Hopp til innhold

Norge bryter barns rettigheter

En tilleggsprotokoll ble vedtatt i FNs hovedforsamling 19. desember 2011. Denne vil gi barn individuell rett til å klage inn brudd på barnekonvensjonen for FNs barnekomité. 51 land har har signert protokollen som trådte i kraft 14. april 2014. Norge er ikke blant landene som har signert protokollen.

En tilleggsprotokoll ble vedtatt i FNs hovedforsamling 19. desember 2011. Denne vil gi barn individuell rett til å klage inn brudd på barnekonvensjonen for FNs barnekomité. 51 land har har signert protokollen som trådte i kraft 14. april 2014. Norge er ikke blant landene som har signert protokollen.

Barnevernloven

Barnevernloven sier klart at barnevernet skal arbeide for at barn på sikt skal tilbakeføres til sine biologiske hjem. I mange tilfeller blir barn tatt fra sine foreldre på grunn av en mistanke eller en bekymringsmelding som ikke har blitt grundig undersøkt. Når et akuttvedtak igangsettes, er ikke foreldrene og langt mindre barna hørt.

Flere kokker – store lovbrudd

Ved et akuttvedtak, er det flere parter som blir involvert. Barnevernet har sitt system med fylkesnemnder og advokater. Ut over dette blir både politi og påtalemyndighetene en vesentlig part i saken, mot foreldrene, den private part. All makt er korrumperende, dette i særdeleshet innenfor offentlig sektor. Når vi i tillegg vet at barnevernet har et utømmelig budsjett som fungerer som ny olje hver dag i et monstermaskineri, blir barn og foreldre den tapende part.

Trenering av rettssikkerheten

Tid er penger, men tid kan også være en trenering av rettsikkerheten. Riksadvokaten har uttalt at barnevernsaker som resulterer med omsorgsovertakelse skal prioriteres i rettsystemet. Men så er ikke tilfellet. Riksadvokaten må være kjent med at trenering av slike saker i rettsystemet ikke medfører rettsikkerhet for den private part. Blant annet er det nedfelt i paragraf 4-21 i barnevernloven at dersom barnet har skaffet seg relasjoner der det er og der etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet så skal ikke barnet flyttes. Dette er en paragraf som benyttes og misbrukes ofte, med at barnet ikke tilbakeføres og barnevernet vinner frem med sin sak uten at det er andre tungtveiende saker som kvalifiserer til omsorgsovertakelse.

Rettssystem og bevisbyrde

Vi har to rettsystem i dette landet. Den strafferettslige avgjørelsen der det skal legges stor vekt på bevisbyrden, der tvil skal komme den tiltalte tilgode, der bevisbyrden skal ligge på 95 prosent. I den privatrettslige prosessen ligger avgjørelsen i indisier og antakelser, og det er under dette rettsystemet barnevernsaker avgjøres. En rettssakkyndig utredning og den sakkyndiges mening blir som regel avgjørende for domsavgjørelsen i tingretten, selv om det ikke kan legges noe som helst andre fysiske bevis til grunne, enten om barnevernets påstander dreier seg om vold eller beskyldninger om seksuelle krenkelser.

Reform, reform, reform

Reformen med fylkesnemnder der barn skulle bli avhørt av en dommer eller personer som hadde særskilt kompetanse på barneavhør, der barn også skulle få snakke med en talsperson, som igjen skulle representere barnet i fylkesnemnd eller i tingretten. En ordning der barn skulle slippe å sitte i en rett å måtte vitne imot eller for sine foreldre, var et fremskritt.

Men hvor lenge var Adam i paradis?

Systemet med fylkesnemndene som ble innført i 1993 og en barneverntjeneste som nå skulle bestå av bare byråkrater, der folkevalgte med lokale kjennskaper og kunnskaper i befolkningen, med et pennestrøk ble fjernet, fikk sine konsekvenser. Lukrative geskjefter som psykologiske sakkyndige og advokatfirmaer som spesialiserte seg på å forsvare barnevernets handlinger ble en elite som vant frem med antakelser.

