Politikk og Retorikk: Kan vi som velgere tro på noe som helst?

Et gammelt ordtak heter: Jo mer man roter i møkka, jo mer lukter det.

Unnfallenhet på statens bekostning

Helsekjøpsaken i Lenvik må være unik, ikke bare med det som kommer frem i rapporten til KomRev Nord, men også når saken politianmeldes, og så blir henlagt uten en gang å bli gransket. Det er ikke bare lensmann Arnold Nilsen i Lenvik med sin unnfallenhet som viser sitt sanne ansikt utad, det samme gjør statsadvokatembetet for Troms og Finnmark. Ikke engang den mistenkte rådmannen blir suspendert fra sin stilling. Rådmannen får ha sin åremålsstilling helt til eks-rådmannen selv syns at stormen ble så kraftig at hun valgte å fratre, dette også før åremålsstillingen var ute. Hun får fortsette i en annen stilling i sentraladministrasjonen, med samme lønn og med stor sannsynlighet også med åremålstillegget.

Storkommunen Senja

For oss alle andre innbyggere i Lenvik kommune og for resten av Senja kommunene som skal bli til storkommunen Senja i 2020, så er det mange som er spent på valget og hvem som blir ordfører. Det er lenge siden at det har vært en ordfører fra andre parti enn fra fra Høyre eller AP. Disse to partiene er de desiderte største partiene, og det har nærmest vært en selvfølge at ordføreren skulle komme fra et av de to partiene.

Men først noen skritt tilbake

Sittende ordfører Geir Inge Sivertsen er en av dem som i tykt og tynt har forsvart rådmannen i helsekjøpsaken, der firmaet til rådmannens sønn har fått en utbetaling som nær var lik den gullkantede avtalen som Red Adair fikk av den Norske staten, da han greide å stanse oljeutblåsningen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Det er få ordførere som har styrt under en så turbulent økonomisk tid, der Lenvik kommunes økonomi har balansert på en knivsegg, der fylkesmannen har vært den som flere ganger har styrt Lenvik økonomien. Det har heller aldri vært reist mer kritiske spørsmål til sentraladministrasjonen i Lenvik, som i periodene der Geir Inge Sivertsen har sittet som ordfører. Det gjelder seg byggeoverskridelser, og mer som en gang har habiliteten til både ordfører og rådmann vært et stridsspørsmål.

Den kinesiske mur

All vet vi om den kinesiske mur, men hva hadde ordfører og rådmann og store deler av sentraladministrasjonen å gjøre på den Kinesiske mur? Og hva hadde de å gjøre på Island umiddelbart etter Kina besøket? Dette er sløsing av penger og ikke minst sløsing av tid for dem som sitter i fremskutte posisjoner og skal styre en vaklevoren kommuneøkonomi. Det verste er: Etter disse to turene så var Lenvik på ROBEK-lista. Man må kunne forvente at sentraladministrasjonen har såpass økonomistyring at de visste at Lenvik kommune var i prinsippet insolvent! I hvert fall burde rådmannen vite at Lenvik kommune var konkursen nær. Eller var det om å gjøre å bevilge seg disse luksusreisene før Fylkesmannen satte foten ned for flere økonomiske utskeielser?
Hvis det var noen andre grunner, hadde det vært fint om noen kunne opplyse borgerne om det.

Helsekjøpsaken

Det dufter ikke av rettferdighet i helsekjøpsaken når lensmann Arnold Nilsen velger å stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet. For mange som nå til høsten skal velge en ordfører til storkommunen Senja, og som kjenner til helsekjøpsaken, blir det et valg mellom pest og kolera. Ordførerkandidatene til de to største partiene har mer eller mindre på hver sin side vært involvert i helsekjøpsaken. Geir Inge Sivertsens rolle har tydelig vært å forsvare både rådmann Margrethe Hagerupsen og sønnen Tomas Hagerupsen, i stedet for å rydde opp. Hva er grunnen mon tro? Det er normalt at en ordfører skal forsvare sine underordnede, for det er det rådmannen er, men det henger mange spørsmål i lufta. Kommunestyret er det øverste organet i kommunen og har også et arbeidsgiveransvar for kommunens ansatte og deriblant sentraladministrasjonen. Ordføreren leder kommunestyret og sitter i en fremskutt posisjon. Ordføreren har også et ansvar for at kommunen styres under trygge politiske og økonomiske retningslinjer. Uttalelsene til ordfører Geir Inge Sivertsen i helsekjøpsaken er ikke noe annet enn en front-mot-frontkollisjon med rapporten til KomRev Nord. Sivertsen kan ikke gå rundt som han Bæla og si: «Eg ville ikkje vette, eg ville ikkje vette». Ordfører Sivertsen vet det som hele Lenvik med omegn og hele Senja-befolkningen vet, at han som ordfører har forsvart noe som burde vært gransket og muligens påtalt og de skyldige straffet.

