Hopp til innhold

For Gud og barnets beste?

På NRK er dokumentaren «Drap i Knutby» tilgjengelig for de som måtte ønske å se hva som skjedde i Knutby i Sverige, før og etter drapene i 2004, og mange burde se den.

På NRK er dokumentaren «Drap i Knutby» tilgjengelig for de som måtte ønske å se hva som skjedde i Knutby i Sverige, før og etter drapene i 2004, og mange burde se den

Kristi brud

Det som er forunderlig er hvordan voksne fornuftige mennesker lar seg og sine barn trakasseres på grunn av villedende gudstro. Den som har karisma og talegaver kan komme langt om gavene blir brukt riktig. For menigheten i Knutby fikk karismaen og talegavene heller et tragisk utfall. Drap ble begått, og fysiske, psykiske og seksuelle overgrep ble akseptert for å tekkes en religiøs indoktrinert vrangforestilling, der en av menighetens kvinner skulle bli Kristi brud. Noen mente at de hadde fått det kall, at menigheten skulle fostre et menneske som skulle ende opp som himmelens dronning.

Hjernevasket sexslave

Saken er så innfløkt at det er vanskelig å forstå hvorfor og hvordan dette kunne skje. Den svensk-norske pastoren Helge Fossmo, ryddet veien for nye erotiske erobringer med å ta livet av to kvinner han var gift med. Det første drapet ble arrangert som en ulykke i badekaret, og det andre, at kona ble skutt av en kvinnelig medhjelper og nærmest en sexslave, Sara Svenson, som pastoren hadde indoktrinert og hjernevasket gjennom lang tid. Saken ble ført for domstolen i Sverige, og pastor Fossmo fikk livstid dom, og Sara Svendson som utførte handlingen ble dømt til tvungen helsevern.

Man skulle tro at det stoppet der

For menigheten i Knutby var det ikke slutt på skrekkveldet. En ny pastor, Urban som kom inn i frikirken som leder, og som innledet relasjoner til «Kristi brud», Åsa Waldau. Pastor Urban hadde hustru, men mente at han kunne ha erotisk samkvem med Åsa Waldau og andre kvinner i menigheten. Argumentene var at da ville han dekke Jesus’ erotiske begjær. Alt dette vrøvlet ble store deler av menigheten å tro på. Om Jesus hadde et erotisk begjær så var det tvilsomt at han var avhengig av en svovelpredikant fra Knutby til å lindre på lidelsene.

Knutby – seks episoder med rituelt galskap

Den Svenske dokumentaren om Knutby er inndelt i seks episoder som tar for seg tematikken. Det som er mest uforståelig er det som er i episode tre og fire som omhandler fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Ikke nok med at ektemaker må leve hver for seg, men barna blir tatt fra mødre som sektens ledere mener er urene og plassert hos andre familier som skal oppdra dem. Dette skjer mens pastor, Urban og Kristi brud, Åsa Waldau mesker seg i sengehalmen. Foreldre ser lidelsene barna blir utsatt for, men kan ikke gripe inn i redsel for represalier.

Parallellene er skremmende like

Den bunnløse fortvilelsen og avmakt som foreldrene og for såvidt barna opplever i Knutbys menighet, har jeg sett i saker som omhandler det norske barnevern. Parallellene er skremmende like. Foreldre som protesterer mot barnevernets handling straffes med redusert samvær med barna. I mange tilfeller opphører samværene helt, og i de mest inn gripende tilfeller blir barna adoptert bort mot foreldrenes vilje. Dette er saker der barnevernet og den norske stat blir dømt for brudd i den europeiske menneskerettsdomstol – EMD.

Same same, but different

Forskjellen på overgrepene som skjer i norsk barnevern og overgrepene i menigheten i Knutby, var at folk i menigheten kunne gå til politi og landets myndigheter med en politianmeldelse. Det kan ikke norske foreldre gjøre som er kommet i konflikt med barnevernet. Når barnevernet igangsetter akuttvedtak og henter ut barn fra hjemmene, så er det alltid politiet som utfører den fysiske handlingen. Det er politiet som etterforsker saken der grunnlaget mange ganger er villedende bekymringsmeldinger, og barnevernets synsing og antakelser som er grunnlaget for akuttvedtaket. Det er politiet som utfører tilrettelagte avhør av barna, det er også politijuristene rundt om på de forskjellige politikamre som fører saken for retten. Å klage til det offentlige er som å spytte i motvind.

Barnevernet er ødelagt

Når noen av foreldrene fremmer en sak for EMD, har som regel de som regel ruinert seg i det norske rettsvesen og seindrektigheten har medført at barna er blitt voksen og er blitt fremmed for sin biologiske familie. Systemet avler bunnløs fortvilelse og avmakt.