Spill for galleriet

Bestemmelsene om at barn skulle bli representert med en talsperson faller på sin egen urimelighet all den tid at verken fylkesnemnd eller retten ikke vektlegger barnets representant «talsperson» i rettens avgjørelse. Uttalelse som barnet har kommet med i et dommeravhør, der avhørsleder er blitt kritisert for å fremme ledende og gjentatte spørsmål, blir ikke et tema i rettsavgjørelsen, selv om gjentakelsene overstiger 60 i tallet. Heller ikke barnets benektelse som blir uttalt av talspersonen til barnet. Et barn som forklarer at det ikke har skjedd noe galt, og til og med skriver notater der barnet forklarer at ingenting har hendt, blir ikke nevnt i en rettsavgjørelse. Hvorfor?

Så var det det med Norges mangel på signering av protokollen for barns rettigheter til å klage. Hva handler det om?

Fakta om FNs barnekonvensjon.

FNs konvensjon om barns rettigheter er en traktat om menneskerettigheter som omhandler barns sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Traktaten ble signert av FNs hovedforsamling 20. november 1989 og trådte i kraft 2. september 1990. Konvensjonen er ratifisert av 194 land, blant dem alle FNs medlemsland med unntak av Somalia og USA.
Norge ratifiserte konvensjonen i 1991, og den ble gjort gjeldende i norsk lov fra 2003.
To valgfrie tilleggsprotokoller ble vedtatt 25. mai 2000. Den første begrenser barns deltakelse i væpnede konflikter. Den andre protokollen forbyr salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Begge protokollene er ratifisert av mer en 120 stater.
En tredje tilleggsprotokoll ble vedtatt i FNs hovedforsamling 19. desember 2011. Den vil gi barn individuell rett til å klage inn brudd på barnekonvensjonen for FNs barnekomite. 51 land har så langt signert protokollen, som trådte i kraft 14. april 2014. Norge er ikke blant signaturlandene.

Gjøre oss opp ei mening

Så kan vi som vanlige legfolk gjøre oss opp ei mening om hvorfor Norge ikke vil signere en tilleggsprotokoll der barn gis rett til å klage inn brudd på barnekonvensjon til FNs barnekomite? Norge har allerede signert de to første valgfrie protokollene som er blitt en del av norsk lov fra 2003. I de to første tilleggsprotokollen er det forbud mot salg av barn. Hva er det da Norge driver med? Norge driver med salg av barn i stor målestokk. Norge henter barn fra sine respektive hjem, uten lov og dom og selger barna til institusjoner og private mennesker som mottar godtgjørelse og lønn fra staten for sine tjenester. Norge lar heller ikke barn bli hørt verken i fylkesnemnder eller tingrett, i vert fall er det ingen av disse instanser som legger vekt på barnets ønske og forklaring, som fremmes av barnets talsperson.

Vanskelige spørsmål

FNs konvensjonen som er en del av norsk lov, som omhandler barns rettigheter til sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, bryter Norge. En kan stille seg et enkelt spørsmål, er dette grunnen til at norske myndigheter nekter å skrive under den tredje tilleggsprotokollen som gir barn klagerett til FNs barnekomite? Det er barne- og likestillingdepartementet som saksbehandler slike tilleggsprotokoller som FNs barnekonvensjon ønsker medlemslandene skal tilslutte seg. Det er politikerne som godtar innstillingene fra departementet. For departementet ville det med stor sikkerhet oppstå vanskelige spørsmål om barn fikk en rett til å klage til FNs barnekomité.