Selvskading

Å unndra seg et rettferdighetsansvar kan koste dyrt for en ordfører og det partiet han representerer, det er tross alt folket som velger og alle partiene har fler potensielle velgere, enn lojale medlemmer.
Nå er det ikke bare Geir Inge Sivertsen som ordfører som har bedrevet selvskading i helsekjøpsaken, det har tydeligvis de aller fleste kommunestyremedlemmer også. De har snudd kappa etter vinden og tiet i en sak der nærmere 15 millioner skattekroner har forsvunnet ut i korrupsjon, for det er det mest sannsynlig handler om.
For Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Arnold Nilsen, som i sin nåværende stilling som lensmann, så har han ikke noen politiske skrammer å drages med, ennå! På det politiske området er han et blankt ark og ren som en nyvasket barnerompe. Men så var det Adam og paradiset da. Henleggelsen av helsekjøpsaken, kan fort vise seg å bli stygge utslett på barnerompa. Det kan medføre at mange velgere, går for andre alternativ enn Arbeiderpartiets ordførerkandidat.

Fotfolk skal straffes!

Det er alminnelig kjent at Lenvik lensmanskontor er bortimot overivrig i sin tjeneste til å lede trafikantene til et dydsmønster i trafikken. Det skal ikke være store avvikene før det blir bøter og kanskje til og med tiltale. Alt dette har lensmannsetaten ressurser til. En sivilkledd betjent i en nyinnkjøpt vinterdress sto nesten en hel dag utenfor døra til en nedlagt forretning i storgata, der vedkommende kamuflerte seg som trappekoster, mens det lenger borte i gata sto en uniformert politibil med en betjent med diverse remedier for antakelig å se om noen ikke brukte sikkerhetsbelte, eller mobiltelefon. Som trafikanter skal vi strigles og trues til å bli så lovlydig som det lar seg gjøre, i hvert fall mellom Gisundbrua og Olderhamna. Og ja, det er en uting at enkelte ikke bruker sikkerhetsbeltet, eller prater i mobilen. Men skal man virkelig gjøre noe for trafikksikkerheten, finnes det alt for mange utenlandske vogntog som stilker seg av gårde på norske vinterveier med sjåfører som ikke har kompetanse på vinterkjøring og som ikke er utrustet med forsvarlige vinterdekk. Det er sjelden at vi ser at politiet jaktes på slike. Og vitterlig er Finnsnes et knutepunkt der alle utenlandske fisketrailere må passere for å komme seg ut på Senja. For å si det sånn: Det blir ikke bare bulk i panseret om en trailer kommer deisende rett i fronten.

Det handler om oppklaringsprosenten?

For politiet er det så lett å ta Ola dunk, han betaler gjerne to tusen i gebyr for sine unnlatelsessynder. Kommer synden til retten så vet han at da er prisen mer enn det doble. Når politiet har fått bøtelagt en trafikksynder, stor eller liten, så er en ny sak oppklart og statistikken for oppklarte saker forbedret. Da ville nok helsekjøpsaken være adskillig mer ressurskrevende. Om det var noen i denne saken som ble bøtelagt, straffa, eller dømt til å betale tilbake penger som dem urettmessig hadde tilegnet seg eller sine, så var det statistisk sett bare én oppklart sak, men mye arbeid. Nå er det ikke sikkert at lensmann Arnold Nilsen rår over slike ressurser eller har slik kompetanse at han eller etaten kan granske helsekjøpsaken. Det er da noen og enhver kan lure på hva lensmannen kan bidra med som ordfører idet som kommer til å bli en av de største kommunene i et fylke som arealmessig blir landets største fylke. Dette mens en eks-rådmann henger i bukkehornet som den sjuende far, eller blir det riktig å si mor denne gangen?

