For de som kjemper en kamp mot det offentlige byråkratiet, er fortvilelsen stor. Og byråkratiet tror de har rett i alt som de foretar seg.
For de som kjemper en kamp mot det offentlige byråkratiet, er fortvilelsen stor. Og byråkratiet tror de har rett i alt som de foretar seg.
Å vinne frem med sine synspunkter i et overveldende byråkratisk system, som ikke lar seg kontrollere på noe som helst vis, kan sammenlignes med ekstreme sekter, som bruker skremsel og propaganda for å forfekte sine maktposisjoner.
Riper i lakken har blitt til store bulker i skroget
Norge er nå representert i EMD med 26 saker som tar for seg brudd på menneskerettighetene, både til voksne og barn. Et skremmende høyt tall fra en liten nasjon med vel fem millioner innbyggere. Norske politikere mener at vi er et utstillingsvindu til resten av verden, der vi viser hvordan man skal ivareta folkets rettigheter. Det som er sant er at verdens nasjoner stiller seg hoderystende til overgrepene som den norske stat tillater seg utført mot egen befolkning.
Penger trumfer alt?
Alt dreier seg selvsagt om økonomi. Den person, eller den stat som ikke kan styre sin økonomi, kommer i et uføre. Selv om Norge i dag kan skilte med at vi er en av verdens rikeste nasjoner, målt i penger, så betyr ikke det at alle har det like bra. All makt korrumperer, den beste indikasjon på det er pengemakt. Norge har aldri kunnet realisert alle overgrepene som barnevernet utfører om det ikke landet har vært i besittelse av en oljeformue som har hopet seg opp i en statsforvaltning som er mer opptatt av sitt eget ve og vel, istedenfor å bruke pengene for å ivareta landet og dess innbyggere.
Årelating
Det er alt for mange som har fått sugerør ned i den offentlige pengebingen. Barnevernet er blitt en lukrativ forretning, ikke bare for de organisasjonene som har vokst opp rundt geskjeften, mde tillatelse fra Bufdir med nåværende Mari Trommald som direktør, men det er også en rekke advokater og psykologer som årelater systemet som ser ut til å ha blitt en utømmelig melkeku. Det er lite tvilsomt at advokatforeningen ville tørre å motsette seg dette systemet, all den tid det er så mange av deres medlemmer som har sitt utkomme av systemet. Når det norske barnevern koster mer enn hele politietaten, er det noe som er riv ruskende galt.
Subjektiv synsing
Når det nå har kommet frem hvilken argumenter som barnevernet bruker for å hente barn fra sine biologiske hjem, er det skremmende. Statistikken viser at dette med vold og seksuelle krenkelser ikke er en stor del av grunnlaget. Den største delen representerer omsorgsovertakelser, kommer fra synsing av barnevernspedagoger som blir motsagt av foreldrene.
Barnevernets propaganda
Barnevernet har selv utført propaganda for sine handlinger. For å finne sammenligningsgrunnlag, må vi til stater som vi helst ikke vil sammenligne oss med. Den undersøkelsen som barnevernet utførte og som etaten fremstilte som at «8 av 10 var fornøyde med barnevernet», er en fordreining av en markedsundersøkelse som det knapt finnes sidestykke til, og spesielt for en opplyst nasjon.
Når man utelater de som har det vanskeligst
Ingen foreldre som har mistet omsorgen for sine barn, var med i undersøkelsen. Kun familier som hadde mottatt rene hjelpetiltak i hjemmet var med i undersøkelsen. Det var kun familier som ble rekruttert av sine saksbehandlere eller kontaktpersoner i barnevernet. Rekrutterings-prosessen foregikk på svært ulike måter ved de forskjellige kontor. Ved noen av kontorene sa halvparten av de spurte «nei takk» til å delta, ved andre kontor svarte nesten alle «ja». Ingen fremmedspråklige skjema ble levert, med unntak av ett. Undersøkelsen omhandlet barn som kun tilhørte 15 barneverntjenester, som alle hadde vært deltakere i såkalte evalueringsnettverk gjennom KS (Kommunenes Sentralforbund).
Ingen familier fra kommuner med mindre enn 5000 innbyggere, eller kommuner med interkommunalt samarbeid var med i undersøkelsen. 245 barn ble inkludert i undersøkelsen. Forskerne innhentet også gjeldende vedtak om hjelpetiltak, tiltaksplan og evt. evalueringskjema, men ikke på noe tidspunkt har barna blitt representert. På et senere tidspunkt ble enkelte foreldre, barn og saksbehandlere kontaktet med forespørsel om intervju, men som det står, det ble foretatt strategiske utvalg av informanter. Utvalget er redegjort for i et senere kapittel og omfatter 12 intervju som dekker 16 barn. Omlag halvparten av disse hadde selv tatt kontakt med tjenesten og hadde i utgangspunktet et positivt inntrykk av barnevernet. Intervjuet handlet om erfaringene rundt det spesifikke hjelpetiltak: «Råd og veiledning.» Denne rapporten finnes på «om barnevernet» Med tittelen: «Nei Mari Trommald: denne studien gir deg deg ikke grunnlag for å si at 8 av 10 foreldre er fornøyd med barnevernet». Trommald har selv forskerutdannelse så hun bør vite hvordan man ærlig og redelig tolker og legger frem forskerresultater.
Når en direktør i et offentlig forvaltningsorgan tillater seg å bruke slik fremgangsmåter for å fremme sin tro og overbevisning, kan man med rette sammenligne barnevernet med en sekt.
