"Du må ikke tåle så inderlig vel den
urett som ikke rammer deg selv!"
"Du må ikke tåle så inderlig vel den
urett som ikke rammer deg selv!"
Når hun er alene gråter hun i blant.
Hun sitter på niende året som asylant.
Hun sitter i kirken Guds hellige hus.
Hennes bønner er mange og lange til Gud og til folk.
Men innerst der inne tror hun at UDI trenger en tolk.
Hvor ble det av livet og hennes tapte ungdoms år.
I kirkeasylet med mor og med far,
i en verden som føles så sår og så rar.
Hvor er landets konge og statsmenn med makt,
som lar mennesker leve som dyr som skal føres til slakt?
Hvor ble det av ministrer som taler om menneskeverd?
Hvor ble det av ministrer som skulle tale asylantens sak,
var det kun PR for egen bak?
Ole Henriksen
Første avsnitt er et utdrag fra Arnulf Øverlands dikt "Du må ikke sove", fra 1937.