Spørsmål og besvær

Når undertegnede stiller spørsmål om hva som skal til for å tilegne seg velgernes gunst og tilllit, så har verken nåværende ordfører Geir Inge Sivertsen og nåværende lensmann i Lenvik Arnold Nilsen behandlet helsekjøpsaken etter allmuens rettsoppfatning, sett i forhold til et hendelig uhell på Nord-Norske vinterveier. Når det gjelder begge disse to ordførerkandidatene så må ikke denne fremstillingen tolkes dit hen, at undertegnede mener at dette er personer med reduserte sjelsevner. Det er sikkert ingenting i veien med intelligensen, og på en IQ test ville dem sikker skåre langt over gjennomsnittet. Som ordfører og som lensmann skal det være personer med sine embeter som til punkt og prikke skal følge loven, påse at personer som sitter i ledende stillinger ikke får misbruke eller utøve sin makt til egen fordel, og den minste mistanke om slike forseelser må granskes, og ikke feies under teppet. Om helsekjøpsakens «håndtering» skulle danne grunnlaget for valg av ordfører i storkommunen Senja, så er det tvilsomt at disse to herrenes kandidatur hadde nådd frem.

Konsekvensene av helsekjøpsaken er ikke bare at kommunen har punget ut med nesten 15 millioner til et såkalt helseforetak som totalt manglet kompetanse på de tjenester som skulle leveres, det er i tillegg en bruker som langt ifra har fått den omsorgen vedkommende skulle ha. Et tjenestetilbud som kunne ha vært levert til vedkommende bruker for en atskillig lavere sum, og med bedre kvalifiserte folk. Men hva gjør man ikke for sine egne…

Ingen konsekvenser for elendig utførelse

Nå er Lenvik kommune ingen storkommune, men i vårt nåværende fylke er det den tredje største kommunen, og en kommune som burde stå seg greit økonomisk om pengene ble brukt fornuftig. 15 millioner sløst bort på noe man kan spørre seg om tilbudet som den lav-inntekta fotoforretninga fikk, egentlig var en planlagt svindel? 15 millioner er mer enn en gjennomsnittsperson betaler inn i skatt i løpet av hele sitt arbeidsliv. Det ville tatt en person med gjennomsnittsinntekt mer enn 70 år å betale tilsvarende i skatt! Det er ikke noe mindre enn en skandale, uansett hvor stor kommunen er, eller hvor solid økonomisk denne kommunene måtte være. For Lenviks del ser vi nå resultatet. Ute i distriktene blir helsesøstertjenesten på skolene nesten fjernet. Det er nærliggende å tro, at det er kommunalsjef for helse, Bente Johnsen Karlsen, som i lag med daværende rådmann, Margrethe Hagerupsen hadde ansvar og styringen på helsesøstertjenesten og andre kjøp av helsetjenester. Skolehelsesøstertjenesten er bare en av mange tjenester som må lide for galskap i kommunens elendige økonomiforvaltning. Det er sikkert flere plasser skoen trykker uten at kommunens sentraladministrasjon forteller hvor på foten gnagsåret er verst.

Nå vet jeg at Bondetampen blir lest av mange, også av personer som sitter i offentlig forvaltning. Det gjelder også ansatte i Lenvik kommune og sikkert også av ansatte på Lenvik lensmannskontor. Mange av offentlighetens personer leter sikkert etter manglende etterrettelighet, og om det skal dukke opp enda en anledning fra fornærmede kommunalsjefer og embedsmenn, å levere inn en politianmeldelse på skribenten. Når dette er sagt, så burde fokuset være noe helt annet: Redelighet innenfor offentlig forvaltning, som tydeligvis er en mangelvare i dag. Da snakker vi ikke bare om udisiplinert pengeforbruk der det er fremmet ikke bare mistanke om lovbrudd, men der man faktisk har erkjent lovbrudd. Når kommunens nåværende rådmann, Bjørn Fredriksen, og kommunens advokat, Bjørn Stefanusen, har i offentlige dokument innrømt at «KomRev Nord rapporten» er riktig og inneholder flere lovbrudd utført av Lenvik kommunes sentraladministrasjon, med Margrethe Hagerupsen som rådmann og Bente Johnsen Karlsen som nåværende kommunalsjef, så utfører lensmann Arnold Nilsen en stor unnlatelsessynd når en slik sak ikke blir gransket etter innkommet politianmeldelse fra et enstemmig kommunestyre.

Del på:

Facebook

Twitter