Vi har begynt på 2021, et år der mange i sitt stille sinn ønsker og drømmer om en forandring til det bedre. Et ønske om at våre styresmakter skal få forståelse for den menige mann og kvinne og deres rettigheter.
Vi har begynt på 2021, et år der mange i sitt stille sinn ønsker og drømmer om en forandring til det bedre. Et ønske om at våre styresmakter skal få forståelse for den menige mann og kvinne og deres rettigheter.
Et år der offentlige ansatte kan bli stilt til ansvar for sine handlinger, det gjelder alt fra å berike seg selv, og det å forbryte seg mot nasjonens innbyggere, og å få forståelse for elementære menneskerettigheter.
Respekt for menneskerettigheter er demokrati, bare ikke i Norge
Som nasjon lever vi et slags demokrati der vi velger de menneskene som skal ivareta våres rettigheter på stortinget, men vi velger ikke de menneskene som får ministerpostene. Det er den som blir valgt til statsminister som plukker ut sine ministrer for å regjere i regjeringen, og hver minister har en stab av rådgivende byråkrater til veiledere eller villedere, alt ettersom man ser hvordan landet blir styrt. Sannheten er at ingen av byråkratene eller ministrene er folkevalgt til jobben de utfører, eller at velgerne har noe som helst kunnskap om byråkratenes forståelse/meninger om menneskeverd og menneskerettigheter.
Kirkeasyl og menneskeverd
Det er kjent over hele Norge og langt utover landets grenser at Regjeringen godtar at det sitter en familie i kirkeasyl på sjuende året i Finnsnes kirke, en familie som menighetene i storkommunen Senja etter beste evne prøver sikre et minimum av livskvalitet til. Dette er en familie som hele det geistlige Norge har bedt regjeringen om å gi asyl til på et humanitært grunnlag. Selv et brev om saken underskrevet av landets biskoper får ikke gehør blant politikere. Ingen minister tør å motsi embedsverket. Ingen omtanke for at asylantene er uten helsetilsyn, noe som også omfatter tannhelse. Atter en gang, hvor er forståelsen for menneskeverdet i vår regjering og blant våre folkevalgte på stortinget?
EMD og norsk arroganse
Norge har nå tapt sin sjuende barnevernsak i den Europeiske Menneskerettsdomstol – EMD. Det står nærmere 30 saker igjen som skal opp mot Norge og utfallet blir med stor sannsynlighet det samme som i de sju forutgående sakene, Norge taper på grunn av brudd på menneskerettigheter. Grunnen er at det er noe fundamentalt galt med vår politiske sammensetting i regjeringen, der det ikke i det hele tatt tas hensyn til familiære habilitetsinnblandinger blant ministerne. Vår barneminister Ropstads frue er ansatt i systemet som har medført at Norge blir dømt i EMD for brudd på menneskerettigheter i barnevernsaker. Det er tvilsomt at Ropstad vil klandre sin kone for et arbeid som medfører brudd på menneskerettigheter. En slik konstellasjon/sammensetning mellom byråkrater og ministrer burde være forbudt ved lov.
Ansvarsfraskrivelse – mat for en riksrett?
Jeg vil støtte advokat Marius Reikerås i sine meninger om at Ropstad som minister burde bli stilt for riksrett grunnet at han tillater at menneskerettigheter i Norge blir brutt, ikke bare en gang men i mange saker. Det som kommer opp i EMD er bare toppen av isfjellet. Vi har en statsminister som er ansvarlig for at hennes ministrer påser at lover og regler blir overholdt, når så ikke skjer burde samme statsminister også stilles for samme riksrett.
Ministerposter og penger
Solberg regjeringen hadde en fiskeriminister som måtte forlate sin taburett på grunn av at han mente og trodde at han hadde rett på etterlønn da han forlot ordførerposten i Lenvik kommune, ordføreren ble først statsekretær og senere fiskeriminister. Fiskeriministeren betalte tilbake pengene han hadde fått av kommunen som etterlønn, allikevel måtte han forlate sin ministerpost. Ropstad er den ministeren som for tiden bestyrer den ministerposten som medfører at Norge pådrar seg dommer om brudd på menneskerettigheter i EMD. Sammenligner en beløpet på etterlønn til nevnte fiskeriminister så er ikke beløpet et støvkorn i forhold til alle milliardene som barne- og likestillingsministeren bruker for urettmessig å ta barn fra ryddige og gode hjem.
Barnevernsindustri, en legalisering av menneskehandel
Verken politietterforskerne og rettsinnstansene evner å se at lov om dommeravhør/tilrettelagte avhør blir overholdt, eller at barnet uttalelse via talsperson blir vektlagt. I systemet er det en hel næring som er blitt bygd opp rundt barnevernindustrien. Det dreier seg om advokater og psykologer som har slike saker som sitt levebrød. En politietat som driver etterforskning i saker der etaten har medvirket til lovbrudd i lag med barnevernet. Hvor antakelser og synsing blir grunnlaget for en domsavgjørelse. Hvilken sjanse har et foreldrepar for å vinne frem med egne barns rettigheter til et liv i lag med biologisk familie.
