Dagens barnevern med sin selvtekt og avgudsdyrkelse av egen fortreffelighet, rammer mennesker i alle alderstrinn.
Barnevernet. En eskalerende materie som er i ferd med å ødelegge store deler av samfunnet vårt, ikke bare økonomisk. For de barn som mister kontakt med sitt biologiske opphav, er selvfølgelig tapene størst.
Med stor sikkerhet vil dette medføre at mange unge blir å mangle den ballast som er nødvendig når de en gang skal stå på egne ben. Statistisk sentralbyrå, SSB, har ettersigende sluttet å føre statistikk over hvor mange barn som dør under barneverntjenestens omsorg, sammenlignet med barn som dør under omsorg av biologiske foreldre. En statistikk som virkelig var skremmende. Og man kan jo saktens spørre: Hvorfor føres ikke statistikken lengre, og hvorfor er det slik at statistikken faktisk viser at det var sju ganger flere barn som døde under barneverntjenestens omsorg, enn det var barn som døde under oppvekst hos sine biologiske familier.
Jeg fikk en henvendelse fra en fortvilt mormor som fortalte at hun leste min blogg og gråt av fortvilelse. Hun fortalte at hun hadde en datter som jobbet i barneverntjenesten, men hun fikk ikke treffe sitt barnebarn, som var noe av det kjæreste hun hadde. Det er her jeg vil prøve å fremme en forståelse om hvor farlig det er når mennesker som ikke tåler makt, får makt. Vår samfunnstruktur har mer og mer blitt lagt opp til at maktmennesker, spesielt politikere og byråkrater ikke er strafferettslig ansvarlig for sitt maktmisbruk. Det verste er kanskje de som at deres handlinger og gjerninger er en velsignelse for resten av befolkningen, og samtidig setter seg selv over lover og regler i en glorifisert fortreffelighet, og med en innstilling: – Alle er tilbakestående, det er bare vi som vet hvordan barn skal oppdras!
De snakker barneverntjenesten etter munnen, og har funnet seg en nisje der de bortimot har en blankosjekk for å trekke økonomisk vinning fra statens øverste hylle.
Loven om barnevern har ikke noen betydning, når flere etater kverulerer om sine meninger i en samrøre, og med velsignelse fra en gjeng advokater og psykologer som går skruppelløst over lik for å beholde sine økonomiske honorar. De snakker barneverntjenesten etter munnen, og har funnet seg en nisje der de bortimot har en blankosjekk for å trekke økonomisk vinning fra statens øverste hylle. Det er ikke så nøye at de er med å legge grunnlaget for at staten bryter menneskerettighetene hver dag fra morgen til kveld. Kunnskapen om Barnepsykologi er bortimot fraværende, eller basert på såkalte kvalifiserte gjetninger.
De som er ansatt i barneverntjenesten skal ha kunnskap om forskrifter og paragrafene i barnevernloven. Faktisk er det noe som heter at besteforeldre har rett til å ha relasjoner med sine barnebarn. Når en ansatt i barneverntjenesten nekter sin egen mor å treffe sitt barnebarn, er det noe som er fundamentalt galt. En galskap som med stor sikkerhet viser at barnevernsetaten bedriver en avgudsdyrkelse av seg selv og sine fortreffeligheter. Tanken på konsekvensene for eget barns manglende tilknytting til sin biologiske familie i flere ledd, blir overskygget av eget trass og egoisme. Når en datter bruker sitt eget, eller sine egne barn for å vise makt overfor sin mor i en konfliktsituasjon, da har ikke denne personen noe å bidra med i en etat som barneverntjenesten. Hvem husker ikke lykkelige barneår med besøk til besteforeldrene på begge sider, og lykken da bestemor og bestefar kom på besøk.
En skal aldri glemme at livet gir lærdom.
En skal aldri glemme at livet gir lærdom. Besteforeldre levde i en tid den gang da alle stort sett var avhengige av hverandre for å bidra til felles vekst og forståelse. Deres livserfaring burde deles videre. De har blitt uteksaminert på livet harde skole for å gi sine etterkommere et bedre liv.
Det var etter denne henvendelsen fra en ukjent bestemor at jeg kom til å tenke på en artikkel jeg hadde skrevet i Troms Folkeblad den 27. desember i 2013, der jeg prøver å vise psykiatriens galskap og påvirkning på samfunnet generelt.
Artikkelen gjengis i sin helhet:
Rettspsykiatriens galskap.
Onsdag den 11. desember 2013 sendte TV2 programmet om psykiatriens galskap. Programmet omhandlet Sverges elite innenfor psykologi og elitens leder Margit Norell, og hva som foregikk i et av Sveriges mest moderne senter for psykologi, Sternerklinikken. På denne klinikken ble Sveriges største massemorder skapt. Sture Bergwall alias Thomas Quick ble på denne klinikken fremmet som et av de største monster i nyere tid, der det ble lagt grunnlag for at han ble dømt for åtte bestialske mord som han ikke hadde utført.
Margit Norell og hennes psykiatriske team regnet seg som en elite i verdensklassen innenfor psykologi, der den ene psykologen føre og den andre etter hadde time hos Norell. Der dem gikk i terapi for en oppbygging og en hjernevasking som kan sidestilles med religiøs fanatisme, som igjen ble sprett langt utover sentrets grenser. Politiet etterforsket disse påstandene som psykiatrien mente dem hadde avslørt, med at denne gruppa på Sternliklinikken hadde greid å løse denne kompliserte floken, der menneskesinnet var i stand til fortrenge handlinger som vedkommende hadde utført. Resultatet var at en mentalt ødelagt og rus avhengig Thomas Quick påtok seg ansvaret for mange mord som ikke var oppklart i Skandinavia.
