Om den mørke middelalderen var mørk, så er den norske nåtid ikke noe lysere.
Om den mørke middelalderen var mørk, så er den norske nåtid ikke noe lysere.
Opp gjennom historien så har vi ikke så mange lyse sider å vise til, når det gjelder hvordan vi med loven i hand har behandlet landets innbyggere. Da ser jeg bort fra dem som har sikret seg taburetter for seg og sine. For disse folkene er et grovt lovbrudd å regne som et avvik og blir ikke rettslig forfulgt, selv om det går med menneskeliv.
Kingsbay
Kings Bay-ulykka på Svalbard medførte en regjeringskrise, men ingen ble tiltalte etter at 21 mennesker mistet live i den største gruveulykken som noen gang har rammet øysamfunnet på Svalbard, høsten 1962. Vel å merke så var ikke ordet HMS eller miljøvernloven blitt et kjent begrep, men allikevel var det bestemmelser om sikkerheten i gruven som ble tilsidesatt og ingen ble gjort ansvarlig. Bondetampen har tidligere nevnt flere saker der påtalemyndighetene ikke har grepet inn eller har blitt forhindret til å gripe inn. Per Liland, Frits Moen, Lindbergsaken som var et politisk justismord er ikke på noen måte bedre for vår rettsbehandling som Liland og Moen saken.
Justismord
Hvor mange justismord som er utført av det norske barnevern er det neppe mulig å fastslå, bare en liten del kommer til overflata. Barn og foreldre må fortie for at dem skal kunne få et minimum av samvær. Svanhild-saken var et av Norges mest opplyste barnevernsak, der Svanhild fikk fastsatt en IQ som tilsa at hun var sterkt psykisk handikappet. Når Svanhild hadde tapt i retten fremkom det at Svanhilds IQ var over gjennomsnittet i befolkningen. Det er i slike saker at en kan stille spørsmål med IQ beregningen og hvordan det stod til med IQ til de såkalte rettssakkyndige psykologene som i lag med barnevernets advokat, direkte førte retten bak lyset.
Truet av barnevernet
For sju år siden ble en rektor og en lærer ved en skole i Bergen truet av barnevernet, om rektor og lærer fortalte avisene om barnevernets metoder. Det var Bergens Tidene som rullet opp skandalen. Læreren ble etterpå truet med sparken av barnevernet, hvis hun gikk til avisene og fortalte hvordan gutten ble fjernet fra klassen, uten en gang å få si farvel til klassekamerater. Det samme skulle skje med rektor.
Mafiametoder
Jan Fridhtjof Bernt, professor i offentlig rett ved universitetet i Bergen, sier at barnevernet ikke kan komme med slike trusler mot ansatte på skolen. Det er ikke noe i veien for at kommuneansatte kan ytre seg i media, selv i vanskelige saker. Trusselpropagandaen fra barnevernet er ikke av nyere dato, og det er ikke bare foreldre og andre familiemedlemmer som blir truet i slike saker. Når det gjelder familie, så er det trusler om samværreduksjon eller fjerning av samvær som blir lagt til grunne i truslene og som blir en realitet om foreldrene fortsetter å ytrer seg. Det er nok om barnevernet har tatt et barn og det er fire barn igjen i familien, både eldre og yngre, så kan alle bli nektet samvær om de forteller sannheten om barnevernets løgn og lovbrudd.
Lovbrudd på lovbrudd
Nå er ikke det bare innenfor hendelsene der barnevernet henter barn fra foreldre, uten forundersøkelse dette skjer, barnevernet bryter loven også etter at barn er fjernet fra foreldrene. I all hovedsak bryter barnevernet loven med at foreldre og søsken ikke blir fulgt opp etter barnevernets inngripelse. Barnevernet er pålagt etter lov å føre tilsyn med barnefamilier der barnevernet har hentet ut barn. Det samme er det med barn som er plassert i fosterhjem og institusjoner. 4 ganger i året skal slike tilsyn utføres. I 2016 var det 2100 fosterbarn uten lovpålagt tilsyn i følge VG. Det er på tide å fremme betimelige spørsmål til våre politikere som skal herske over byråkratiet, om hva som må gjøres for at ulovligheten og truslene fra barnevernet skal opphøre?
