Hopp til innhold

Hvem kan stoppe ytringsfriheten?

Hvem kan stoppe ytringsfriheten? Koronapandemien har skapt muligheter for uærlige hensikter, ikke bare blant de som er garvede kriminelle, som med list prøver å lure til seg andres kontoer, men også de som driver på med unnlatelsessynder i offentlige etater.

Koronapandemien har skapt muligheter for uærlige hensikter, ikke bare blant de som er garvede kriminelle, men også de som driver på med unnlatelsessynder i offentlige etater

Mangelvare – Dopapir og skam?

For en etat kom koronaviruset som en gave fra himmelen. De kan fortsette sine lovbrudd og ulovligheter, som Norge er blitt dømt for mange ganger i den europeiske menneskerettsdomstol, EMD. Ingen må tro at det er alle barnevernsaker som ankes som blir behandlet i EMD. Det er rundt 36 saker fra Norge som har kommet så langt. Når vi vet at barnevernet i snitt henter ut 4 - 5 barn hver uke fra sine hjem, så er de sakene som kommer opp for EMD bare promille av all barnevernstilfeller. For Norges innbyggere er det en skam å se at landets myndigheter bli dømt gang på gang for brudd på menneskerettigheter, men skam ser ut for å være mangelvare blant politikere og byråkrater.

Den tunge veien

Som mangeårig domsmann i tingretten så har jeg lært at tingretten som den laveste rettsinstans trekker paralleller fra andre overliggende rettsinstanser. Barnevernsaker blir som hovedregel avsluttet ved tingretten. Det er bare til denne rettsinstans det gis fri rettshjelp til foreldrene. Men ingen regel uten unntak. Skal en sak komme så langt at den kommer til EMD så må alle landets rettsinstanser være utprøvd. Det vil si, blir saken avvist av Høyesterett så har saken rett til å bli tatt opp i EMD, om den kommer gjennom nåløyet. Alle saker som kommer til EMD har blitt behandlet av Høyesterett, eller at Høyesterett har sluttet seg til avgjørelse i underliggende rettsinstans.

En behagelig sovepute

For dommere i alle våre tre rettsinstanser, har henvisning til tidligere høyesterettsdommer blitt en behagelig sovepute. Når aktor eller en advokat for barnevernet, har henvist til barnevernssaker som er blitt avgjort av Høyesterett, så har dette fungert som amen i kirka. Det er ingen av rettsinstansene som har tatt ansvar ved å gå inn for å se om saken er behandlet etter lover og forskrifter om barnevern. Det blir ikke ikke sett på, eller stilt spørsmål om det har vært behov for å sette inn tiltak, eller om det har vært satt inn tiltak for å bedre forholdene i hjemmet.

Verst på menneskerettsforbrytelser?

Når vi nå er kommet at slike juridiske skandaler gjennomføres i Norge, har vi blitt blant de verste menneskerettsforbryterne, om ikke den verste menneskerettsforbryteren i Europa. Uten sammenligning med andre lands folketall, så sier det mye om gale avgjørelser i den norske Høyesterett, og avgjørelser som har skapt presedens i underliggende rettsinstanser. Bar for å nevne: Nav-skandalen er en annen skandale hvor vi ser kun toppen av isfjellet. Det er mange barnevernsaker der foreldrene av økonomiske grunner ikke makter kampen om sine barns rettigheter. Økonomiske belastninger og kampen for å berge resterende hjemmeværende barn blir altoppslukende.

Indoktrinering

Det som er tragisk er at barnevernet aldri kan eller vil innrømme feil. Mange av avgjørelsene er underlige. Av to søsken som barnevernet henter, finner de fosterhjem til den ene, mens den andre får komme hjem. Eller at foreldrene får nye barn som de får beholde. I enkelte tilfeller legger barnevernet ned store ressurser for å fjerne barn totalt fra biologisk familie. Barn blir utsatt for regelrett hjernevasking, en påvirkning som går i den retning at barnet forteller at de ikke ønsker kontakt med foreldre eller biologisk familie.

