Avvik og lovbrudd – én side av samme sak?

Hvorfor blir avvik strafferettslig ignorert, når det allikevel er et lovbrudd?

Det er sikkert mange som har stilt seg dette spørsmålet. Det forunderlige er at det i all hovedsak er lovbrudd utført av personer ansatt i offentlige stillinger, der benevnelsen avvik blir benyttet og den ansvarlige ikke blir stilt til ansvar. Konsekvensene dette får er mange ganger omfattende, både for de som rammes, og for samfunnsøkonomien.

Eksemplets makt

En sjåfør i et transportselskap er ansvarlig for at lasten, og at den ikke overstiger lovlige akseltrykkbestemmelser. Under vanskelige kjøreforhold kan det bygge seg opp sne og is som fester seg til et vogntog som medfører at tyngden overstiger den lovlige totalvekta på vogntoget. Ved en vektkontroll blir dette regnet som overlast, selv om vekten på lasten kan dokumenteres. Vedkommende sjåfør blir stilt ansvarlig for overvekt, og bøtelagt.
 Nå er det ikke noe bedre for de som driver fiske. Når fangsten tas om bord skal det noteres ned i fangstdagboka, blant annet hvor mye fangsten veier selv om ikke fiskeren har mulighet til det, skal det være anslagsvis. Når fisken er veid og levert til fiskekjøperen, kan kontrollverket sjekke veieseddelen opp mot antall kilo som er ført i fangstdagboka. Er det en variasjon på pluss/minus ti prosent så blir fiskeren bøtelagt, og deler av fangsten kan bli inndratt til fordel for den norske stat.
 Vogntogsjåføren hadde ikke til hensikt å bryte bestemmelsene i veitrafikkloven, og han blir bøtelagt for faktorer som han ikke råder over. Det samme er det med fiskeren, han hadde ikke til hensikt å svindle med fangsten. En fiskekjøper kjøper ikke en fangst der mengden i rund vekt er taksert. Fisken må veies og sorteres etter mål og etter fiskeslag før fiskeseddelen skrives. Først da vet selger og kjøper den nøyaktige vekta. Fangstdagboka som er fiskerens lovpålagte taksering eller gjetting av fangstens vektutført på havet, om den er feil så kan den påføre utøverne store bøter og inndragning av fangst.
Nå er det bare vist til to eksempler der yrkesutøvere etter beste evner prøver å forholde seg til loven, men risikerer å bli straffet.

Lovbryterne i offentlig sektor

Det som mer og mer avdekkes, er yrkesgrupper som er ansatt i offentlige sektor, der deres lovbrudd får betegnelsen avvik, og der det ikke får strafferettsligge reaksjoner, selv om lovbruddene er alvorlige. Grove usannheter blir skrevet av offentlige ansatte i rapporter uten at dette får konsekvenser for lovbryteren.
En sak som har fått stor mediadekning er mattilsynets rapport om pelsdyrbonden som fikk et lite fordelaktig tilsyn, og stor urettmessige beskyldninger rettet mot seg. Resultatet er at lederen for mattilsynet, Harald Gjein, fratrer sin stilling, men med full lønn. De ansvarlige for den falske rapporten sitter visstnok fortsatt i sine stillinger.
 Vi har olje og energiministrer Kjell-Børge Freiberg fra FRP, som stiller opp og refererer til en rapport utarbeidet av et universitet der ministeren kommer med forvrengte fremstillinger, for at dette skal passe til ministerens og muligens partiets mening. Når så Freiberg som minister blir konfrontert med de uriktige fremstillingene i rapporten, så nekter ministeren å uttale seg om hvorfor han har løyet. Når en statsråd i sin redegjørelse ikke sier sannheten om rapportens innhold, fører han bevist stortinget og andre bak lyset. Å villede stortinget med falske opplysninger er ikke noe annet enn et lovbrudd.

Et skuespill

Det kan vises til en mengde offentlige lovbrudd utført av byråkrater, nå er ikke heleren noe likere som stjeleren og da menes politikere som stilletiende sitter og godtar at loven som skal beskytte mennesker og samfunnet forøvrig, blir brutt. Til det har vi mange saker å vise til. Fra lille Lenvik kommune, der byråkratene har tolket lov og regelverk etter egen mening og eget godtbefinnende og til egen fordel. I helsekjøpsaken i Lenvik har nåværende rådmann Bjørn Fredriksen og kommuneadvokat Bjørn Stefanussen innrømmet at i denne saken er det utført mange lovbrudd. Lovbrudd som har påført Lenvik Kommune en økonomisk belastning på nærmere 15 millioner, som ikke får konsekvenser for de involverte, enn så lenge. Saken ble politianmeldt, og lensmannen henlegger saken og stiller opp som ordførerkandidat i kommende kommunevalg.

Misligheter i offentlig sektor

De fleste forstår når det er økonomiske misligheter i offentlig sektor, så er det noen som trekker økonomiske veksler på slike handlinger. Vi lever i et samfunn med en relativ god økonomi, der de fleste har midler slik at ingen sulter, men mangelen på mange andre ting kan overskygge en fullverdig livskvalitet. For de som sitter i høvelige posisjoner og er i besittelse av frekkhetens nådegave, betyr det ikke noe for dem om andre må lide for deres grådighet.
 For de fleste barnefamilier som kommer i vanskeligheter så er det samarbeidet med barnevernet som er en medvirkende årsak. «Barnevernet skal ta i mot og undersøke meldinger om bekymring for barn og unge. Etter at barnevernet har undersøkt barnets situasjon, kan det etter samtykke fra foreldrene, iverksettes ulike tiltak for å avhjelpe de vanskene barn og familie har. Barn som er fylt 15 år må også samtykke til hjelpetiltak».

