Når en sak blir snudd på hodet, kan det komme frem utrolig mye, ikke bare ufornuft, men også lovbrudd.
Familiekanalen med Rune Fardal er et medium som setter byråkratisk diktatur på dagsorden. Fardal reiser landet rundt og intervjuer familier som har kommet i konflikt med barneverntjenesten. En gjennomgangsmelodi i alle de intervjuene som Familiekanalen fremmer, er barneverntjenesten sine løgner og lovbrudd. Ikke nok med at saksbehandlerne og ledere utfører et arbeid som de kaller barnevernfaglig, men som er under all kritikk. Sågar tillater etaten seg å utføre oppgaver som ikke ligger under dens forvaltning.
Nå er ikke Rune Fardal og Familiekanalen kommet så langt at de har nådd til Nord-Norge og Lenvik kommune, men en invitasjon vil komme. En meget grotesk barnevernhistorie som Familiekanalen fremmet var fra Drammen, der de avdekket misligheter både i politi og barneverntjenesten. Politiet i Drammen hadde utført handlinger som helt klart kom i strid med habilitet i etterforsking av en sak som omhandlet barneporno. Politiet i Drammen hadde hjulpet en mann med å slette barneporno på mannens PC, noe som medførte at ett annet politidistrikt måtte overta etterforskningen. Både barneverntjenesten og politiet visste at mannen tidligere hadde søkt om hjelp for sin pedofili, noe som også medførte at han utførte seksuelle krenkelser mot sine egne barn.
Når en sak blir snudd på hodet, kan det kommer frem utrolig mye, ikke bare ufornuft, men også lovbrudd. Politiet hjelper mannen med å slette barneporno på hans PC, og gjør seg selv inhabil. Barneverntjenesten setter i gang en etterforskning som etaten verken har mandat til, eller kunnskap til å utføre. Med en PC fullpakket med barneporno, tropper barneverntjenesten opp på barnas skole, henter ut to søsken på 13-14 år, og viser dette til barna, med spørsmål om barna har sett dette på PC-er hjemme i sine hjem, noe som barna benektet.
Det er her vi kan stille mange forunderlige spørsmål. Hadde du og jeg blitt tatt med barneporno på våre PC-er, så hadde vi utvilsomt blitt tiltalt og straffet. Slikt materiale ligger lagret på politiets PC-er, enten som et ledd i etterforskning eller som lagret bevismaterialer. Hvor barneverntjenesten i Drammen har hentet barnepornoen fra, så er det bare to alternativ:
Enten så har barneverntjenesten lastet dette ned selv, eller så har de fått dette fra politiet. Uansett hvilket av alternativene som er riktig, så er dette ulovlig.
Hvorfor barneverntjenesten tillater seg med å utføre en etterforskning som i aller høyeste grad ligger under politiet, er helt ubegripelig. Pedofili som medfører distribusjon, og muligens kjøp og salg av barneporno, er med å finansierer overgrep mot barn der ingen grenser settes. Det er virkelig skremmende hvordan barnevernetaten har tatt seg til rette innenfor lover og forskrifter i barnevernsloven.
Når dette med fylkesnemnder ble innført, så kom også loven om dommeravhør, som ikke skulle ligge under barneverntjenesten. Dommeravhørene skulle utføres av en dommer, eller en person som var særskilt skikket for en slik oppgave. I ettertid så har enkelte polititjenestemenn blitt kurset for å utføre slike avhør, der en i flere tilfeller kan stille betimelige spørsmål om vedkommende polititjenestemann har forstått sin lærdom og oppgave.
Men det hele blir virkelig absurd når barneverntjenesten som allerede ikke utfører et forsvarlig barnevernfaglig arbeid grunnet overbelastning, nå tillater seg å drive med kriminaletterforskning som det virkelig trenges etterforskningskompetanse for å utføre, samt at slike oppgaver delegeres til fosterforeldre og lærere.
Nå er ikke barneverntjenesten og politiet i Drammen i en særstilling når det gjelder å behandle innkommede bekymringmeldinger til barneverntjenesten. Det ser ut for at begge etatene regner en innkommet bekymringmelding automatisk som en utført kriminell handling. I saken som Familiekanalen publiserer fra Drammen, så kommer det frem grove overtredelser fra både politi og barneverntjenesten. Politiet prøvde å hjelpe en person å fjerne barneporno fra vedkommendes datamaskin og barneverntjenesten viser barn barneporno.
Kunnskap om moral, etikk og barnepsykologi er tydeligvis helt fjernt i barneverntjenesten. Å sette ord på politiets handling, der politiet hjelper en overgriper med å utføre bevisforspillelse, kan ikke karakteriseres som noe annet enn en kriminell handling fra vedkommende tjenestemann. Hvor ligger hunden begravd for at slike handlinger blir utført? Og hvem etterforsker politietater som har pådratt seg et dårlig rykte i etterforskning av barnepornosaker?
Barneverntjenesten i hele landet med få unntak, har pådratt seg beskyldninger om lovbrudd, manipulering og løgnaktige utsagn.
Politiets etterforskning har fått samme beskyldninger og her er ikke Lenvik et unntak. Når politiet opptrer som forløpere til barneverntjenesten skremselspropaganda der barneverntjenesten bygger opp fantasier om vold og overgrep, i stedet for å undersøke om bekymringmeldingen har sin berettigelse eller ikke. Når begge etatene som skal sikre forsvarlig rettergang, og være med på å ivareta innbyggernes rettssikkerhet for både store og små, er selve kilden for utføring av kriminelle handlinger, så forsvares lovbruddene med henvisning til taushetsplikten.
Stort sett så benyttes taushetsplikten når det er til fordel for politi og barnevernetaten. En tidligere navngitt leder for barneverntjenesten i Lenvik hadde ingen skrupler med å sitte å diskutere barnevernsaker med sine kolleger, på spiserommet som ble delt med en annen bedrift. Diskusjonen omhandlet barn og barnas hjem. Andre ting som ikke skal forekomme, er at barneverntjenesten med viten og vilje delegerer oppgaver som egentlig ligger under dommeravhør, til mennesker som totalt mangler kompetanse på området. Fosterforeldre og beredskapforeldre har sitt utkomme av oppgavene de får fra barneverntjenesten, de skal ikke bli en part i saken.
Faktisk står det at fosterforeldrene skal ha et konstruktivt forhold til biologiske foreldre. Den tid at fosterforeldre blir en del av etterforskningsmiljøet i en barnevernsak er det konstruktive samarbeidet totalt fraværende og pulverisert. Mange ganger på grunn av at fosterforeldrene lar seg påvirke av barneverntjenestens behov for å dekke over sine egne overgrep. Faktisk skjer det at fosterforeldre i rapport har fremmet grove usannheter mot biologiske foreldre, Ved et tilfelle er det lydopptak avslører rapportens usanne fremstillinger. Men ingen bryr seg. Ikke barneverntjenesten, ikke fylkesnemnda og heller ikke tingretten. Hele barnevernsektoren er ødelagt av systemets dyrking av egen fortreffelighet, der lovbrudd er mer en del av hverdagen enn unntaket, og blir feid under teppet, og forseglet med taushetspliktens stempel.
