Mye skal en høre og mangt skal en se

Man skal høre mye før ørene detter av, og en skal se enda mere før øynene detter ut. Men det var hakket før at de nevnte legemsdelene forlot kroppen etter at jeg via Facebook ble gjort oppmerksom på et av rådmannens sparetiltak for Senja kommune.

Brøyting, eller rettere sagt vintervedlikehold av kirkeveien til Rossfjord kirke skal ikke utføres før det er blitt 40 centimeter med snø, eller når det er kirkelige handlinger, og det samme gjelder selve kirkegården.

Bruker krona men teller ettøringer

At en rådmann kan skaffe mere forakt, for seg og sin stab, som å komme med slik svada og begrunne dette med et ledd i en kampanje som skal redusere kommunens innsparing på over 200 millioner kroner i en treårs periode. Vi kan være sjeleglad for at krona er den minste valøren i våre penger, ellers har sikkert rådmannen telt ettøringer for å kunne rane distriktene for mere offentlige goder.
Når sånne innsparinger kommer etter at rådmannen først har fått bevilget seg selv en lønnsvekst på 100 tusen, 50 tusen i reisegodtgjørelse for å besøke familien i Tromsø, samt fri parkering både i Tromsø og på Finnsnes. Da er det lov å mene at rådmannen ikke har forståelse for allmuens oppfatning av sparetiltak.

Hva skjer om det skulle begynne å brenne?

I disse koronatider er det ikke mange gudstjenester eller andre kirkelige handlinger i Rossfjord kirke, men en barnedåp, et bryllup og en en begravelse kan presse kommunen til brøyting eller strøing av kirkeveien. Kirken er et offentlig hus og kirkeveien er en offentlig kommunal vei som ikke bare skal holdes farbar for allmuen, men også for brannberedskap. Ut over dette er det mange som besøker graven til sine kjære når det er dager å minnes, slik som bryllupsdager og bursdager m.m. Hvem vil ikke sette en blomst eller et lys på en slektnings grav? Og da må veien være brøytet og strødd ved behov.

"Det monner", sa musa …

Det er på tide at Senja kommunes ledelse forstår hvorfor allmuen har så liten forståelse for de tiltak som settes inn i kampen om å berge Senja kommune fra en konkurs/robeklista. Tiltakene som rådmannen foreslår er som å stjele sukkertøy fra barn. Eller har rådmannen samme oppfatning som musa, det monner sa musa, da hun tisset i havet. Besparelsene med å stenge veilys ute i distriktene samt å ikke brøyte kirkeveien i Rossfjord har noenlunde samme betydning for budsjettet i Senja kommune, som da musa tisset i havet.

De visste

Nå skal ikke rådmann Hogne Eidissen alene ha skylden for den økonomiske elendigheten Senja kommune befinner seg i dag, det skal ikke ordfører Tom Rune Eliseussen heller ha. Det har vært turbulente ordførere og rådmenn i Lenvik kommune før dem. Men både rådmann og ordfører visste hva de gikk til, ikke bare at de ble tildelt en topplønn.

"Mønsterbruket" Senja kommune

Ett annet paradoks er et forslag fra rådmannen som nesten enstemmig ble godtatt av kommunestyre (med unntak av Senjalista). Kommunen skal kjøpe ekstern hjelp for å få løst floken med å redusere overtallige ansatte i Senja kommune. Kommunen setter av langt over en million til formålet. Når ikke rådmannen er kar om å rydde i eget rede, hva skal vi gjøre da? Er det slik at MS “Senja kommune” har fått bruket i vengan og driver uten mål og mening mot en økonomisk grunnstøting med der tilhørende totalforlis? Er det ingen representanter fra kommunestyret som tør å stille spørsmål om hvor det er blitt av oppgavene til alle de dyktige ansatte som skulle drifte Senja kommune til et mønsterbruk?
Det er på dette området hunden ligger begravet. Det skal skjæres ned til beinet i alle sektorer, på helsesektoren er det snart ikke lenger bein å skrape på.
Det som var fint med sju års skolegang var at en ikke lærte å si, «skal ha, skal ha» men at det var et fellesskap å ta vare på.

Del på:

Facebook

Twitter