Noen regner det som en politisk bragd når nå Arbeiderpartiet i Lenvik nominerer lensmann Arnold Nilsen på førsteplass til kommende kommunevalg.
Nå er sikkert Arnold Nilsen en kunnskapsrik person som har styrt den juridiske delen av Lenvik i flere år som noen ordfører noen gang har gjort i sitt politiske embede. Det er ingen som kan påstå at Arnold Nilsen ikke er i stand til å styre Lenvik, eller den nye storkommunen Senja på en like forsvarlig måte som en hvilken som helst annen ordfører, uansett hvilken politisk farve som måtte fremkomme. Det er heller ikke tvil om at Arnold Nilsen i kraft av sin stilling som lensmann har hatt en god dialog med kommunens politiske ledelse, ikke bare ordfører, men også formannskap og kommunestyre.
For mange som streber etter den politiske toppen, så kan veien være både lang og tornefull før siste trinnet på politikertrappa er tatt, og som regel er det en liten hær som står bak og hjelper politiske talenter frem. Når så Arnold Nilsen som for den vanlige mannen og kvinnen i gata er et blankt politisk ark, er det mange som stiller spørsmålet og med rette. Hvor er dem som i mange år har profilert Arbeiderpartiet, både i politiske fora og ikke minst i media. Har ikke disse politiske sliterne tiltro i sitt eget parti? Nå er det nå engang slik at alle politiske parti sliter med å opprettholde en medlemsmasse som lojalt ville støtte partiene i et valg. Det aller fleste som avgir sin stemme har ikke politisk parti-tilhørighet, men støtter gjerne enkeltforslag som fremmes fra partiene. Til eksempel, om et parti hadde fremmet en fanesak der agendaen var bort med eiendomsskatt og parkeringsgebyr, så ville dette partiet vinne mange stemmer, selv om det ville bety mindre penger til drift av kommunen.
Politikk er den umuliges kunst, og velgerne vil ha inn sine politikere som dem vet gjennom år har utrettet små politiske under. De aller fleste husker Jaglandregjeringen der en kriminalforfatter ble justisminister, og mange husker hvor lenge denne ministeren hadde sin ministerpost. Nå er ikke FRP sine ministrer uten politisk erfaring, men det er trolig ingen politiske parti som har skiftet ut så mange ministrer i en stortingsperiode som nettopp FRP. Er en politikker ikke i stand til å innfri velgernes forventninger, så er veien fra de store høyder og til å ligge nesegrus, ikke lang.
I de siste årene har det stormet på den politiske og den administrative toppen i Lenvik, det dreier seg om alt fra anbudssaker og ikke minst til den god belyste og sagnomsuste helsekjøpsaken, samt tidligere rådmanns selvtekt i ansettelsesaker. Dette er noe som har engasjert de aller fleste, og sakene har vært mer som en gang debattert blant kommunens innbyggere, eller kall oss gjerne stemmekveg. Nyopprettede stillinger koster kommunen penger. Ansettelse av mennesker i stillinger der nødvendig kompetanse ikke er eksisterende koster også penger, for ikke å snakke om kommunens renommé og ansikt utad. Når Fylkesmannen påpeker avvik i størrelseorden 95 prosent i enkelte etater, er det ikke bare katastrofalt, men det er også skambelagt for kommunens innbyggere.
Helsekjøpsaken har Kommunal Rapport redegjort for, og avisens medarbeidere har vunnet en pris for gravende journalistikk i nettopp dette som kalles Lenvik saken. Denne helsekjøpsaken er politianmeldt til Lenvik lensmannskontor der Arnold Nilsen sitter som lensmann, og saken er blitt henlagt, og etter som jeg forstår så er saken heller ikke blitt gransket? Saken har fått samme skjebne hos statsadvokaten for Troms og Finnmark. I helsekjøpsaken er det snakk om store pengebeløp og det som er fremkommet i media er at det fra sentraladministrasjonen i Lenvik har vært utført ureglementære handlinger som har vært feid under teppe. Alle har en aktsomhetsplikt, og ikke minst dem som sitter å forvalter samfunnets penger.
Arnold Nilsens handtering av helsekjøpsaken som ikke blir etterforsket er en mistillit til den allmenne rettsoppfatning.
Velgerne er ikke glemsk. Med stemmeseddelen i handa har vi mulighetene til å forandre på den politiske sammensetningen. Er vi ikke fornøyd med dagens regime så velger vi nytt, det er vår demokratiske rett. Jeg tror at jeg har mange velgere med meg når jeg mener at Arnold Nilsen ikke er den beste ordførerkandidaten for Arbeiderpartiet, ikke for at mannen ikke er god nok, men politiet med sin leder Arnold Nilsens handtering av helsekjøpsaken som ikke blir etterforsket er en mistillit til den allmenne rettsoppfatning. Nå har sentraladministrasjonen i Lenvik vært litt av et vepsebol, der mangeårige ansatte har forlatt sin stilling og andre har blitt omplassert fra helsesektoren og til driftsleder for havn. Når sånt får skje, så lurer noen og enhver hvor stort er spekter av kunnskap som ansatte i Lenvik kommune må råde over.
Før lensmannen påtar seg vervet som ordfører så burde han skaffe seg velgernes tillit og gunst med å granske helsekjøpsaken og fremlegge en utredning som er forståelig for innbyggerne. Det er ikke sikkert at det er utført noe straffbart i helsekjøpsaken, men aktsomhetsplikten er i høyeste grad brutt. Ryktene om at store mengder offentlige dokumenter er slettet eller blitt borte må kunne bekreftes eller avkreftes. Det må være lov å stille betimelige spørsmål om hvorfor lensmann Arnold Nilsen nå ønsker å sitte med den politiske makt som en ordfører besitter, i lag med en kommuneadministrasjon som han som lensmann ikke etterforsker innkommet politianmeldelse på?
Om lensmann Arnold Nilsen ønsker å bidra med noe positivt til Lenvik kommune og kommunens innbyggere, så kan Nilsen som lensmann granske regelbrudd utført med overlegg av kommunens ledelse.
19. september 2018 leser vi i Folkebladet. «Flere brudd på reglene om offentlige anskaffelser». På nytt viser Lenvik kommune at selvtekten i kommunal forvaltning fortsetter i god gammel stil. Kritikken og skammen som har skyllet over kommuneadministrasjonen har prellet av som vann på gåsa. Om lensmann Arnold Nilsen ønsker å bidra med noe positivt til Lenvik kommune og kommunens innbyggere, så kan Nilsen som lensmann granske regelbrudd utført med overlegg av kommunens ledelse. En formoder at politiet har like stor plikt og rett til å foreta undersøkelser i regelbrudd utført av offentlige ansatte, som kontroll å gransking på trafikkregler der en bil har havna utfor veien på glatta. Da blir det som regel bøter og inndraging av førerkort for at vedkommende bilist ikke har ført bilen aktsom nok, etter føre og forhold. Aktsomheten for dem som skal styre en kommune og dem som skal styre en bil kan sidestilles, også når det kommer til straffeutmålinger. Det må ryddes opp i byråkratiet og det må ryddes opp mellom politikk og politi, og ikke lage en evig samrøre som skaper mistillit i en kommende demokratisk valgprosess for Senja storkommune.