Unntaket som viser vei

For de fleste barnevernsetatene i landet så er det viktig læring å hente fra barnevernet i Kongsberg. Der har de redusert akuttvedtakene med hele 90 prosent. Sykefraværet gikk ned og kostnadene ble lavere. Kongsberg hadde en høyere andel barn i omsorgstiltak en sammenligningbare kommuner. Barn ventet i fosterhjemskø.
«Vi har endret verdisyn og har fått et annet syn på betydningen av barns nettverk», sier barnevernsleder Tone Risvoll.
«Barnevernet er blitt mindre lukket. Vi har fått ny trygghet og det speiler seg i arbeidsmiljøet», sier tillitsvalgt Stein Ingebertsen.
Nøkkelen er familieråd, hvor barnevernet inviterer familie og nettverk til å drøfte bekymringene om barnet med dem.
«Tidligere gikk en stor del av budsjettet til plasserte barn», sier barnevernsleder Tone Risvoll.
Barnevernet i Kongsberg har internt styrket sitt arbeid, med at kostnadene og arbeidsoppgavene med akuttvedtak er redusert. Dette i seg selv er en synliggjøring av at barnevernsloven etterleves slik det var ment. Kongsvinger barnevern viser til en forbedring både i økonomi og i det som er barnevernslovens grunnstein, nemlig: Barnets beste. Familien, med barnet får den støtte som loven tilsier at barnevernet skal yte. Gevinsten er at barn fortsatt får bo der de hører hjemme, hos sine foreldre, og får beholde sine nære relasjoner. Ikke minst i skolegang er fordelene uvurderlig.
 Barnevernet i Kongsberg viser til en vinn, vinn situasjon, der familier og barnevernet trekker veksler på et felles samarbeid. For de fleste barnevernsledere med respekt for seg selv og den etaten de skal styre, så bør de hente læring fra Kongsberg, istedenfor å utføre autoritært maktmisbruk som i de fleste tilfellene medfører lovbrudd.

Medaljens tydelige bakside

Når en trekker frem barnevernet i Kongsberg som et gryende skoleeksempel på hvordan en etat slik som barnevernet burde utføre sine tjenester, så må det være tillatt å vise til kommuner der manglende samarbeid og utilbørlig maktbruk resulterer i dårlig arbeidsmiljø og høyt sykefravær. Nå er det ikke bare barnevernslederne som har ansvaret for at barnevernet i den enkelte kommune fungerer dårlig. En kommunes øverste ledelse har ansvar for å se til at personen som skal ansettes har rett kompetanse og riktig utdannelse.

Lenvik kommune, et skrekkens eksempel?

I Lenvik kommune har det vært turbulente tider i barnevernet i over ti år, med forskjellige ledere. Barnevernet har fått opptre som en autoritær stat i staten, støttet av politi. Akuttvedtak baseres på bekymringsmeldinger om ikke blir undersøkt, så kan en lure på hva som skjer i skolen. Det skal være fare for barnets liv og helse før et akuttvedtak kan igangsettes. Det er tvilsomt at det er fare for barns liv og helse på skolen. Når barn er på skolen så har barnevernet anledning å foreta en undersøkelse i barnets hjem uten at de blir forstyrret, ta en prat med foreldrene for å få klarhet i om bekymringmeldingen er berettiget eller ikke. Men det skjer ikke. en inkompetent barnevernsleder beordrer politi i å bistå i et ulovlig fattet vedtak, så lenge det ikke er gjort en forundersøkelse. At det skjer ved å kidnappe barna i skoletiden blant skrekkslagene lærere og medelever, er totalt fri for empatisk forståelse.
 Tar vi en sammenligning med barnevernet i Lenvik det forbedringgrunnlaget som barnevernet i Kongsberg viser til, er det helt uforståelig, ja nærmest utilgivelig at vi har politikere på alle nivå som ikke reagerer. Barnevernsloven er lik for hele landet, men makten og arrogansen praktiseres ulikt. For Lenvik kommune, snart Senja kommune må det vel eksistere ett kommunestyremedlem om ikke annet, som våger å stille betimelige spørsmål om barnevernets selvtekt, når ordføreren ikke tør.

Tilsyn som ikke fungerer

Hvor er fylkesmennene i vårt langstrakte land som er tilsynsmyndighet for det kommunale barnevernet? Og hvor er vårt storting og vår regjering? Er skyggelappene så tette at ikke en eneste én av våre 169 folkevalgte stortingsrepresentanter har registrert utviklingen på Hamar? Det er mange spørsmål som kan stilles fra fortvilte foreldre og familier, der barnevernet har hentet barna og da gjerne med assistanse fra politi. Hvor objektiv blir etterforskningen i slike saker der politiet er en medvirkende årsak til at barnevernet bryter paragraf 4-3. «Rett og plikt for barnevernet å foreta undersøkelse».

Del på:

Facebook

Twitter