Når dette blir lest er vi ferdig med påskefeiringen. Påskeegget og alle former for gourmetiske herligheter er fortært, og vi kan stryke oss fornøyd over velfylte belger.
Når dette blir lest er vi ferdig med påskefeiringen. Påskeegget og alle former for gourmetiske herligheter er fortært, og vi kan stryke oss fornøyd over velfylte belger.
Mange av oss lever i overflod, men ikke alle. Det kan komme tider da sparekontoen ikke har noen betydning, verken for rike eller fattige. En krig i Europas matfat kan skape mangel på det mest elementære som vi tar som en selvfølge i dag. Ukraina og Russland er Europas og Afrikas kornkammer. Russland er i ferd med å pulverisere Ukraina og store deler av verden er i ferd med å blokkere Russland. Det nytter lite med å ha penger om det ikke er noe å få kjøpt. Det landet eller den verdensdelen som kan styre matproduksjon vil vinne over de som sulter.
Norske ressurser til høystbydende
Men hva kan lille Norge gjøre for å sikre sine innbyggere det daglige brød? Ett land der kun 3,5 prosent av landets arealer er dyrkbare, et land der oljerikdom og nå eksport av vannkraft skapt klondyke for få og ruin for de fleste. Norges ressurser, både på vannkraft, olje og gass, samt havets fiskeressurser skulle komme industrien og folket til gode. Resursene skulle gjøre oss konkurransedyktig på verdensmarkedet mot andre nasjoner som har andre naturgitte klimatiske fordeler for å produsere sine produkter på. Staten stjeler landets ressurser, selger det til den i verden som er villig til å betale mest, mens landets egne innbyggere og landets egen industri og næring blir kvalt av skatter og avgifter.
Bonden og fiskeren er ryggraden i nasjonen – dessverre forstår ikke alle det
En så lenge har fiskeren økonomi til å fylle drivstoff på sjarken, men hva med bonden. Bonden som i flere år har måttet konkurrere med nasjoner som har hatt store fordeler både med areal og klima. Den norske gartneren med sine drivhus var konkurransedyktig i sin produksjon, på grunn av at vi hadde billig strøm, uten at strømmen på noe som helst vis var subsidiert av staten. Hva med den tradisjonelle bonden som har fått doblet sine innsatsmidler uten å kunne ta dette ut i pris. Avgiftsfri diesel har på få år steget med det doble, basisprisen på melk til bonden er i dag kr 4,40. Storfekjøtt fra kr 48,28 til 53,92. Prisen på handelsgjødsel har på to år hatt en økning på ca. 150 prosent. Når bonden ikke lenger får driftskreditt, er faren stor for at han er konkurs.
Bonden har mistet kontrollen over egne samvirkebedrifter
Hva med bondens egne samvirkebedrifter? Deriblant Tine som har investert i meieri og osteproduksjon i Irland for å bli konkurransedyktig med EU og verdensmarkedet. Tine meieri Eidsvågen, vil i en periode produsere 100 tonn Jarlsbergost pr måned for å dekke etterspørselen internasjonalt, og på den måte støtte meieriet i Irland som fortsatt er i en oppkjøringsfase, sier konserndirektør i Tine, Per Ivar Berg.
Økonomisk teori er alt for ofte naturstridig
Hvor lenge kan den norske bonden med pris på dagens innsatsmidler og en stagnert melkepris kunne konkurrere med land der innbyggerne må til Norge for å stå på ski. Saken er den at i Nord-Norge så brukes fire av årets tolv måneder til å skaffe fôr til dyrene som står på bås i åtte måneder.
Våre myndigheter lærer aldri, i dag har Norge en selvforsyningsgrad på landbruksvarer på knappe 40 prosent. Under siste verdenskrig var all jord som var drivverdig i bruk. Om det ikke var overflod så produserte vi mat nok til landets befolkning, i tillegg til okkupantene. Maten ble produsert på tørt høy og kalt vann. I 1939 melket gjennomsnittskua litt over 2000 liter i året. I dag melker gjennomsnittskua nesten 8000 liter. I 1939 hadde vi 864.336 melkekyr. Totalt antallet storfe var 1 455 016. I 2021 hadde vi 883 947 storfe, derav 318 021 melkekyr. (Statistikk hentet fra årbok 58, for Norge 1939.)
Det er for sent å snyte seg når nesen er borte
Mister vi store deler av innsatsmidlene i jordbruket, slik som kraftfôr og handelsgjødsel så vil dagens ku ikke melke mere enn kua i 1939. Skulle drivstoff til traktorene også forsvinne er vi ikke i stand til å berge grovfôr nok til dyrene våre. Under krigen var det mer som 114 000 hester i landbruket.
I 1939 var folketallet i Norge 2 944 920. I 2021 var folketallet 5 391 369. Om prisene på nevnte innsatsmidler til bonden stiger så mye at bonden ikke makter å betale, eller at de av andre grunner forsvinner, så vil landbruksproduksjon være halvert i forhold til 1939. I tillegg har befolkningen nesten doblet seg. I dag spiller politikere, byråkrater og grådige bedriftstopper russisk rulett med vår matsikkerhet.
