Min bestemor lærte meg en lekse om ærlighet, og i særdeleshet det som omfattet ting og verdier som tilhørte andre.
En leveregel som jeg etter beste evne har prøvd å følge gjennom livet.
Bestemor sa det slik: «Det begynner med ei knappenål og ender med ei gullskål». I bestemors levetid var det mangel på det meste, og fattigdommen var jevnt fordelt. De aller fleste var avhengige av hverandre for at alle skulle kunne ha en omsorg som sikret et minimum av livskvalitet. På bestemors tid var ei gullskål noe utilnærmelig og verdifullt. Ei slik skål kunne knapt oppdrives blant de adelige og geistlige. Men det bestemor mente var at begynner du først å tilegne deg noe som ikke er ditt, så flytter du grensen etter hvert, og blir mer dristig, i et lønnlig håp om berikelse av jordisk gods. Det finnes et annet ordtak som medfører riktighet: «Det gror ikke etter tjyvhånda».
Ett skoleeksempel på bestemors utsagn er Mazyar Keshvari (Frp). Med en stortingslønn på nærmere én million kroner, pluss alle smusstillegg, skulle man tro at magen var mett. Mazyar Keshvari tillater seg å misbruke folkets tillit ved å svindle til seg 290 000 kroner med falske reiseregninger.
Beløpet er så stort at det nesten tilsvarer netto minstepensjon i ett helt år, ikke for én, men for to personer i kongeriket. Men toppen av nedlatenhet mot velgerne er når Keshvaris advokat lettvint sier: «Vi holder på med å regne ut hvor mye Keshvari skylder». Det er som at jeg skulle gå på naboens trapp og gjøre mitt fornødne og deretter ringe på og spørre om han har toalettpapir. Skamløsheten og frekkheten er nesten hinsides, uavhengig av Keshvaris beklagelse eller ikke.
VG avslørte i fjor at Carl I. Hagen gjennom en årrekke styrte en hemmelig reisekasse for en eksklusiv gruppe Frp-ere og deres ektefeller. Kontoen ble opprettet i 1997 da Hagen og fem andre i Frp tok ut rundt 500 000 kroner fra stortingsgruppas konto og overførte dette til et reisefond. Pengene ble brukt til blant annet storbyreiser til Madrid og Paris. Carl I. Hagen ønsket ikke kommentere saken utover det å si at Økokrim og Oslo ligningskontor bryter sin lovpålagte taushetsplikt ved å gi opplysninger til VG. Bak i minnet ligger også Carl I. Hagens krav om at alle bilag måtte legges på bordet, da Victor Norman som statsråd hadde vært litt rundhåndet med med sin representasjon.
Stortingsrepresentantene fastsetter sin egen lønn, pensjon og andre godtgjørelser
Ikke nok med at stortingsrepresentantene fastsetter sin egen lønn, pensjon og andre godtgjørelser som langt overstiger det som er mulig for den menige kvinne og mann å oppnå, ser det ut til at dette ikke er nok for de folkevalgte. En stortingsrepresentant har en godtgjørelse på kr 956 463 i året gjeldende fra 01.05.2018. En minstepensjonist på ordinær sats, har kr 177 675. Hver femte person eller 17% av landets befolkning er minstepensjonister. For andre som er riktig uheldig i pensjonssystemet kan pensjonen være så lav som kr 153 514, etter såkalt lav sats. Det finnes flere grupper i vårt samfunn som kunne ha vært brukt som eksempel.
Felles for oss alle som ikke er med i det «gode» selskap, er at vi blir stilt til ansvar for misligheter. En person som går på arbeidsavklaringspenger, eller en hvilken som helst annen person som lever på en minimum lønn/pensjon av ukjente årsaker, må stå ansvarlig for selv noen få hundre kroner, enten for retten eller etter byråkratiske avstraffelsesmetoder som langt i fra tar hensyn til den svakes økonomi.
Hvor lenge skal vi høre at når byråkrater og byråkratiet ikke greier å forholde seg til lover og regelverk som den enkelte byråkrat skal forvalte, så kalles det et avvik, altså ikke lovbrudd. Dette gjenspeiler seg i all offentlig forvaltning, uten at dette får konsekvenser for utøverne. Spørsmålet er om dette viser en ukultur som er utbredt blant politikere, byråkrater og rettsvesen. For mange av oss velgere, så oppfattes alt for mange av våre politikere, som en ekkel gjeng av selvrettferdige hyklere.
Når vi ikke har journalister eller dommerstand som tar tak i dette så blir det slik, politikerne kan gjøre hva de vil.