Speilets dronning i Lenvik

Når kommunens administrative ledelse tillater seg å bryte et delegeringsreglement som det har tatt kommunens politikere åtte år å sy sammen, er det ikke tvil om at rådmann Margrethe Hagerupsen, i Lenvik kommune har utført handlinger som er et brudd på kommunens reglement. Og det opptil flere ganger, når hun ansetter både kommunalsjef og ruskonsulent, uten politisk avklaring. Og det med viten og vilje!

La meg påpeke at dette foreløpig er en teori, og en personlig ytring, selv om mange vet dette. Men, det siste hjørnet i puslespillet mangler, vi kan se hva det er, vi må bare finne brikken.

Når en leder tilstreber seg makt for egen vinning med mulig tanke for å berike seg selv. I dette tilfellet, ansettelse av personer som i verste fall kan karakteriseres som medløpere, og i beste fall servile disipler. Alt dette for at vedkommende skal kunne holde på egen makt, beskytte og skjule egen selvtekt og lovbrudd i et demokratisk samfunn. Demokratiets kraft og retningslinjer er dermed satt til side, og vi har tatt mange skritt inn i et byråkratisk diktatur. Et diktatur som legger veien videre åpen for korrupsjon, om vi ikke allerede er der.

Margrethe Hagerupsen tiltrådte stillingen som rådmann i Lenvik kommune 1. mars 2004, da hun skulle vikariere i stillingen for rådmann Øystein Sivertsen. Han var bevilget ett års studiepermisjon. 1. mai 2005, vendte Sivertsen tilbake etter sine studier, for å tiltre sin stilling som rådmann i Lenvik. Daværende ordfører, Arne Bergland, hadde allerede på dette tidspunktet fått med seg sentrale politikere, og konstituert rådmann Hagerupsen og deler av sentraladministrasjonen i et samrøre for ikke å la Sivertsen få tiltre sin stilling. Det endte med at Sivertsen fikk andre og mindre vesentlige arbeidsoppgaver, mens Hagerupsen ble sittende som rådmann.

Sivertsen fortsatte i cirka ett år som ansatt og kommunen lønnet han som rådmann. Med andre ord, Lenvik kommune betalte for to rådmenn, men det var bare en som utførte arbeidsoppgavene. Sivertsen flyttet til en annen nord-norsk by for å tiltre en stilling der Sivertsens kompetanse ble ivaretatt. Tidligere ordfører, Martin Ness, som brukte hele åtte år av sin tid i et politisk utvalg for å formulere kommunens regelverk, lot seg forføre til å forlenge åremålskontrakten med rådmann Hagerupsen i hele fem år. En åremålskontrakt som egentlig skulle behandles i politiske organer.

Rådmann Margrethe Hagerupsens styringsform har i aller høyeste grad vært omstridt, i hvert fall av kommunens innbyggere som hoderystende har sett på det som har lekket ut av informasjon fra et tildels lukket regime. Margrethe Hagerupsens sønn ble tildelt særdeles lukrative avtaler med kommunen, der kommunen i en treårsperiode ble belastet med hele 15 millioner. En kontrakt som rådmannen påstod at hun ikke kjente til. Det sies at denne kontrakten ikke lenger er å finne i kommunens arkiver. Om så er tilfellet, styrker det bare teorien om makt for egen vinning. Andre ville kanskje kalt det for mafiatendenser.
Enkelte andre kommunalt ansatte, som også vurderte kommunens innkjøp av tjenester, opp i mot et anbudssystem, kan huske ordlyden i slike dokumenter, uavhengig om de er bortkommen eller ei.

Hagerupsen sin hegring og omsorg for personer hun har knyttet til seg både profesjonelt og som hun samtidig har et familiært bånd til, er ingen hemmelighet lenger. Ekteparet, Bente Johnsen Karlsen, hennes mann Bing var ansatt i barneverntjenesten i Lenvik kommune, Bente som barnevernets leder og Bing som saksbehandler. Bare for å ha det sagt: Allerede nå burde mange bjeller ringe. En barneverntjeneste under interkommunal avtale som styrer over Lenvik og resten av Senja kommunene.

