Som en rettstat skal Norges Storting blant annet styre etter lover, forskrifter og forordninger, men så er ikke tilfeller i mange sammenhenger. Gang på gang ser vi at våre folkevalgte tilber mammon fremfor de kristne og moralske verdiene som Norges rettspraksis er bygd opp om.
Som en rettstat skal Norges Storting blant annet styre etter lover, forskrifter og forordninger, men så er ikke tilfeller i mange sammenhenger. Gang på gang ser vi at våre folkevalgte tilber mammon fremfor de kristne og moralske verdiene som Norges rettspraksis er bygd opp om.
Vitterlig er det kristne verdier som blir lagt frem i en rettsavgjørelse der vitner under ed blir pålagt å si den hele og fulle sannhet. Å lyve eller å dekke over sannheten i en rettssak er ulovlig, men et fåtall blir tiltalt å straffet for sine falsknerier.
Kriminell løpebane – offentlig eller privat sektor?
Organisert kriminalitet kan være usynlig i hverdagen for alle som ikke er berørt, men er med på å påvirke og endre samfunnsstrukturen i negativ retning. Organisert kriminalitet omfatter så mangt, narkokriminalitet, korrupsjon, svart arbeid, skatteunndragelse, alvorlige voldsepisoder og menneskehandel m.m.
Det som har dukket opp i senere tid er offentlig kriminalitet, ikke bare at våre folkevalgte skriver fiktive reiseregninger eller fremfører falske opplysninger om sin bostedsadresse. Ikke nok med at Stortings- og Regjeringsmedlemmer tilegner seg store økonomiske gevinster på falske premisser, så dukker andre lovbrudd opp som troll i esken.
Oppgjør etter NAV-skandalen lar vente på seg
NAV-skandalen er enda ikke avsegstyrt, oppreisning til folk som mistet hus og hjem på falske beskyldninger fra NAV, er ikke erstattet fullt ut enda. Et falskneri som ble opprettholdt av landets domstoler sier ikke så rent lite om politiets etterforskning og ikke minst om den norske dommerstanden som ikke tar seg bryderiet med å gjennomføre en undersøkelse om en dom blir utferdiget i samsvar med landets lover og forskrifter. Når en institusjon som NAV får politi og domstolene med på å utferdige falske dommer – produsere justismord mot lovlydige borgere, må det være tillatt å bruke benevnelsen organisert kriminalitet.
Kjøp og salg av barn og mennesker må likestilles
Hvem er det som offentlig går ut å forsvarer menneskehandel, det være seg flyktninger eller ufrivillig prostitusjon, er det noen som godtar denne geskjeften så må det være folk som skor seg økonomisk på driften. Men når det gjelder handel med barn så lovpriser våre myndigheter tiltakene, det gjelder seg kommuner, politi, fylkesnemnder, et kobbel av kommuneadvokater, psykiatriske rettsakkyndige, og ikke minst institusjoner som har bygd opp en hel industri for å ta hand om barn landets myndigheter har tatt fra sine biologiske familier på falske beskyldninger, eller på et syltynt grunnlag.
Loven er klar – men utøverne tolker til fordel for egen makt
Når eller om barnevernet må gripe inn i en familie så sier loven at det er det minst ytterliggående tiltakene som skal utprøves først. Dette medfører at det er den enkelte kommunen som må stå for de økonomiske tiltakene om familien trenger sådan støtte, eller merbelastning til veiledning. Det som vi ser mer og mer av er at barnevernet først igangsetter det mest ytterliggående tiltakene når de griper inn. Det vil si at barnevernet eskortert av politi igangsetter det mest ytterliggående tiltaket som etaten rår over. Akuttvedtak som medfører at barn under dramatiske forhold blir tatt fra foreldre og i mange tilfeller skilt fra sine søsken. Og grunnen er: Da er det staten som betaler.
Det ekstreme tiltaket blir iverksatt på et så spinkelt grunnlag som for eksempel der barna har blitt påført blåmerker under lek, enten i barnehage eller skolegården, for å ikke snakke om blåmerkene som er påført under lek hjemme. En bekymringsmelding fra en helsesøster som barnevernet ikke tar seg bryet med å undersøke bekymringsmeldingen nærmere, resulterer i at barn blir plassert langt fra hjemmet i mange år før saken blir henlagt og barna får komme hjem. Resultat, et ytterliggående tiltak som i de fleste tilfeller påfører barna langvarige traumer.
Seksuelt misbruk av barn er en vederstyggelighet der strafferammene burde utvides. Men når det er sagt så må grunnlaget for slike fremstillinger la seg dokumentere på en trygg og forsvarlig måte. På dette området er de fleste barnevernskontor i overkant rabiate når det kommer en bekymringsmelding som antyder på seksuelle overgrep. Til alle døgnets tider kan barnevernet beordre politi til å bistå etaten til å storme uskyldige hjem og skille barn fra foreldre og søsken. Alt dette, uten at barnevernet har tatt seg bryet med å undersøke om bekymringsmeldingen har sin berettigelse eller ikke.
Et konkret eksempel
Når ingenting kan bevises om seksuelle krenkelser, barnet er benektende, rettsmedisinsk undersøkelse av barn og påstått overgriper er negativ. Dommeravhørene blir kritisert av statsadvokat Lars Fause. Spesialetterforsker Olav Tune påviser over 60 gjentatte og ledende spørsmål i dommeravhørene, «tilrettelagte avhør». Far får oppreisning på over 50 tusen for uriktige beskyldninger. Jenta har over for sin talsperson Svein Arild Vis, hele tre ganger forklart at det ikke har skjedd noe galt i hjemmet. Sågar har hun skrevet et notat om at intet galt har skjedd mellom henne og far. Fostermor som samarbeider tett med barnevernet er tatt i å lyve, uten at verken barnevern eller tingrett tar notis av usannhetene.
I lov om barnevern står det at barnet skal bli trodd. Barnevernet mener at barnet bare sier dette for å få komme hjem. Lovens §4-21 blir brukt, som sier at dersom barnet har fått slik tilknytning til fosterhjemmet at det kan medføre skader med en tilbakeføring skal ikke fosterhjemsvedtaket oppheves. Selv om barnet på dette tidspunktet ønsker å komme hjem valgte fylkesnemnda i Troms å benytte seg av §4-21. Det samme gjorde Senja tingrett.
Brennmerker for livet
Det å frarøve et barn sin biologiske identitet med sludder og vås i fra barnevernet og fylkesnemnd, slett saksbehandling av politiet på Finnsnes, og sannsynlighet for nære relasjoner mellom jurister ved lensmannskontoret og sorenskriverkontoret. Dette medfører til et justismord mot et forsvarsløst barn og familien.
Denne saken måtte for enhver pris vinnes av offentligheten, måten akuttvedtaket ble igangsatt på var mildt sagt horribelt. Den rettsakkyndige rapporten fra spesialist i barne-og ungdomspsykiater Hanne Renland like så. Vel måtte barnevernets leder og hennes mann forlate etaten, men mange andre var involvert i overgrepet mot familien. Deriblant polititjenestemann Geir Lofthus som utførte to graverende dommeravhør i saken. Politiet på Finnsnes som var med på raidet mot familien og som brukte over 18 måneder på etterforskningen, fylkesnemnd og tingrett som dømte barna til et liv i fosterhjem før politiet var ferdig med etterforskningen.
Er det noen som fremdeles vil påstå at det ikke finnes organisert kriminalitet mellom offentlige sektorer? Er det ikke på høg tid at mafiaparagrafen kommer til anvendelse?
