Noen og en hver kan bli både sår og harm når en leser om Dilana Johnsen Collin sine opplevelser i Norge. Åtte år som kirkeasylanter, innestengt i et kjellerlokale i en kirke i Nord-Norge.
Noen og en hver kan bli både sår og harm når en leser om Dilana Johnsen Collin sine opplevelser i Norge. Åtte år som kirkeasylanter, innestengt i et kjellerlokale i en kirke i Nord-Norge.
Vi er alle opplyst om hva som skjedde under og etter krigen i Sri Lanka, og vi vet om at urolighetene ikke er over enda.
Det byråkratiske diktaturet
Når våre politikere har solgt sin makt til et diktatorisk byråkrati så fungerer heller ikke demokratiet. I alle åtte årene som familien Collin har sittet som asylanter i Finnsnes kirke har jeg ikke registrert et eneste avisinnlegg som kan dokumentere at det er grunnlag for å returnere familien til Sri Lanka, men heller det motsatte. Det er folk fra vårt eget forsvar, vår egen etterretning som sier at det ikke er forsvarlig å sende familien tilbake. Det er kommet uttalelser fra FN og mange andre organisasjoner som støtter familien. Som Dilana sier, 25 mennesker med kjennskap til Sri Lanka mener det er for stor risiko for familien å reise hjem.
Det er uhørt at de ikke blir bønnhørt
Så har vi alle andre som har bedt på sine knær og til høyere makter for at familien Collin må få oppholdstillatelse i Norge. Det er ikke hvem som helst som har fremmet denne bønn. Alle landets biskoper har henstilt til landets myndigheter om at familien må få asyl, om ikke annet som på humanitært grunnlag. Fra menigheten i Finnsnes kirke og Senja kommune er det helt sikkert bedt mer som en bønn både til høyere makter og politikere, uten at noen pr dato er blitt bønnhørt.
Ærlighet og rettferdighet
Hvilket trossamfunn asylantene tilhører har ikke noe med saken å gjøre. Muslim, Buddhist eller om de tilhører kristendommen er et fett for meg. Jeg har truffet mange hyggelige mennesker som er muslimer og buddhister. Ser vi på vår egen religion, så har vi fått smertelig erfare at enkelte som fremhever seg som et religiøst forbilde er mere opptatt med å dyrke mammon en ærlighet og rettferdighet. Som barne-og likestillingsminister var Ingolf Ropstad mere opptatt med å tilegne seg mammon enn å løfte en finger for asylantene.
Enkelte ministere spiller kun for galleriet
Som barneminister brydde heller ikke Ropstad seg om barnevernets overgrep, barnevernets tvangsplassering av barn og ungdom på institusjoner, der det hele dreide seg om å tjene penger på andres lidelser. Ingen politikere kunne gripe inn i enkeltsaker, det byråkratiske diktaturet fikk herje som de ville. 18. mai leser jeg en kommentar i Folkebladet av Per Inge Søreng der han henstiller til politikere å gripe inn i asylantsaken i Senja kommune. Skjære gjennom sendrektigheten til UDI og UNE i asylantsake. Jeg er helt enig med Søreng, nå må politikerne ta tak i tømmene å styre politikken og menneske verdet inn på menneskelige og rettferdige veier.
Posisjon og opposisjon – to sider – samme løgn
Per Inge Søreng, hvorfor har ikke du argumentert med dette før nå? I mange år har undertegnede og mange andre pekt på overgrep utført av barnevernet. Norge er snart dømt 20 ganger i EMD for brudd på menneskerettigheter i barnevernsaker. Da hørte vi ingen ting fra KrFs talspersoner verken i Senja kommune, Troms fylkeskommune, eller fra partiets representanter i Storting, og slettes ikke fra partiets representant som ledet Barne og- likestillingsdepartementet.
Norske medias tafatthet
På NRKs nyheter får vi høre om barnevernet som presset en mor til å sterilisere seg. Hvis ikke, kom etaten til å ta barna fra henne. Når mor hadde sterilisert seg tok allikevel barnevernet barna fra mor. Hvem blir straffet for slike overgrep? Ingen. Det media ikke skriver om er Julianna på 13 år, som var kasteball mellom flere institusjoner. Julianna ble mobbet på skolen. Som varsler var det hun som ble straffet med institusjonsopphold. Julianna ville hjem til foreldre og søsken å rømte flere ganger, men ble sendt tilbake til en Stendi institusjon som ikke greide jobben med å passe på henne.
Julianna hadde bedt om hjelp lenge, hun ville heller dø en å leve fraskilt fra sin familie. En dag rømte Julianna på nytt. Verken Stendi eller politiet tok seg bryet med å lete etter henne. Da Julianna ble funnet hadde hun hellet tennvæske på seg og brent seg selv til døde. Er det noen som har evne og kan fatte hvilken fortvilelse Julianna var i når hun utførte en slik handling.
Dette kan ikke fortsette
Må virkelig barn og ungdom bli martyrer før at politikere forstår at demokrati og politisk makt er solgt på billigsalg til et byråkratisk diktatur. For å sette galskapen i perspektiv, så kan vi gå på fjellet Domen mellom Kiberg og Vardø. På dette fjellet er det reist en bauta over 1600 tallets vanvidd. Over 90 mennesker ble brent levende for at de geistlige mente at at de var hekser og drev med trolldom. Historien kommer til å fortelle at det norske barnevern er medskyldig i mange tragedier. Når dette leses så har jeg fulgt en forelder til graven, et menneske som sto hjelpeløs alene og som ikke taklet presset fra norske myndigheter.