Synnøve Fjellbakk Taftø
Synnøve Fjellbakk Taftø, jurist og forfatter av Skjoldmøysagaen. Taftø arbeidet for menneskerettigheter i Norge og mot tvangsbehandling i psykiatrien, ødeleggelse av rettstaten og den økende korrupsjon. Synnøve Fjellbekk Taftø var ansatt i UD, (utenriksdepartementet) under EU forhandlingene i 1992. Som jurist reagerte hun på den ulovligheten som bl.a gikk på å desinformere det norske folk om medlemskap i EU. Fjellbekk Taftø har blitt tvangsinnlagt i psykiatrien hele fire ganger. Hvorfor, hun hadde proklamert at hun ville ytre seg om generelle overgrep i Norge. Foretatt med myndighetenes velsignelse. Dette skulle skje i Geneve direkte til torturkommisjonen og direkte til WHO. Dette tåltes ikke, og veien til Nordland Psykiatriske ble ikke lang og det var med bistand av politi.
Innblanding eller innblanding?
Nå har enkelte psykologer ytret seg om at politikerne ikke må blande seg inn i deres kompetanseområde, på lik linje med at en politiker blander seg ikke inn i arbeidet til en allmennpraktiserende lege, eller kirurg. I Norge drev vi med å lobotomere mennesker helt frem til 1974, et psykiatrisk eksperiment som blant annet ble brukt på taterfolket som protesterte mot den behandlingen som myndighetene utsatte dem for. Fortrinnsvis var det kvinner som kjempet en kamp om sine barns rettigheter som ble utsatt for denne formen psykisk forbedring. Var disse menneskene i besittelse av en dårlig psykisk almen tilstand fra før, så ble de ingen lunne bedre etter et slikt inngrep. Det var slike folk som storsamfunnet hevet seg over som ble ut satt for slike overgrep. Lobotomereing ble et verktøy som også ble brukt i fornorskingsprosessen mot den samiske befolkning, en fornorskingsprosess som ikke ble avviklet før alle statinternatene ble avviklet langt ut i 70 – 80 årene.
Lobotomi
Vel og merke så var dette et kirurgisk inngrep, men inngrepet ble tiljublet av store deler av psykiatrien. I 1960 ble 3000 mennesker lobotomert i Norge. I 1996 vedtok stortinget å utbetale en billighetserstatning for statens forbrytelse mot de lobotomerte. Det som også skal sies er at dødligheten med slike inngrep var stor, det er tvilsomt at staten har betalt noen etterlatte erstatning til gjenlevende, etter at en slektning mista livet under legevitenskapens eksperimenter. Om det var lobotomi eller bruk av strøm rett i hodet på pasienten som var ble dødsårsaken, eller overdrevet medikamentbruk, er det vel ingen i dag som kan eller vil fortelle om.
Avvikernes paradis
Bondetampen har vist til at i dag dør det over hundre barn under barnevernets omsorg hvert år. Tallet er skyhøyt over tall, som for eksempel: Barnedødelighet i hjemmet. Når det nå er avdekket at folk tidligere ble satt under psykisk tvangsbehandling der metodene har ført til erstatningsutbetalinger for de skadelidte, men ikke for dem som døde. Hva med alle barna som barneverntjenesten liksom har tatt ansvaret for? Hvilket psykisk press er disse barna utsatt for?
Det er ikke tvil om at de psykologene bruker disse barna som grunnlag for å tilstrebe seg store honorar, der det også blir brukt medikamenter for å sløve ned den som er i opposisjon til systemet. Der det har vært barnevernsledere og psykologer, som i ettertid har viser seg å være seksuelle overgripere. Er det noen som tror at barn får en riktig saksbehandling med slike autoriteter som er de verste avvikerne som tenkes kan, og samtidig blir fremmet som spesialister i sitt fag.
