Landbruks- og matminister Bollestad besøkte asylantene som sitter på sjuende året i kirkeasyl i Finnsnes kirke.
Tre mennesker som bor under særdeles umenneskelige forhold. Et soverom, et toalett som er avtrede til Kafé pluss sine gjester. Et oppholdsrom som også er lokalene til Kafé pluss, det er det som skal fungere som familiens hjem. Alle forstår at dette er en uverdig behandling av mennesker som søker Norge om hjelp for å berge livet.
Politisk joker?
Nå er ikke Bollestad den første politikeren som har gjestet Finnsnes kirke for å få blest om uverdige forhold for asylantene i Senja kommune. Nå er det noen som påstår at KrF og Bollestad bruker asylantene for å kaste veksler på kommende valgkamp. Det er mulig at kritikerne har rett, men uansett så er saken så viktig å få belyst at alle midler må gjerne brukes, selv om asylantsaken kan være en godt skjult joker i det politiske spillet.
Byråkrati og handlingslammelse
For de fleste av oss som er innvånere av kongeriket er det helt uforståelig at mennesker kan behandles på denne måten uten at noen blir blir stilt til ansvar. Vitterlig sitter Bollestad som minister i regjeringen i lag med to andre ministrer som også representerer KrF i regjeringen, men alle er handlingslammet av et byråkrati. Et byråkrati som regjeringen ikke evner å styre. Det er mange som påstår at vi får de politikerne vi velger, men det er langt i fra sant. Det er ikke en eneste minister i regjeringen som er folkevalgt. Alle ministrene er handplukket av en statsleder som er avhengig av mennesker som er lojal til seg selv og et byråkratisk diktatur, dette for å holde kortene i regjeringskabalen på riktige hender.
Ansvaret smuldres bort
Det blir vanskelig å bortforklare at vi ikke har et diktatur i dette landet. Noe av det mest glupe som byråkratene fikk til, var å få politikere med på å fjernet tjenestemannsloven, så nå er det ingen som kan straffes for brudd på menneskerettigheter, eller stilles til ansvar for at milliarder av fellesskapets midler blir borte som dugg for solen, uten at det blir noe annet som elendighet tilbake. Det er på tide at politikere og andre, ikke-folkevalgte regjeringsmedlemmer lærer seg en annen klisje, enn den gamle utslitte: “vi kan ikke gripe inn i enkeltsaker”.
Tap på tap i EMD, men ingen gjør noe
Vitterlig taper Norge sak etter sak i den europeiske menneskeretts domstol (EMD) for brudd på menneskerettigheter. Menneskerettsbrudd som er utført av det norske byråkratiet og velsignet av blant annet KrF sine representanter i regjeringen som bruker den gamle hymnen, «vi kan ikke gripe inn i enkeltsaker». Det er nesten samme handling som Pilatus ble mest kjent for.
Kjell Ingolf Ropstad, barne- og likestillingsminister for KrF sitter som den ansvarlige for nevnte departement som nå blir dømt gjentatte ganger i EMD for brudd på menneskerettigheter, sist uke (uke 26), fikk Norge med Ropstad som barneminister tre dommer mot seg for brudd på menneskerettigheter i barnevernsaker, uten at barneministeren og justisministeren tør å løfte en finger mot det byråkratiske diktaturet.
Gavmild med fellesskapets midler
Et gammelt ordtak sier at ledighet er roten til alt ondt, mens penger er verdens fordervelse. Ser en på katastrofen som rammer mange barnefamilier på grunn av ufornuft i barnevernet så er det nærliggende å tro at det siste er sant. Leder for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald er særskilt gavmild når hun bruker av fellesskapets midler når det gjelder å lønne lojale bedrifter og fosterhjem som tar vare på barn som staten berettiget og uberettiget har tatt omsorgen for. I følge VG så betalte det av fellesskapets midler i enkelte saker mellom 18 og 28 tusen (?) pr. døgn for ett barn. Barnevernindustrien har skapt gode kår for de som viser sin lojalitet til etaten og staten. Lojaliteten blir belønnet med at sugerøret i oljefondet, nå statens pensjonskasse, blir byttet ut med håv.
Manglende forståelse eller forstand?
Det må mangle mye på forståelse eller forstand hos øvrighetspersoner når barnevernet ledsaget av politi får tillatelse med makt å rykke barn bort fra de kjæreste barna har, foreldre og søsken. I mange tilfeller der saken ikke er undersøkt. Om barnevernet og politi ikke forstår at slike barneovergrep skaper traumer hos de enkelte barn så har de ingen ting i nevnte etater å gjøre. Om etatene er beruset av den makt de er tildelt, og fjerning av tjenestemannsloven som gir straffefrihet for slike handlinger som er grunnlaget vites ikke, det kan vel ikke bare være ondskap.
Hvor er den kritiske journalistikken?
I media, i hvert fall lokalt står det mye om allmuens ulovligheter. Stadig er det noen som blir bøtelagt for overtredelser av fartsgrenser, eller bruk av mobiltelefon under kjøring. Mens offentlige lovbrudd som blir godtatt i vårt rettsapparat forties, selv om Norge blir dømt i EMD. Hvor er den fjerde statsmakt?
Til sist noen bevingede ord av Martin Luther King: De største tragediene er ikke de onde menneskenes brutalitet, men de gode menneskenes taushet
Denne artikkelen har vært publisert i folkebladet den 07.07.2021.
Det er gjort noe korrektur på artikkelen, men ordlyden er den samme.