Barnevernet fordømmer andre, men gjør det samme

Det er mange slike tilfeller der barnevernet bruker denne fremgangsmåten der barnevernet påstår at barnet ikke ønsker kontakt med sin biologiske familie. En far som protesterte på at hans to sønner ble hentet av en barnevernansatt, uten gyldig vedtak, ble bøtelagt når han i digitale media fortalte om hvordan guttene hans ble behandlet i fosterhjemmet. Den ene gutten ble seksuelt misbrukt av en ungdom i fosterhjemmet.
Allikevel ble barna boende i samme fosterhjem og under samme tak som overgriperen da vedkommende kom hjem etter endt soning. Denne gangen fikk barnevernet tingretten med seg, og i dommen sto det at guttene ikke ønsket kontakt med sin biologiske far. Samværsaken blir nå prøvd i lagmannsretten. Det som bevitner barnevernets manglende evne til selvransaking er at far har i dag omsorgen for et barn på tre år.

Ytringsfriheten og den fjerde statsmakt står for fall

Hvor ellers skal foreldre gå for å vise allmennheten om offentlige lovbrudd, enn til digitale medier? Den fjerde statsmakt vegrer seg for å ta tak i slike saker. Det som aviser bruker som unnskyldning, er taushetsplikten som barnevernet påberoper seg, og faren for brudd på menneskerettigheter om media skulle komme til å skrive noe som identifiserer barn som er i fosterhjem eller i andre institusjoner. Når barnevernet tar barn ut fra sine biologiske hjem, eller flytter dem internt mellom fosterhjem, så vet alle i barnas omgangskrets at dette skjer, og hvilket barn det gjelder. Når foreldre identifiserer seg selv eller kommer i skade for å vise til hvilket overgrep barna blir utsatt for under barnevernets ansvar, da skal foreldrene dømmes for brudd på menneskerettigheter. Det er vel ingen andre enn barn som er mer smertelig klar over at de er blitt frarøvet sin biologiske familie.

1500-tallets presteskap rir igjen

Slik er det blitt i dette landet at ansatte i kommuner og da spesielt i barnevernet ikke forstår eller tillater andres rett til ytringer, og da spesielt om de lovbrudd de begår. Den 20. mars 2020, mottok jeg et brev fra politiet, som fortalte at en anmeldelse mot meg var henlagt, og det uten at politiet hadde etterforsket saken. Det som var litt vanskelig for meg å forstå, var at det hele dreide seg om et forhold fra den 23. februar 2019. Forholdets art gjaldt hensynsløs atferd. Adressen der min hensynsløse atferd skulle ha blitt begått, var i Rogneveien 24. Nesten 13 måneder etter den «hensynsløse» atferden, fikk jeg brev fra politiet om saken.

Mafiaen har kanskje noe å lære av Lenvik kommune?

Rogneveien 24, er på Senja, eller nærmere bestemt på Silsand. En adresse jeg aldri kan minnes å ha vært i. Jeg kontaktet politiet for å få et svar på hva saken gjaldt. Det viste seg at det var Bing Karlsen, Bente Johnsen Karlsens ektemann. Da hans kone, Bente Johnsen Karlsen, var leder for det interkommunale barnevernet jobbet han også i barnevernet. Da hans kone fikk en stilling som personal- og utviklingssjef, fulgte Bing Karlsen med, og fikk en stilling med tittelen, personlig rådgiver til personal- og utviklingssjefen. En stilling der beskrivelsen senere ble endret til: Prosjektstilling for en bedre kommune.

Karlsen & Karlsen, fru Blom?

Etter at ekteparet Johnsen Karlsen sluttet som personal- og utviklingsjef og som assistent til samme stilling, solgte de huset og flyttet til nye jobber i Oslo. Det ble stille på den fronten inntil 2015, da Bente Johnsen Karlsen ble ansatt som kommunalsjef av tidligere rådmann Margrete Hagerupsen. En stilling som rådmannen bedyrte at hun hadde full rett til å gi Bente Johnsen Karlsen, med begrunnelse av at Bente bare hadde hatt permisjon fra sin stilling som personal- og utviklingsjef. Hvorfor selger man da huset sitt for å flytte sørover til en ny jobb, når man kun er i permisjon? Jeg etterlyste permisjonssøknaden og når den var loggført/arkivert, i bloggen min på bondetampen.no. Om dette var grunnen til at Bente Johnsen Karlsen politianmeldte meg for hensynsløs atferd den 07. mars i 2018, vites ikke. Saken ble henlagt den 26. mars 2018, fordi politiet ikke fant rimelig grunn til å iverksette etterforskning.

Skal vi vipse deg en stilling?

Bing Karlsen fikk tildelt en stilling som ruskonsulent av tidligere rådmann Margrete Hagerupsen, en stilling som ikke var utlyst. Hagerupsen måtte senere innrømme at hun ikke på eget initiativ hadde fullmakt til å tildele. På nytt var jeg i bloggen min og etterlyste kvalifikasjonen til den som skulle inneha en slik stilling, og måten denne stillingen ble tildelt på.

