, Kong Salomo og Jørgen hattemaker, er for å befeste en forskjellsbehandling av innbyggerne i samme land.
For de fleste som kommer under benevnelsen Jørgen hattemaker skal det ikke mye til før øvrigheta skriver ut bøter i hytt og vær, eller straffer på annen måte. Kjører du i grøfta, så er bot en selvfølge, og førerkortet henger i en tynn tråd. For de som er blitt opphøyet til benevnelsen kong Salomo, så skal det alvorlig mye til før øvrigheta mener at etterforskning er nødvendig.
Bonden Tormod Enok Skramstad må møte i retten for å ha ødelagt et fuglereir som ingen hadde sett. Skramstad leier et jorde av forsvaret der han dyrker gras, området er på 800 dekar. Forsvaret bruker området til å trene fallskjermhopp, mens Skramstad holder vegetasjonen nede med å høste gras. En vinn-vinn situasjon for begge parter. I juni i fjor, kom en hobby-ornitolog og en fugle-entusiast forbi og reagerte på at det ble kjørt traktor på et nyryddingsområde. Han mente at det hekket fugler i området, og da arbeidet ikke ble stoppet, anmeldte han bonden. Når bonden nekter å betale en bot på 15000 kroner, trekkes saken inn for retten. Aktor Henning Klauseie sier at alle har en aktsomhetsplikt. Det er NRK Hedmark og Oppland som fremmer nyheten den 4. september.
Når bonden Skramstad nå havner i retten, er det nærliggende å tro at han kommer i kategorien Jørgen hattemaker.
Vår tidligere rådmann Margrethe Hagerupsen ble politianmeldt av flere, der iblant kommunestyret, om jeg ikke har oppfattet media galt. Våre påtalemyndigheter har henlagt anmeldelsen hele to ganger. Saken omhandlet vitterlig 15 millioner kroner som var tildelt rådmannens sønn i en særdeles lukrativ kontrakt som hadde en varighet på tre år. Når en slik sak blir henlagt og som har virvla opp så mye grums, er det nærliggende å tro at tidligere rådmann kommer under kategorien kong Salomo, og alle vi, Jørgen hattemakere, lurer på hvem som har trukket i trådene, og hvor aktsomhetsplikten kommer inn overfor rådmannen.
Så har vi pengebruk og pengesluk i Lenvik kommune. Nærmere 140 millioner skal brukes for å legge til rette for Salmars anlegg på Senja. Etter Salmars investeringer er dette beløpet ubetydelig i forhold til den gevinst dette anlegget kan føre med seg, selv om undertegnede er redd for at beløpet kan ganges med to eller mer. Problemet er at selv storkommunen Senja mangler disse pengene og de må hentes fra en plass. Bompenger er et lukrativt gebyrforetak, der stat, fylke og kommuner kan hente penger. Det neste som kan tvinges til å bidra er at kommunen årelater boligeierne med eiendomsskatt Eiendomsskatten kan uten problemer dobles. Da kommer bilbrukere og huseiere under kategorien Jørgen hattemakere.
Det er vitterlig fire kommuner som skal slås sammen, det er fire kommuneadministrasjoner som skal bli til én. Nå er det slik at undertegnede allerede har vært så frekk og har spurt på et orienteringsmøte for kommunesammenslåingen, om hva daukjøttet skal brukes til? Svaret var klart, selv om det for mange ikke var greit. Ingen skal sies opp, det skal ordnes med oppgaver for alle, og i løpet av en 15 års periode regnet kommunesammenslåinggruppa at overflødig daukjøtt var forsvunnet ved naturlig avgang. Da er det også her nærliggende å tro at offentlige ansatte over et visst nivå kommer under kategorien kong Salomo.
Så hvorfor er offentlige ansatte en hellig ku som det må ivaretas en arbeidsplass til, om det er noe og utrette eller ikke? Hvorfor kan ikke offentlige ansatte omskoleres når det ikke er bruk for dem i den sektoren der de er blitt overflødige? Vitterlig trenger Salmar 400 arbeidsplasser når slakteriet er etablert. Regner vi 50 personer som overflødig ved kommunesammenslåingen og alle tjener 500.000 pr år blir beløpet 25 millioner pr år, og ganges 25 millioner med 15 år, blir beløpet 375 millioner, som kan settes inn i infrastrukturtiltak.