Etter at Fylkesmannen i Troms i 2012 avdekket cirka 70 avvik i barneverntjenesten, fikk ekteparet Karlsen nye stillinger i Lenvik kommune. Bente fikk en nyoppnevnt stilling som personal- og utviklingssjef og Bing fikk en stilling som personlig rådgiver til personal- og utviklingssjefen. Bare for å ha det sagt: Her varsler bjellene så høyt at man burde skaffe seg øreklokker for å døyve støyen. Bing sin stillingsbenevnelse ble senere forandret til en 50% prosjektstilling, som het: «En bedre kommune». I alt dette grumset, kan det stilles spørsmål om disse stillingene var politisk avklart med kommunens folkevalgte? Hvorfor kommer ikke noen av kommunens ledelse ut å svarer for det? Det burde være den enkleste sak av verden for kommunen å fremlegge dokumenter og protokoller på at dette har blitt løst under fanen det «demokratiske prinsipp».

Da det ble ansatt en person i en ledende stilling i helsesektoren i Lenvik, følte Bente Johnsen Karlsen seg forbigått og i fornærmelsen sluttet hun og hennes mann i sine stillinger som personal- og utviklingssjef og Bing som rådgiver for sin kone. Ekteparet solgte sin bolig på Senja og flyttet til Oslo der Bente hadde fått seg en ny stilling.

Personen som hadde fått en ledende stilling i helsesektoren var en person med bein i nesen og hadde innvendinger mot rådmannens lite demokratiske styringmåte, av den grunn ble hun i lag med daværende innkjøpssjef frosset ut av «det gode selskap». Historien fra 2005 gjentar seg. Nå er det ikke AP ordfører Bergland lenger som i 2005 lot Hagerupsen få fjernet Øystein Sivertsen som rådmann, nå er det ordfører Geir Inge Sivertsen som stilletiende og muligens i frykt for noe – hva det nå enn måte være – lar rådmannen fryse ut innkjøpssjefen og lederen for helseforetaket fra sin stillinger.

Både den politiske og administrative ledelsen i kommunen, har seg selv å takke for at det har oppstått teorier og spørsmål rundt mangt en avgjørelse. De har nemlig selv lagt føringer for at det med god grunn, i form av egne handlinger og lekkasjer, har oppstått konspirasjonsteorier.
Når, lederen for helsesektoren trekker seg fra sin stilling, med begrunnelse av dårlig helse, er veien ryddet for en arvtaker til en av de ledende stillinger i kommunen. Konspirasjonsteori eller ei, ryktene skal ha det til at rådmann Hagerupsen ringte Bente Johnsen Karlsen, og tilbyr henne en stilling som kommunalsjef. Ikke nok med det. Det omfatter en kommunal stilling til: hennes mann, Bing Karlsen. Nå ringer bjellene så høyt at det smerter, selv med øreklokker. Det er tydelig at kommunale stillinger i Lenvik kommune er frittvoksende som soppen, som trives i kimen av bjelleklang. Som sagt kanskje en konspirasjonsteori, men spørsmålet er: Er det røyk uten ild?

Den 14. mars 2015 skriver folkebladet at Bente Johnsen Karlsen er ansatt som kommunalsjef i Lenvik kommune, og er ansatt av rådmann Margrethe Hagerupsen. Begrunnelsen er at, Johnsen Karlsen bare hadde permisjon fra sin stilling som personal- og utviklingssjef. På nytt er det på tide å stille et spørsmål, selv om det er ledende: En person som føler seg forsmådd og som slutter i sin stilling i ren fornærmelse, selger sitt hus langt under takst, og brenner sine broer for å flytte sørover, minner veldig lite om en person som leverer inn en permisjonsøknad. Riktignok har vi alle våre beveggrunner, men jeg setter mine to kroner på at det er en oppsigelse som blir levert. Ikke en permisjonsøknad. Min teori er at denne permisjonsøknaden kan være like vanskelig å finne i kommunens arkiver, som den kommunale kontrakten som var inngått mellom rådmannens sønn og Lenvik kommune.

Allerede tidlig høsten 2017 går ryktene om at Bing Karlsen er ansatt som ruskonsulent i Lenvik kommune. Han blir ansatt av sin kone som er kommunalsjef, og med velsignelse fra rådmann Margrethe Hagerupsen. Og bare for å nevne det: Rådmannen har en nær, familiær relasjon til ekteparet Karlsen. Det underlige er, fra kommunens sentraladministrasjon er det ingen som kan eller vil – stryk det som ikke passer – bekrefte hvem som er tildelt stillingen som kommunens ruskonsulent. Ikke engang medlemmer av kommunens høyeste organ, kommunestyret, får svar på dette spørsmålet. Saken surfer allerede på skandalebølgen som omhandler den særdeles lukrative kontrakten mellom rådmannens sønn og Lenvik kommune.

