Tone Angel Jensen hadde en artikkel i Nord-Norsk Debatt den 8. januar 2020. Hun skrev at barnevernet ble trakassert og drapstruet, der det meste ble fremstilt på nett.
Tone Angel Jensen hadde en artikkel i Nord-Norsk Debatt den 8. januar 2020. Hun skrev at barnevernet ble trakassert og drapstruet, der det meste ble fremstilt på nett.
Nå er undertegnede en av skribentene som har kritisert barnevernet. Kritikken har blitt publisert blant annet i Troms Folkeblad, Nordlys og på min blogg, Bondetampen. Slik Jensen fremstiller trakasseringen, så er det vesentlig fra familier som barnevernet har hentet barn fra.
Brutale tilstander
Ser vi på noen av filmene som er lagt ut på nett, der barnevernet med støtte fra politi henter ut ungdommer fra rene og ryddige hjem, ungdommer fra 14 - 15 års alderen og oppover blir nærmest grisearrestert, overmannet av flere barnevernsansatte og politi, og med brutal makt fjernet fra sitt hjem, foreldre og søsken. For ikke å snakke om alle småbarn som med makt slites fra sine mødre. Barnas nettverk, biologiske tilknytning og samhørighet blir frarøvet i den tiden når barnet har størst behov for å knytte kontakt og samhold med familien.
Avmakt mot maktmisbruk?
For foreldre, søsken og andre familiemedlemmer som må sitte med hendene i fanget og ikke får lov til å gripe inn under pågripelser, er det både frustrerende og traumatisk, også for barnet som blir tatt. Jeg tror at alle som ser en slik offentlig fremferd, innerst inne har et brennende ønske om en lokal variant av svartedauen skulle gjøre seg gjeldene hos overgriperne. For det ER et overgrep som blir utført mot barn, i statens regi, og det unnskylder man med at «er til barnets beste».
Rått parti
Nettopp er det lagt ut en film på YouTube som jeg lenket til på min FB-side, men videoen er per nå ikke tilgjengelig på grunn av et personvernkrav, som det heter. Filmen omhandler et dommeravhør, der en eldre politimann avhører et barn som om det var en garvet forbryter. Barnet som ble avhørt hadde ingen trygghetsperson å støtte seg til, langt mindre en advokat. Da lov om dommeravhør ble innført var det andre retningslinjer for avhør av barn. Det skulle være en dommer eller en person med særskilt kompetanse som skulle utføre avhørene. I dag kalles det for tilrettelagt avhør og utføres av en kurset politibetjent som kan titulere seg med spesialkompetanse på området.
Når journalistene tar parti
Det er vanskelig å forstå hvorfor en så oppegående journalist som Tone Angel Jensen som representerer den fjerde statsmakt, ikke opptrer mer etterrettelig og kritisk. La meg påminne om at Norge er blitt kritisert i store deler av den siviliserte verden, for ikke å snakke om den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Innad i vårt eget land har vi har vi store grupper med psykologer, advokater og andre fagfolk som klart viser til at det som foregår i mange barnevernetater er lovstridig.
Vi må ha et barnevern, ikke et diktatur
Forstå meg ikke dit hen at vi ikke trenger et barnevern. Vi trenger et barnevern som fungerer i alle ledd. Det som mer og mer kommer fram er at den støtten som er en kommunal oppgave og som skal medvirke til at foreldrene blir i stand til å ta vare på sine barn på en forsvarlig måte, nå blir byttet ut med omsorgsovertakelser. Det medfører at kommunene får mindre utgifter og staten får mangedoblet utgiftene som egentlig er en kommunal kostnad. Det som er forstemmende er at en kommunal økonomisk støtte og veiledning kan være et engangstiltak, mens fosterhjem og en institusjonsplass fungerer til dels som varig varetekt til barna fyller 18 år.
«Profesjonelle» bortforklaringer
Så har vi alle de tilfellene der barnevernet kjører på, ikke bare offensivt, men også aggressivt, etter at etaten har mottatt en bekymringsmelding. Og det mange ganger uten å undersøke om bekymringmeldingen har sin berettigelse eller ikke. I de verste tilfellene stormer politi og barnevern på oppgitt bopel og arresterer foreldre uten forklaring, uten å fremlegge arrestordre. Barnevernet flytter barna i beredskapshjem på hemmelig adresse. Når politiet så slavisk følger barnevernets lovbrudd, har også politiet inkriminert seg selv og blitt en part i saken. Da sier det seg selv at saksbehandlingen til politiet blir mer inhabilt en habilt.
Det som er en uomtvistelig sannhet, er at ingen offentlige etater har evnen eller er i stand til å innrømme egne feiltrinn. En kan vise til Navskandalen og bestemmelsene i EØS, og til tapene Norge må lide i EMD. Det eneste de involverte og enkelte såkalte eksperter gjør, er å prøve å bortforklare dommene.
Spørsmålet er: Hvem burde egentlig være beskyldt for trakassering og mobbing?
Denne artikkelen har vært publisert i Troms Folkeblad i sensurert utgave, derfor er den publisert i sin helhet her på bondetampen
