En sviske er bare en tørket plomme, er et engelsk uttrykk mot noen som utbroderer sannheten. Et annet gammelt ordtak er også slik: «Jo mer du roter i møkka, jo mere lukter det.»
En sviske er bare en tørket plomme, er et engelsk uttrykk mot noen som utbroderer sannheten. Et annet gammelt ordtak er også slik: «Jo mer du roter i møkka, jo mere lukter det.»
Helsekjøpsaken – om den nå ikke var død og begravet, så lå den på likstrå, med muligheter for glemsel for almuen. En rådmann som det har stormet rundt i mange år hadde forlatt sitt teritorium og var på vei til å bli historie. Men så legger lokalpressen ned et stort arbeid for å saliggjøre alle offentlige handlinger i helsekjøpsaken. Problemet for Folkebladet var at de ikke greide å dekke over alle detaljene som var i KomRev Nord-rapporten, kommunens kontrollutvalg og ut av dommen i Senja Tingrett. Saken er så innfløkt og beløpet så stort at dette burde ha vært gransket av Økokrim. Det er langt ifra tilfredsstillende at lensmannen henlegger saken. Ei heller er det greit for offentligheten at statsadvokaten gjør det samme.
Forsvarstale
Etter eks-rådmannens forsvarstale i Folkebladet var det mange tåredryppende uttalelser fra flere kommunestyrerepresentanter som mente at de var misbrukt og tilsmusset for å ha deltatt i en svertekampanje og politianmeldelse av kommunens høyeste embedskvinne, rådmannen. Sågar var daværende kommunalsjef Helen-Marie Henriksen i samme avis og påtok seg ansvaret for at helsekjøpsaken fikk en slik ende. Det samme gjorde Thomas Hagerupsen, sønn til rådmannen som var en av aktørene i firmaet som fikk helsekjøpkontrakten.
KomRev Nord
Personlig tror jeg det er mange kommunestyrerepresentanter som ikke har lest KomRev Nord rapporten som omfatter denne betente helsekjøpsaken. Saken er særskilt godt belyst i denne rapporten og leserne av Bondetampen kan finne hele denne rapporten i et av innleggene i nevnte blogg.
Kontrollutvalget
Bjørn Harald Christensen og Roger Hansen hadde en meget god utredning av saken, sett fra kommunens eget kontrollutvalg. Et utvalg som også har rett til å skaffe seg all dokumentasjon i saken. Det er litt underlig at kommunen fremskaffer flere dokumenter i saken først når det blir en rettsak. Det er også betimelig å lese at Christensen og Hansen viser til at også retten har vist til en saksbehandling av helsekjøpsaken som ikke var etter lovens intensjoner.
Hus til besvær
Så til alle oss andre som ikke er så inne i jussens irganger og heller ikke kjenner lovverket om offentlig anskaffelse godt nok. Vi har registrert at da Slåttebakken Helse fikk kontrakten, så kostet tjenesten kommunen langt under 300 tusen pr. måned. Noen av de siste fakturaene fra Slåttebakken Helse oversteg 625 tusen pr. måned for samme tjenesten. Rådmann Hagerupsen påstår at hun ikke har hatt befatning med helsekjøpsaken, at det er hennes underordnede som har behandlet innkommede anbud, det kan sikkert være riktig, i hvert fall så sier Hellen-Marie Henriksen at dette var hennes oppgave som kommunalsjef. Det som er noe forunderlig er at Margrethe Hagerupsen søkte Torsken kommune og fikk forandret på brukshjemlen på sin bolig i Gryllefjord, fra bolig til, institusjon for barn i perioden før helsekjøpsaken ble et brennhett tema.
Ansatt og ansatt!
Det må være tillatt å stille betimelige spørsmål om ikke Hagerupsen som rådmann var mer involvert i prosjektet der hennes sønn var medeier i som hun ønsker å gi utrykk for? (se bl.a. KomRev Nord rapporten.) Nå kan Thomas Hagerupsen påstå så mye han vil, at han bare var ansatt av Anders Hansen og Slåttebakken Helse, men i KomRev Nord rapporten fremkommer det at han var med på eiersiden. Alle vet at du kan være ansatt i ditt eget AS som lønnsmottaker, men du eier allikevel foretaket. Det som virkelig er trasig med denne saken er at man mellom linjene kan lese at kommunen og dens administrasjon prøver å velte ansvaret for helsekjøpsaken over på varsleren, innkjøpsjef Tor Arne Selvli. Som varsler måtte han forlate sin stilling som innkjøpsjef, uten fallskjerm.
Folkebladets sannhet er ikke fakta
Om Folkebladet ville søke noe oppklarende, slik som fakta, så har VG skrevet om madrassgutten som har en tilværelse nærmest som en grønnlandshund. Sovende i et iskaldt rom på kun en luftmadrass, ingen møbler eller sengklær på rommet til gutten. Nå saksøker staten kommunen for seks millioner for at gutten er blitt feilbehandlet av kommunen, og staten er den som har betalt for galskapen. Den skadelidte, gutten som urettmessig er blitt frarøvet sin biologiske familie og er blitt tildelt en omsorg med både psykiske og fysiske lidelser får ikke én krone. Dette er en sak som barnevernet både i kommunen og i det statlige barnevern har ansvar for. For gutten og hans familie har denne tragedien kunnet vært unngått om alle sikkerhetsmekanismene i barnevernet har fungert, både kommunalt og statlig. Dette som foregår, foregår i nedslagsfeltet til Folkebladet, mens redaktøren går med nesen i sky og later som han Bæla, i Arvid Hansens filmatiserte roman «Søsken på Guds jord» som sier, «eg vil ikkje vette, eg vil ikkje vette.» Da bruker heller redaktøren tid og penger på ressursfolk som er i stand til å forsvare seg selv, både verbalt og økonomisk.
Fakta og sannhet
Husk! Fakta og sannhet er ikke samme sak, og førstnevnte trumfer sistnevnte. Det er ufravikelig fakta at en sviske har tross alt bare vært en plomme.