Samrøre er ikke det samme som rørt syltetøy

Hvordan skal vi få en forandring i systemet når ledende politikere og byråkrater er en samrørt familie? Marit Slagsvold er Gahr Støres kone, hun var en sentral skikkelse da dette med fylkesnemndene ble konstruert. Slagsvold er utdannet gestaltterapeut. Gestaltpsykoterapi er en samtaleterapi hvor psykologen er opptatt av hele mennesket, tanker følelser og kropp. Gestalterapi er en opplevelseorientert og eksperimentell psykologi. Bevisstgjøringen i terapien skapes gjennom samtaler, eksperiment og rollespill. Hvordan har denne grenen av psykologien som hadde sin opprinnelse på 1960 tallet noe med oppbyggingen av reformen med fylkesnemndene, inkludert rettspsykologi og sakkyndige psykologer som fagdommere i fylkesnemnd og rettsaker, for ikke å snakke om dommeravhør/tilrettelagte avhør? Ut over dette skal barnet også representeres av en talsperson med psykiatrisk utdannelse.

Ingen bedring

Nå er det ikke noe bedre med ny barneminister, Kjell Ingolf Ropstad, hans kone er ansatt i barnevernet. Verken Støre eller Ropstad tør å fortelle sine respektive halvdeler, at det som de driver med er grunnlaget for barnemishandling. Et resultat av barnevernets bruk av akuttvedtak uten noen form for undersøkelse, viser at barn som kommer fra vel fungerende familier blir traumatisert, der søsken blir splittet, til og med tvillinger blir splittet. Barn truer med å ta sitt eget liv og barn driver med selvskading. Hvor er barnevernet og psykologene da? Det er når det er fare for barnets liv og at det burdes igangsettes et akuttvedtak – mot staten! Er ikke grunnlaget for et akuttvedtak reelt når faren for barnets liv og helse oppstår når det offentlige har omsorgen for barnet? Er det ikke på tide at barn blir tilbakeført til sine respektive hjem der barna fungerte, både i skole og i andre sosiale relasjoner. I hvert fall til det foreligger en rettskraftig dom om omsorgsovertakelse.

Bjugnsaken

Bjugnsaken er en av vår tid store rettsskandaler innenfor barnevernet. Det hele starten med barnehageassistent Ulf Hammern. Til slutt var nesten hele Bjugn involvert, de fleste i bygda var inne til avhør, men mange ble arrestert for mistanke om seksuelle overgrep. Politiet reiste i skytteltrafikk mellom gårdene, og lensmannen skrev ut arrestordrer i hytt og pine. Alle trodde det var noe i at ei hel bygd var pedofile, det var nesten som om at dette var smittsomt. Det trodde sikkert lensmannen også. Helt til han selv ble arrestert og mistenkt for deltakelse i pedofil-gjengen. Når lensmannen oppdaget hva han hadde trodd på, og hva han hadde utført i sin villfareenhet, valgte han å avslutte sitt eget liv.

«Jakten»

Regissør Thomas Vinterberg bekrefter at den norske hekseprosessen og rettsskandalen rundt barnehageassistent Ulf Hammern var utgangspunkt for hans siste film «Jakten». Men det er viktig å understreke at «Jakten» først og fremst er en fiksjon om våre syke fantasier, sier Vinterberg til Aftenposten.

Syke fantasier

Hvor kommer alle disse syke fantasiene fra? Flesteparten av slike fantasier kommer fra psykiatrien. Når alle offentlige instanser er pålagt å sende en bekymringsmelding til barnevernet, bare de hører barn snakker om nakenhet og seksuelle ting. Resultatet er at barnevernet med støtte fra politiet setter akuttvedtak ut i livet som om det skulle være en trafikkbot, uten å bevise at forholdene og påstanden var riktig. Den neste galskapen er at barn blir traumatisert og påført posttraumatiske lidelser, som kan gi barn traumer for bortimot resten av livet.

Kua har vært kalv?

Hvilken familie finnes, der det ikke forekommer konflikter mellom barn og foreldre? I hvilken familie med flere barn, der det ikke forekommer konflikter mellom søsknene? Det er foreldrenes ansvar å gi barn en oppdragelse der barn lærer å forstå at utagerende oppførsel får konsekvenser. I et ordtak heter det: Kua vil ikke vite at hun har vært kalv. Tro om alle som har fått en stilling innenfor barnevernet har glemt at de var i opposisjon til sine foreldre, og at de som søsken var uenig?