Rådmann Hagerupsen har nå fratrått sin stilling, og måtte innrømme overfor kontrollutvalget at hun hadde dispensert fra kommunens delegeringsregler, og ansatt kommunalsjefens mann, Bing Karlsen, som kommunens ruskonsulent.

Da Hagerupsen ble ansatt som rådmann på åremål, medførte dette en betydelig lønnsøkning, med begrunnelse av at det var en viss fare for at hun kunne risikere å måtte fratre stillingen som rådmann når åremålet var ute. Ordfører Geir-Inge Sivertsen har forsvart rådmann Hagerupsen i saken der hennes sønn har hanket ut 15 millioner fra et kommunebudsjett som banker på for å komme inn på robek-lista igjen, etter nylig å ha kommet ut av robek-lista for kort tid siden.

Det samme har ordføreren gjort i saken der sentraladministrasjonen ulovlig har ansatt egne familiemedlemmer i kommunale stillinger.
Ordfører Geir-Inge Sivertsen, mener at rådmann Margrethe Hagerupsen har rett til en retrettstilling på rådmannens lønnsnivå i sentraladministrasjonen. Har du hørt på maken! Hva da med åremålstillegget som skulle sikre rådmannen en lønnskompensasjon, om hun måtte forlate stillingen som rådmann, skal denne åremålskompensasjonen nå betales tilbake?

For en tid tilbake sendte jeg en artikkel til Folkebladet der overskriften var: «Kunnskap, slektskap eller bare vennskap?» I denne artikkelen ba jeg kommunalsjef Bente Johnsen Karlsen og nåværende rådmann om de kunne bekrefte eller avkrefte om det var Bing Karlsen som var ansatt som ruskonsulent. Artikkelen kan leses ved å trykke her: «Kunnskap, slektskap eller bare vennskap?»

Artikkelen nektet redaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet å trykke, og selvfølgelig med all rett. Men begrunnelsen var: Om mine påstander ikke var riktig, så var han ansvarlig for at uriktige påstander ble fremmet i hans avis.
For å si det som riktig var: Jeg stilte bare spørsmål om enkelte av de påstandene som var fremmet var riktig, ikke omvendt. I gjennom mange år og i særdeleshet de siste tre årene så har det kommet uttalelser og svar fra rådhusets øverste ledelse som er nokså underlig og fremstår som paradokser. Jeg vil gå så langt å si at en helhetlig oppfatning avdekker en ukultur innenfor offentlig forvaltning som formørker de demokratiske retningslinjene.

Når redaktøren for en påstått upolitisk avis, lar seg påvirke av partipolitiske og vennskapelige relasjoner, eksempelvis til ordfører, medfører det til en politisk sortering av avisens innhold, og muligens skribenter. På sikt, vil det med viss fare medføre en nedgang i avisens opplagstall. Redaktøren burde heller i god gjerning til sin venn, forsøke å rettlede en partikollega som allerede har tatt mange skritt i retning mot sin egen politiske undergang.

Ryktene som har vært, og som er like hete som rødglødende svijern, og som nå kanskje begynner å avdekkes som faktum, avslører en ukultur som over år har fått utvikle seg i Lenvik kommune. Dette handler også om rykter som sier at kontrakten mellom kommunen og rådmannens sønn, og som har på det mest beleilige vis har forsvunnet i kommunens arkiv, viser bare at det personlige og familiære båndet i mellom rådmannen og sønnen, i denne saken, er like uskyldig og renhåret som putring i hekken etter en middag med dårlig erterstuing.

For å hindre fortsatt vekst i ukulturen som med stor sikkerhet har fått feste i veggene på Lenvik kommunes rådhus, må Margrethe Hagerupsen som tidligere rådmann fjernes fra rådmannstaben, og kanskje til og med gjøres til «persona non grata» i de politiske kretser. Om ikke, blir det vanskelig å bygge opp en ny troverdighet i Lenviks kommunes administrasjon. Snart skal Lenvik innlemmes som en «storebror» i en kommunesammenslåing med resten av kommunene på Senja, da er det kanskje både tilrådelig og en nødvendighet at gjøkungene fjernes fra reiret.