Barne- og familieministeren tar til ordet for offentlig feiltrinn i skoleverket der skoler har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet når skolen har sviktet med å ivareta barn i alle ledd.
Barne- og familieministeren tar til ordet for offentlig feiltrinn i skoleverket der skoler har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet når skolen har sviktet med å ivareta barn i alle ledd.
Med ledd menes ikke bare undervisning, men også å observere barns trivsel og at barn med spesielle behov blir ivaretatt.
Bekymring uten grunn?
Barne- og familieminister, Kjersti Toppe, viser til at barnevernet mottar over 20 tusen bekymringsmeldinger fra skolene, bekymringsmeldinger som barnevernet mener ikke er berettiget. En bekymringsmelding blir en belastning for foreldre og ikke minst for barna. Det er på grunn av alle uberettigete bekymringsmeldingene fra skolene at Barne- og familieministeren ber om unskyldning for belastningen dette påfører familie.
"Falske" bekymringsmeldinger = feilslåtte dommer?
Barne- og familieminister, Kjersti Toppes, store feil er å ivareta falske bekymringsmeldinger fra skolene. Norge er dømt en rekke ganger i EMD for brudd på menneskerettigheter i barnevernssaker. Grunnlaget for alle feilslåtte dommer har et direkte utgangspunkt i barnevernets feilvurderinger. Feilvurderinger som ikke blir etterfulgt/gransket av domstoler, med den følge at barnevernets påstander og antakelser blir en fellende dom. En feil eller en pandemi som har fått eskalere i barnevernet og domstolene siden ordningen med fylkenemnder ble opprettet for 30 år siden.
Barnevernet skaper familiære katastrofer
Feiltrinn i barnevernsystemet har fått katastrofale følger for mange familier, kan hende flere tusen familier i dette landet. For noen mer og for noen mindre. Et barn skal ikke være mange år før barnet forstår hva som er rett og galt og ikke minst rettferdig. Hvor mange barn i barnevernet i dag er plassert på institusjoner og i fosterhjem får ikke allmuen innsyn i, all den tid at det fra 2001 ikke blir offentligjort statistikk lenger.
Unfallenhet fra media gjør vondt verre
Media er unnfallen i sitt ansvar som den fjerde statsmakt. Ikke før at tragediene er fullkommen og blir kjent for offentligheten vises det interesse med store overskrifter og som senere dør hen. Glassjenta var en stor sak som omhandlet en ung jente som ville hjem til sine, men barnevernet brukte både politi og institusjoner for å hindre jenta kontakt med sitt biologiske opphav. Julianne, «Alex» som rømte mange ganger fra institusjoner for å komme hjem til foreldre og søsken, ble så deprimert og fortvilet at hun helte tannveske over seg og brente seg til døde, 13 år gammel. Julianna må bli et barnevernsoffer som må hedres som en martyr, en helgen i kampen mot barnevernet og samfunnets overgrep.
Statistikken viser et faktum
Jeg har tidligere vist til NIBR-rapporten fra 2005, og jeg vil igjen vise til side 60 i denne rapporten. Fra 1990 og frem til 2001 døde det 702 barn under barnevernets omsorg. 2001 var det verste året da døde det 114 barn under offentlig omsorg, hele 16,2 prosent. Mens dødstallene for barn i same årskull «1-17 år» som hadde tilhørighet i biologiske familier var dødstallet 0,17 promille. Nå er statistikk tall, men statistikken viser at dødeligheten blant barn som barnevernet har tatt omsorgen for er langt over ti ganger større enn i der barn bor hos sin biologiske familie. NIBR raporten viser at i 1990 døde det 23 barn under barnevernets omsorg, totalt 3,3 prosent. I 2001 døde det 114 barn under barnevernets omsorg, hele 16,2 prosent.
Tilbakehold av statistikk og fakta?
Om stigningen i dødstallene for barn under barnevernets omsorg fra 2001 og fram til i dag har steget like bratt som tallene viser i NIBR- rapporten fra 1990 og til i 2001, så vil dødstallene i dag langt overstige 200 barn pr år. Spørsmålet blir da. Er dette grunnen til at slike NIBR-rapporter ikke er tilgjengelig for offentligheten i dag?
Feil fokus retter ikke på problemene som står i kø
Som Barne- og familieminister har Kjersti Toppe mere alvorlige hendelser å granske, eller å be om unskyldning for enn feilkonstruerte bekymringsmeldinger fra norske skoler. Iberegnet familien Collin som sitter på åttende året i kirkeasyl på Finnsnes. Alt i alt, en skamplett og dårlig reklame for rettsstaten Norge.