Politiets etterforskere ble påvirket av disse løsningene som ble fremlagt av psykologien, noe som førte til at Quick ble ført til retten og dømt for åtte mord. En massemorder som ble skapt av Sternerklinikken og Margit Norell og hennes psykologiske tem. En av psykologene har innrømmet at han var hellig overbevist at Sternerklinikken var i verdenseliten innenfor psykologi, i dag mener han at dette var rene galskapen
Tom Sandberg mener i sin bok etter hans opprenskning av justismordene i Frits Moen og Per Liland skandalen at psykologi ikke har noe å gjøre i rettsvesenet, og jeg er så enig, så enig. I straffesaker er slike ting som fremkommer i rettspsykologien offentlig, selv om metodene som ble brukt i Quick blir feid under teppet så mye som mulig, greier dyktige journalister å avdekke det meste. I slike straffesaker blir galskapen avdekket i en åpen rettsavgjørelse.
For Norges del kan vi vise til Utøya-tragedien der den nasjonale eliten innenfor psykologi var uenig i Breviks tilstand. Galskapen innenfor psykologi får boltre seg fritt i rettsavgjørelser der saken blir skjermet for offentlig innsyn. I barnevernsaker er alt som psykologen greier å lire av seg unntatt offentligheten. I barnevernsaker greier psykiatrien på lik linje med psykiatrien på Sternerklinikken i Sverge å påvirke/hjernevaske etterforskerne i slike saker. Så galt er det at lovbrudd som blir utført av barneverntjenesten, i dommeravhør og i barneverntjenestens nettverk forøvrig, ikke blir estimert i rettsystemet.
Psykiatrien får boltre seg fritt i fylkesnemnda som er et forvaltningsorgan og ikke en domstol. Resultatet er at når slike saker kommer for et ordinært rettsapparat, er psykiatrien representert med minst en meddommer/fagdommer, ut over dette blir saken fremmet fra rettspsykiaterens side, av en rettspsykolog som har en avhandling på størrelse med et julehefte. Som regel bøyer administrator seg for psykiatriens argumenter og ser bort fra lovbrudd utført av psykologens oppdragsgivere/ barneverntjenesten.
Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon, allikevel har Norge tapt flere barnevernsaker i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, der staten har nektet å legge legge frem dokumenter i slike saker. Selv med slike dommer mot Norge tillater barneverntjenesten å fortsette med å nekte rapporter fra BUP fremlagt til foreldrenes advokater. Taushetsplikten er et middel som brukes til å dekke over etatens egne overgrep, samt å opprettholde en lukrativ og enkel geskjeft for psykiatrien, etterforskerne, kommuneadvokater og domstolene.
Thomas Quick er en massemorder som ble oppkonstruert av psykiatriens galskap. Det som er forunderlig er at psykiatrien mener at Quick må oppbevares på en lukket anstalt, fordi han kan være en fare for sine omgivelser. Slik forsegler psykiatrien og rettsamfunnet sine feil og overgrep for offentligheten. Det samme er det innenfor barnevernet, der psykiatrien nekter foreldrene innsyn i rapporter, skjermer lovlige samvær med at flere tilsynsførere sitter som vaktbikkjer for å overhøre hvert ord som barn og foreldre utveksler.
Det samme er det med at biologisk familie utenom foreldre og noen søsken ikke får samvær med barnet. Eller det som blir rett å si: Barnet blir frarøvet samvær med besteforeldre, tanter og onkler. Familiehøytider slik som barnedåp, konfirmasjon, bryllup, samt sorgprosesser som begravelse blir frarøvet barnet. En oldemor som barnet var nærmeste nabo med, døde når barnet var 11 år, uten at barnet fikk delta i en normal sørgeprosess, for en person som en gang sto barnet nært.
Det opplyses om at noen skriftlige feil er rettet i forhold til originalartikkelen, men forståelsen av innholdet er det samme.
Ja jeg gråter hver dag over familier på familier som blir totalt ødelagte.Jeg selv har 4 barn og 4 barnebarn og alle er splittet og hele familien er ødelagt pga barnevernets herjing og dette pga at min eldste datter og x sendt fabrikkert bekymringmelding på meg, da jeg spurte barnevernet om hjelp hjemme pga at jeg var veldig ME/CFS syk og hun var da 9 år. Vi trengte hjelp hjemme.....De tok henne vekk uten å sjekke sannhetsgehalten i det som ble sagt og skrevet om meg....Nå 5 år etter er dette blitt 10 ganger verre ingen samvær fullt foreldre -fremmedgjøring:O( Barnevernet og fostermor jobber sammen for å holde henne unna meg! De ødelegger mitt barn både fysisk og psykisk men de bryr seg ikke...Det er en kamp om penger,makt og prestisje! Nå skal dette maktovergrepet stoppe,når skal politikerne våkne eller NORGE? Så flott å lese men trist også men noen som skriver og opplyser om denne elendigheten det trengs.Så masse takk for dine ord Bondetampen .Sammen er vi sterke ;O)