Jo Erik Brøyn
Jo Erik Brøyn har gjennom flere år tjenestegjort som en av fagpersonene i kommisjonen for barnesakkyndig, oppnevnt av tidligere barne- og likestillingsminister, Solveig Horne (FrP). Kommisjonen har som mandat å gi nødvendig kontroll av hver faglige vurderinger av psykologer i forhold til barnevernet. Jo Erik Brøyn er mannen som lastet ned over 200 000 overgrepbilder og hadde 810 timer med overgrepfilming av små barn, alt over en 20 årsperiode. Dette drev han med mens han jobbet for kommisjonen og evaluerte hvilke barn som skulle tas fra sine foreldre. Brøyn er en pedofil som selv har to surrogatbarn, (tvillinger) som han får beholde når han er ferdig å sone en dom på 18 måneders fengsel.
Godt betalt synsing
Nå når noen psykologer mener at politikerne ikke skal legge seg opp i deres kompetanse angående psykologi er vi på ville veier. Det er galt nok at rettsapparatet i barnevernsaker har gjort knefall for psykologenes meninger som i hovedsak går på godt betalt synsing. Det er mange skrekkeksempler der egne meninger og indisier har dannet grunnlaget for en rettslig avgjørelse i en barnevernsak. Svanhild-saken, var en sak der psykolog Trond Bruun-Hansen, mente at Svanhilds IQ var under 50, faktisk ikke mer enn 48 i IQ beregning. Lagmannsrettens avgjørelse havnet på en IQ på 54. Normal IQ er mellom 85 og 105. Senere tester av Svanhild har vist at hun har en IQ som ligger over gjennomsnittet. IQ er faktisk bare et tall som enhver psykolog kan regulere med hvilket område spørsmålstillingen blir hentet fra og hvilken kompetanse det enkelte menneske har om tematikken. Dessverre ser det ut for at mange psykologer benytte seg av slike valg for å tilfredsstille sin oppdragsgiver i barnevernsaker.
Sprikende meninger
Anders Behring Breivik ble testet av to psykiaterteam. Først Torgeir Huseby og Synne Sørheim, så Terje Tørrissen og Agnar Aspaas som kom til hver sin konklusjon. Dette var den største drapsaken i Norge i fredstid. Det ble hentet frem den beste ekspertisen på rettspsykiatri som landet kunne fremvise. Det viste seg å være store forskjeller i hvordan den enkelte psykolog tolket Anders Behring Breviks mentale tilstand.
Rettsikkerhet
Hvor er rettsikkerheten for den tiltalte om det er psykologisk synsing som blir avgjørende, der annet bevis ikke er eksisterende, som i for eksempel i barnevernsaker. Og hvor er allmuens forståelse for straffeutmålingene for et mord, når en psykolog og en dyktig advokat kan få sin klient frikjent i en drapssak, med begrunnelse at vedkommende var i psykose og ikke var strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket? Det er når to slike saker blir satt opp mot hverandre, at en kan stille spørsmål om Norge virkelig er en rettsstat.
Maria Amelie
Mange vil sikkert huske saken om Maria Amelie Salamova, dama som holdt på å ødelegge Stoltenberg regjeringen. Maria tok en bachelor i sosialantropologi og senere en mastergrad. Hun ga ut boken «Papirløs i Norge» i 2010, mens hun bodde her, uten oppholdstillatelse. Det som jeg vil frem til, ved å trekke frem denne saken, var at det var politiet som tok affære med å arrestere Maria, samt at justisdepartementet hadde blitt orientert dagen før om hva som var på gang. Pål Lønseth som var statsekretær for Arbeiderpartiet ønsket ikke at dette skulle bli en politisk sak, Pål Lønseth mente at at politikere ikke skulle blande seg seg inn i enkeltsaker, dette var en oppgave for byråkrater.
Lovbrudd blir avvik
Når vi nå ser all galskapen som utføres av barneverntjenesten der ingen politikere, verken kommunalt, fylkeskommunalt eller i storting og regjering kan gjøre noe, det er først da en forstår at det ikke fins demokrati i Norge. Styresettet kan med god grunn kalles byråkratisk diktatur, der byråkratisk lovbrudd får betegnelse avvik og byråkratene ikke er strafferettslig tilregnelig.