Rettighetene til å forsvare seg er begrenset

Nå er det slik at blir en politianmeldt, så nekter politiet å gi deg kopi av politianmeldelsen. Skal en få en slik kopi, så må en leie seg advokat. Jeg fikk påtaleansvarlig jurist, Gøril Lund, til å lese opp anmeldelsen til meg pr telefon, fordi i disse koronatidene er lensmannskontorene stengt. Det som kom frem i anmeldelsen var at jeg med min hensynsløse atferd, på min blogg, hadde fremstilt Bing Karlsen i et dårlig lys. Jeg hadde forsøkt å ødelegge hans gode navn og rykte.

Betimelige spørsmål

Bente Johnsen Karlsen og ektemannen Bing Karlsen, er innehavere av offentlige stillinger og kommunens innbyggere har rett til å vite hva deres stillinger omfatter og hvilken kvalifikasjoner de har for å kunne betjene sine stillinger. Nå er det ikke bare undertegnede som har stilt betimelige spørsmål om Johnsen Karlsens mange stillinger i gamle Lenvik kommune, det har også lokalmedia gjort.

Underlige avgjørelser skaper alltid uvær

At det har stormet rundt enkelte ledere i sentraladministrasjonen i Lenvik kommune, har i mange år vært kjent. Ekteparet Johnsen Karlsen forlot barnevernet etter at fylkesmannen i Troms avdekket en mengde avvik i barnevernet, i tillegg til at det hadde vært reist kritikk til barnevernets handlemåte i lokalmedia. Hva oppgavene som personal- og utviklingssjef og personlig rådgiver til personal- og utviklingssjefen besto i, er det flere enn bare undertegnede som har stilt seg spørrende til.

Kvalifikasjoner

Randi Haugland skrev boken med tittelen «Med makt til å krenke», der hun i kapitel 12 trakk frem kvalifikasjoner som barnevernet bør være i besittelse av. Haugland er sosionom med hovedfag i sosialt arbeid. Hun har lang erfaring fra kommunalt, fylkeskommunalt og statlig barnevern, deriblant som sakkyndig medlem av fylkesnemnda for sosiale saker. Haugland sier at barnevernet er et særdeles komplekst fagfelt som bygger på kunnskap fra juss, filosofi, medisin, psykologi, pedagogikk, antropologi, sosiologi, samfunnskunnskap, statsvitenskap og sosialt arbeid.

Kommer det flere politianmeldelser?

Når jeg nå viser til at ekteparet Johnsen Karlsen har politianmeldt meg hver sin gang for at jeg har etterlyst kvalifikasjonene som skulle ligge i etaten som blant annet disse to hadde i barnevernet, den ene som leder den andre som saksbehandler, så er dette ikke ærekrenkende, ei heller kvalifikasjonene som skal til for å være ruskonsulent.

Stormen som ikke stilner før vi vet fakta

Jeg har overhode ikke prøvd på noen som helst måte å forringe Bing Karlsens gode navn og rykte, som det påstås i politianmeldelsen.
1. Jeg har etterlyst kvalifikasjonene som Johnsen Karlsen hadde for å utføre sine stillinger i barnevernet, den ene som leder den andre som en av saksbehandlerne.
2. Jeg har etterlyst Bente Johnsen Karlsens permisjonssøknad og når tid den ble loggført?
3. Var det flere søkere til ruskonsulent stillingen da Bing Karlsen ble ansatt?
4. Hvilke kvalifikasjoner ble lagt til grunn når Bing fikk stillingen som ruskonsulent?

Jeg har aldri hatt den forståelse at jeg har vanæret noen ved å stille spørsmål om deres kvalifikasjoner, heller omvendt.
Det er særdeles gledelig at bloggen min blir lest av offentlige ansatte, deriblant Bing Karlsen. I bloggen er det et kommentarfelt der mine spørsmål kan besvares. Dette må være mye enklere enn å gå til politianmeldelse som politiet ikke finner formålstjenlig til å undersøke en gang. Ytringsfrihetens siste skanse er ennå ikke falt, og både Bente Johnsen Karlsen og Bing Karlsen innehar ledende stillinger i kommunen, som det skal og må være nødvendig å stille spørsmålstegn ved. Spesielt når forvalterne av byråkratiet leker diktatur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *