Hopp til innhold

Hvem skal vi tro på?

Overskriften var satt av lederen som sjefredaktør Steinulf Henriksen hadde i Folkebladet lørdag 10. august. Lederen handlet om helikopterberedskapen som blir betraktelig redusert med at regjeringen har bestemt at 2/3 av maskinene på Bardufoss skal flyttes til Rygge, uten at det er etablert tilsvarende beredskap i nord.

Overskriften var satt av lederen som sjefredaktør Steinulf Henriksen hadde i Folkebladet lørdag 10. august.

Lederen handlet om helikopterberedskapen som blir betraktelig redusert med at regjeringen har bestemt at 2/3 av maskinene på Bardufoss skal flyttes til Rygge, uten at det er etablert tilsvarende beredskap i nord.

Betimelige spørsmål

Når en redaktør med politisk tilhørighet i et regjeringsparti stiller slike betimelige spørsmål i en leder, så sender dette sterke signaler om at vi har en regjering som er lite troverdig. Vi har vel aldri før hatt en regjeringssammensetning som består av så mange regjeringkåte individ, der taburettene er viktigere en fornuftig politikk. Politiske parti som er så langt under sperregrensen at de må bruke snorkel for ikke å ha pustebesvær, og mangler totalt folkets tillit. Men for Høyre og FrP, er det en dyd av nødvendighet for at de skal sitte med et flertall, og med henholdsvis statsminister og finansminister. Vettug politikk er borte, det hele dreier seg mer om en kamp om ministerpostene, enn viktigheten å ivareta land og folk.

Det byråkratiske diktaturet

Så hva med oss alle andre som lider under en regjering som lar byråkratiet bestemme, en regjering som lar humla suse, selv om lovbrudd begås hele tiden, og Norges lover fungerer mer som retningslinjer som ikke nødvendigvis må overholdes, i hvert fall om man sitter med makt. Hvilket ansvar tar regjeringen når hele 26 saker som omhandler menneskerettsbrudd fra Norge tårner seg opp i den Europeiske menneskerettsdomstol? Når regjeringsadvokaten proklamerer i EMD at EMD burde holde seg unna norsk barnevern, så beviser det at Norge er styrt av et diktatur, et byråkratisk diktatur som utnytter lavpannede politikere. Politikere sier de ikke har anledning til å gripe inn i enkeltsaker. Hver eneste barnevernsak er en enkeltsak. Hver eneste sak som innebærer avgjørelser mot mennesker og behandles i systemet, er enkeltsaker. Hvor har det blitt av vårt demokrati som våre politikere en gang mente var så viktig for et selvstyrt Norge?

EMD i Strasbourg

Nå er det ikke bare EMD som har satt norske barnevernsaker på verdenskartet, en av mange grunner for at EMD har fattet interesse for slike saker er et utrettelig arbeid som utføres av mange enkeltpersoner og organisasjoner.

Gode bidragsytere mot større rettferd

Familiekanalen med Rune Fardal er nå blitt en organisasjon som ikke lar seg plukke på nesa, når det gjelder å synliggjøre offentlige overgrep og lovbrudd. Rune har med sine filmopptak tillatt uttalelige foreldre å fortelle offentligheten om barnevernets overgrep mot uskyldige barn. Marius Reikerås er en person som også har engasjert seg i de offentlige overgrepene som blir utført av diktaturet i barnevernet. Marius var advokaten som vant over staten i dypdykker saken, der dypdykkerne fikk erstatning for at de hadde ødelagt helsen sin for at Norge skulle bli en oljenasjon. Men for Marius som for mange andre som trosser den norske stat, så går en ikke ustraffet fra slike gjerninger. Marius fikk inndratt sin autorisasjon som advokat, det var statens klare advarsel til andre advokater, om de hadde planer til å engasjere seg mot statens gjerninger så ville det koste. Marius Reikerås er en av advokatene som har engasjert seg i barnevernsaker og satt det norske barnevern med sine overgrep på verdenskartet.
Psykolog spesialist Einar C. Salvesen er også en betydelig person, som med sin organisasjon KIB som nå overstiger 200 psykologer og advokater som viser til utallige overgrep i et barnevernsystem, et system som mer ligner et organisert nettverk av overgripere, enn et system som skal ivareta barnets beste. Alle disse tre ovenfornevnte personer har engasjert seg ved å kontakte, både barneminister og barneombud, uten nevneverdige resultater. Svarene blir, det skal bli en forandring, men hva til? Det er ingen av verken ministrer eller barneombud som innrømmer alle lovbrudd utført av det kommunale barnevernet, men en forbedring loves, uten at den vises. Prisverdig er det at for alle de som utfører et arbeid med å avdekke lovbrudd og overgrep fra offentlig forvaltning, er at arbeidet utføres uten statlige tilskudd. Familiekanalen opprettholdes med at private personer bidrar med penger slik at Rune Fardal kan reise rundt og intervjue og avdekke elendigheta, utført av byråkratiske maktmennesker i barnevernet.

Der galskapen rår

Hvorfor våre politikere, både på storting og i regjering og ikke minst i kommunene ikke reagerer på overgrepene som foregår, og som skader barn psykisk med påført posttraumatiske lidelser. Men galskapen stopper ikke der. Det påfører offentligheten utgifter på milliarder av kroner, det er ufattelig.

---
For de som ønsker å støtte familiekanalen og det arbeidet som Rune Fardal utfører, så kan det gjøres på følgende måte.

Vipps: 41 40 20 40
Konto: 1210.23.07702

Hver krone teller i kampen mot offentlige overgrep.