Er det greit at du Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister overser alle lovbruddene som utføres av barnevernet? Er det greit at du som minister forsvarer barnevernsansatte som får tyn etter at de har brutt loven som de skal styre etter?
Er det greit at du Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister overser alle lovbruddene som utføres av barnevernet? Er det greit at du som minister forsvarer barnevernsansatte som får tyn etter at de har brutt loven som de skal styre etter?
I barnevernets kjølvann
Er det greit at du også bruker den gamle politiske selvpåførte handlingslammelsen når du glatter over offentlige lovbrudd, «jeg kan ikke gripe inn i enkeltsaker»? synes du som barne- og familieminister at det er greit at det sitter en sønderknust familie tilbake uten at barnevernet på noe som helst måte følger opp familien? synes du Kjell Ingolf det er greit at saken med glassjenta fikk en slik tragisk utgang, bare for at barnevernet trosset frem overmakt?
Bukta og begge ender
Tidligere fantes det statistikker på hvor mange barn som døde under barnevernets omsorg sammenlignet med barnedødelighet i biologiske familier. Forskjellen var at det døde tre ganger så mange barn under barnevernets omsorg som i biologiske familier. Slike statistikker er ikke lenger er tilgjengelig for allmuen? De samme personene i barnevernet som tar barn med makt, skal støtte og veilede foreldre og barn etter mangeårig kamp der foreldrene har lyktes å få barna tilbake. Vil det ikke være nærliggende å tro at når familien tvinges til «veiledning» av de samme personene i barnevernet som har begått overgrepet mot familien, er som om det var en annen overgriper som skulle utføre veiledning overfor sine offer?
God dag mann økseskaft!
Når du Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister blir stilt konkrete spørsmål så har du en egen evne til å svare på langt andre ting som det som gjelder spørsmålet. Det blir som, god dag mann økseskaft svar. Når svaret blir at det er 20 tusen barn som blir foreldreløs etter samlivsbrudd, så har det ikke noe med gjeldende barnevernsaker. En annen ting er at barn blir ikke foreldreløs med samlivsbrudd, barna får delte foreldre. I motsetning til barnevernets inngripenen, da kan foreldrekontakten bli to timer tre ganger i året. 9 timer av årets 8760 timer og så kaller barnevernet og våre dommere i Høyesterett at dette er en fullverdig foreldrekontakt.
Noen trenger kanskje et kurs, men ikke de du tror!
Hvor mange milliarder som unødvendig sløses bort på grunn av at barnevernet ikke følger lov om barnevern er det ingen som vet. Men for å få fokuset bort fra dette sløseriet, så har ministeren fått bevilget 30 millioner til samværskurs for foreldre. Det kan være vel og bra for de som treng slike kurs, men det hjelper ikke familier som uskyldig har blitt ødelagt av uvettige vedtak fra barnevernet. Det at ministeren selv har benyttet seg av slike kurs fem ganger, sier vel noe om ministerens egne familiære instinkter.
Var det noen som kunne trenge et kurs, er det vel barne- og familieministeren og barnevernet, et kurs i menneskerettigheter.
Enig i resonnementene, Ole. Særlig fester jeg meg ved dette:
"Vil det ikke være nærliggende å tro at når familien tvinges til «veiledning» av de samme personene i barnevernet som har begått overgrepet mot familien, er som om det var en annen overgriper som skulle utføre veiledning overfor sine offer?"
Jeg tenker ofte nettopp det, når all verden maser om at barnevernet må 'følge opp' foreldrene etter en omsorgsovertagelse. Hvis familien finner seg i denne oppfølgingen, går den, så vidt jeg har hørt, ut på å tukte familien til å si 'Ja, det var helt riktig av dere å ta barna. Vi selv har ingen omsorgsevne og vil aldri få det.' – Men har barna det bedre som foreldreløse? Å nei, båndene mellom egne foreldre og egne barn er egenartede og kan knapt erstattes.
Noe lignende gjelder faktisk etter min mening når folk roper om at familien må få hjelp istedenfor at barna blir tatt. Hjelp til hva? Hvilken hjelp? Tja, i noen tilfeller trengs det kanskje en hjelp, normalt av praktisk art, eller medisinsk. Eller den uperfekte tilstanden varer en stund og går så over, slik det meste av plager og vanskeligheter gjør det. Eller det er vanskeligheter man bare må leve med, i virkelighetens verden, i den tid vi har fått lov å leve.
Om et barn ikke vil gå på skolen, hva for hjelp er barnevernet kompetent til å gi for dette? Fosterbarn og institusjonsbarn får jo notorisk svært dårlig utdannelse. Om et barn er engstelig og vil klamre seg til moren, hva kan barnevernet bidra med for å 'rette på' dette, som de tror er 'utrygg tilknytning'? – Svar: De har ingen ting å fare med. Det de normalt gjør, er å fantasere om at alt er foreldrenes skyld.
Jeg er såpass bastant i mine oppfatninger at jeg nok synes at de tingene Ole påpeker, NETTOPP sier oss at nesten alle er bedre stillet uten hjelp enn med den 'hjelp' barnevernets eksistens gir. De er 'skjev-utviklet', for å bruke en av deres egne favoritt-psykobabbel-diagnoser.