Overgang fra sommertid og til vintertid og tilbake igjen er noe som mange i dag har liten forståelse for.
For oss nordlendinger så hadde vi en liten fordel, en stakket stund. Arbeidsdagen for dem som jobbet ute ble forlenget med lys en time lenger, inntil mørketiden slukte det meste av den lyse dagen. Nå når næringsminister Torbjørn Røe Isaksen foreslår folkeavstemning om vi skal ha vintertid eller sommertid hele året, så er det flere enn undertegnede som setter morgenkaffen i vrangstrupen. For de aller fleste av oss så er aberet med tidsforskjellene bare å stille klokka. Klokker på telefon og datamaskiner stiller seg selv, hva er da et så stort problem at vi må ta kostnadene med en folkeavstemning? Ser vi på stemmegivningen som foregår annet hvert år med kommunevalg og stortingsvalg, så er sofademokratene snart i flertall.
Storting og regjering, uansett farve, har vært ivrige mottakere av EU direktiver. Så hva skulle være grunnlaget for at storting og regjering ikke skulle tiljuble EU-forordningen om at sommertid faller bort? Er det virkelig noen som tror at en folkeavstemning i Norge vil få innflytelse på regjeringens avgjørelse når først EU har gjort sitt valg? Om våre folkevalgte på storting og i regjering var opptatt av folkets vilje så burde de ha vært så demokratisk at de hadde fulgt folkets vilje i 1972 og 1994, da folket sa nei til unionsmedlemskap i EU.
Torbjørn Røe Isaksen kommer med forslag om folkeavstemning om noe så uvesentlig som sommer og vintertid,
så kan vi alle lure på hvorfor vi har valgt slike personer til folkets tjenere. De har forlengst begynt å bli fargeblind og ser snart ikke forskjellen på demokrati og diktatur. Vitterlig har vi i 2018 hatt mange avgjørelser utført av storting og regjering som folket har opponert mot, uten at det har blitt gitt adgang til folkeavstemning, eller at folket har blitt hørt i sine protester. Hva med avgjørelsen i ACER der regjeringen og storting i mot folkets ønske og ga EU mandat til å styre våre kraftressurser. Selv en så stor organisasjon som LO var i mot å overføre makt til ACER. Mange arbeiderpartiordførere protesterte til ingen nytte. Det er ikke bare den borgerlige delen av våre politikere som styrer etter eget forgodtbefinnende. Torbjørn Jagland som hadde fått mange protester fra ordførere i sitt eget parti, valgte å støtte en gavmild regjering som sprer styringen av landets ressurser til en union som vi blir diktert av.
Hva med kommune- og fylkessammenslåingen? I denne reformen har både storting og regjering utført et håndverk som er under enhver kritikk. For regjeringen ledet kommunesammenslåingen an. Bare folketallet i hver kommune når ønsket antall så må kommunene selv i sine fellesråd komme frem til løsninger om organisasjonsstrukturen og valg av administrasjonssted og plassering av overflødige byråkrater. Når det gjelder fylkessammenslåing så er det mange som har protestert, ikke minst landets to nordligste fylker. Det er kun et fåtall av politikerne som tar innover seg at Finnmark og Troms er et arktisk område med mye vær, tildels dårlig vær. Infrastrukturen er også så som så. Og ikke nok med det, Finnmark i seg selv er større enn Danmark. Men her er det tydeligvis kapitalismens grådigheter som gjelder. Med stor sannsynlighet er Finnmark landet mest ressursrike fylke. Ressurser som finnmarkingene har forvaltet bærekraftig. Reindriftsnæringen utnytter en karrig natur til samfunnets beste. Der forholdene ligger til rette har jordbruket etablert seg, og der malm og andre mineraler har vært drivverdig, er det etablert gruvedrift, men nå med et unntak, en mulig miljøfordervelse av Repparfjorden i kapitalismens navn.
Det som presses frem i dag er storkapitalens profittjag, der miljøvennlige og bærekraftige næringer står i fare for å bli utslettet på grunn av norsk storkapital og multinasjonale selskaper som prøver å sikrer seg råderetten over våre ressurser. Et lysende eksempel er alle trålkvotene med leveringsplikt. Trålkvoter som skulle sikre stabile og helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien. I dag kan man stort sett telle rederne på en hånd, og ingen har adresse i Finnmark. Landsdelen skal tydeligvis koloniseres og holdes nede av økonomisk maktbegjær og grådighet. Naiv er den som tror at forslaget om fylkessamenslåingen var et ledd i ressursbesparelse i offentlig forvaltning. Så lenge at mennesker som er ansatt i offentlig sektor har oppsigelsevern, blir det ingen besparelse for fylkesadministrasjonen. Det som det hele dreier seg om er en sentralisering av makt, og da er det viktig at ingen innenfor det kommunale og det fylkeskommunale byråkratiet blir skadelidende. Det er nemlig her den avgjørende byråkratiske makta sitter.
Lokaldemokratiet tynnes ut. Byråkratisk makt skal samles på få hender til et byråkratisk diktatur rundt Oslogryta.
De økonomiske irrgangene kan følges. Det stiller mer og mer krav til kommunene, uten at det følger midler til oppgavene. Staten har opprettet et havbruksfond, der staten deler ut millioner til sultefôrete kommuner, til alle kommuner som legger tilrette for oppdrettsnæring, som igjen stjeler areal fra kystfiskerne. I tillegg kommer konsekvensene med direkte forurensning av fjorder på grunn av manglende kontroll for bruk av fiskefôr, i tillegg til forurensningen av havet med giftstoffer som oppdrettsnæringen bruker for å bekjempe lakselus.
Kan næringsminister Torbjørn Røe Isaksen innføre en obligatorisk folkeavstemning for hvert fiskevær der storkapitalen med sin gigantiske oppdrettsindustri vil fylle hver en fjord med merder?
Torbjørn Røe Isaksen sitt forslag viser en hånlig respekt for oss velgere