Det å skaffe seg heder og ære i det politiske systemet er ikke den enkleste sak i verden, om en mangler selvransakelse. Tillit og troverdighet er ikke noe en kjøper eller får sånn uten videre. Det som er synd er at vi har hatt mange dyktige politikere som ikke har greid å holde tunga rett i munnen, eller å holde tunga i rett munn.
Det å skaffe seg heder og ære i det politiske systemet er ikke den enkleste sak i verden, om en mangler selvransakelse. Tillit og troverdighet er ikke noe en kjøper eller får sånn uten videre. Det som er synd er at vi har hatt mange dyktige politikere som ikke har greid å holde tunga rett i munnen, eller å holde tunga i rett munn.
Politikk er en maktkamp mellom de forskjellige politiske fraksjonene og det er ikke minst en maktkamp internt i politiske parti. Hvem ønsker ikke å kunne få seg en politisk posisjon der lønna ligger godt over landets gjennomsnittslønn, frie reiser og feriepenger i tillegg til full lønn i feriemåneden. Kampen om taburetter blir normalt ikke avgjort med sverdslag, men med utførelsen av et ærlig og dyktig arbeid, og da må en holde sin sti ren.
Verdens fristelser
Verden er full av fristelser, og manges grådighet etter rikdom overgår den tillit som den enkelte har brukt år å bygge opp. Hadde det enda bare vært begjæret etter rikdom som var ødeleggende for tilliten, men det ser ut for at det ulovlige erotiske begjæret følger noen av våre folkevalgte. Terje Søviknes, hvem skulle tro at en mann med hans karisma og talegaver skulle utnytte en av Frps ungdom seksuelt. Hva med tidligere ordfører Rune Øygard som utnyttet en ungdom under den seksuelle lavalder? Det er mange slike tragedier, ikke for utøveren, men for den misbrukte. Overgriperen får forhåpentligvis sin rettmessige straff. Det ser ut for at det er få politiske parti som slipper unna. En KrF politiker fra Hordaland, ble dømt til tre års fengsel for å ha befølt jenter under 14 år i 2014.
Penger, makt og sex
Er det for mye lettjente penger som medfører at noen hever seg over både lov og moral for å dekke sitt begjær og sin egoisme? I 2014 ble en tingrettsdommer dømt for å ha befølt mindreårige jenter. Noe som tilnærmelsesvis kan vise til at en gruppe folk som tilhører lønnsadelen tror de kan tillate å heve seg med makt og politisk innflytelse over andre mennesker med seksuelle trakasseringer.
Bjelken i eget øye
Resultatet for en hemningsløs egoisme er fall fra de store høyder til den dypeste avgrunn. Misbruk av sosiale utjevningstiltak i politikken har medført at flere dyktige politikere har måttet forlate sine ministerposter på grunn av en uforståelig grådighet. Hadia Tajik fikk et gigantisk politisk mageplask etter at media avdekket gamle synder. Tronn Giske fikk rykter på seg at han ikke greide å holde tunga i rett munn, vel å merke når det gjaldt omgang med voksne damer. Et rykte som spolerte hans posisjon som nestleder i AP, og han måtte tre til side for Hadia Tajik, som nå har falt for eget sverd.
Vi må heller ikke glemme vår egen Geir Inge Sivertsen (og Høyre sentralt) som mente at Sivertsen kunne sitte med ordførerlønn fra gamle Lenvik kommune og full lønn som statsekretær. Når så Per Sandberg stupte fra sin ministerpost som fiskeriminister, låg en gullbelagt politisk løpebane fremfor Sivertsen. Men så, gamle synder om etterlønn felte den gang også, en dyktig politiker.
Oligark, eller oliskurk?
Veien til å bli oligark er neppe brolagt med ærlighet og hardt arbeid, men heller med en grådig kynisme som kan ta pusten fra oss i vesten og som med sikkerhet har redusert levestandarden for Russlands innbyggere. Med Sovjetunionens fall så var det noen som satt i posisjoner for å sikre seg enorme rikdommer av det som tilhørte folk i fellesskap i Russland. Resultatet ser vi. Oligarker med en teflonhjerne når det gjelder samvittighet, har ranet den ressursrike nasjonen for så mange milliarder at det setter hele det Norske oljefondet i forlegenhet. Resterende av Russlands formue har Putin brukt til propaganda for å kunne ruste seg til en av verdens største militærmakt.
Norske oligark-tendenser
Når vi ser på det oligarkiske mønstrer så har vi fått tendenser til mange mini og noen store oligarker i Norge. Personer som ikke syns at mye er godt nok, men de må ha mer. Når mye makt samles på få hender er det grobunn for oligarker. Norge har enorme rikdommer sett i forhold til folketall og størrelse. En rikdom som styres av noen få. Fiskeri, olje og gass ressursene utgjør utrolige verdier. Vannkrafta som er eid av offentligheten er blitt en enorm inntektskilde til kraftselskapene og staten etter at ACER-avtalen ble undertegnet. Vannkrafta som var folkets eiendom som vi som nordmenn skulle kunne høste klimatiske fordeler ved å få billig kraft fra, samt at vi kunne være konkurransedyktig med andre land som hadde andre klimatiske fordeler. Ny strømrekord på over 6 kr per KW når det koster 10 øre og produsere samme KW. Hvem er det som kan tillate seg å tjene så mye penger på andres bekostning? Jo det er noen offentlige strømselskaper og den norske stat, et oligark selskap som styres av en statsleder, samt statslederens politiske venn som er valgt til å styre Norges bank og en annen venn som styrer over oljefondet. Noen venner som i lag med noen få andre venners har hand om verdens rikeste lands formue.
"Våre penger" er en illusjon
Vår statsminister slår seg på brystet og sier: «Norge skal være Europas batteri, vi skal bygge ut vannkraft og vindkraft for å redde verdens miljø». Men hva får vi som innbyggere igjen for den enorme pengestrømmen inn i statskassen? Nesten ingenting i forhold til verdien. Norge har et etterslep på offentlig vedlikehold tilsvarende 32000 milliarder. Beregningene fremkommer i en rapport utarbeidet av «State of the Nation» rapport fra RIF. Det vil si at største delen av oljefondet burde vært investert i Norge og ikke i andre land. Det fins veier i Norge der både skolebuss og melkebil nekter å kjøre.
Penger på papir som dugg for sola
De Russiske oligarkene er nå livende redd for at deres formue, både i utland og hjemme i Russland skal gå tapt. Slik som verden nå er skruvd sammen så kan det norske oljefondet (den norske stats pensjonsfond) være borte som dugg for solen.
Hvem er det som har nytte av vår rikdom?
Jo, det er store og små oligarker som med sin lønnsadel har hevet seg langt over lønnsnivået til den vanlige kvinne og mann. Penger som skulle brukes til å trygge havner, helse og ellers all infrastruktur blir brukt som monopolpenger der noen få rike får leke seg med fellesskapets midler, mens landet forvitres. Svindel med pendlerbolig blir klassifisert som skattetilpasning og det ser ut for at ingen blir tiltalt. Om det fins politisk skam så preller den av som vannet på gåsa. Det som er galt er at tjenestemannsloven er opphevet og de som svindler på toppen blir ikke tiltalt. Enn så lenge er det ytringsfrihet i Norge, heldigvis.
