Hopp til innhold

Klima og Profitt

Det er mange ting man kan sette fingeren på når det gjelder politikk. Partilederdebatten etter Arendalsuka der regjeringen skulle forsvare skyhøye strømpriser har regjeringen fått både ris og ros.

Det er mange ting man kan sette fingeren på når det gjelder politikk. Partilederdebatten etter Arendalsuka der regjeringen skulle forsvare skyhøye strømpriser har regjeringen fått både ris og ros.



Stort sett kommer rosen fra antisosialister som har funnet seg en trygg plass i det politiske hierarkiet, eller som topplønnede byråkrater som får bonus for å rane folket.

Politikere mot folket

Det som er uforståelig er at vi velger politikere som skal styre landet og landets ressurser til folkes beste, så ender det opp med å bli det verste. Hvilket parti har hatt plass i dagens regjering om politikerne i valgkampen argumentert med at forbrukeren måtte komme til å betale en strømpris som ligger åtti ganger høyere en produksjonskostnaden? Og at profitten skulle tilfalle strømselskap som selger energi seg i mellom, samt at staten skulle håve inn flere titals milliarder i et sinnrikt avgiftsystem, betalt av norske husholdninger.

Profittjag på folkets beskostning

Unnskyldningen for strømpriser som går bananas er hentet fra ingrediensene i eventyret om fanten som kunne koke suppe på en spiker. Argumentene er sauset sammen med argumenter om krig, gasspriser og miljø. Med skyhøye strøm og oljepriser så vil vi i lille Norge berge miljøet ute i den store verden. Argumenter med at vi må ha store overføringskabler for å sikre Norge energi i tørre år henger ikke på greip. I følge NVE så har det ikke vært tørre år verken i 2021 eller 2022, verken i Sør-Norge og slettes ikke i Nord-Norge. Allikevel er vannmagasinene i områder av landet som kan eksportere strøm til Europa nesten tomme. Grunnen er kraftselskapene og den norske stat med regjeringen i spissen sin enorme jag etter profitt. Argumenter om kraftsikkerhet i tørre år faller på sin egen urimelighet. Hvor skal vi få strøm fra når både Storbritannia og Tyskland har stengt ned sine kull- og atomkraftverk og trenger sårt å importere kraft?

Naive Norge skal redde verden

For lille Norge så eksporterer vi enorme mengder strøm i forhold til det vi produserer, men for Europa utgjør det bare 0,4 prosent av det som mottakerlandene har bruk for. Skyhøye kraftpriser er et av argumentene for å bygge ut havvind, som det allerede er kalkulert med en produksjonspris på rundt tre kroner. Vi belaster overføringskablene nesten maksimalt for at Russland har redusert gassleveransen til Tyskland som er i en prekær kraftkrise. Hvor mye havvind og hvor mange fjelltopper må vi bygge ut med vindturbiner for at vi skal dekke Tysklands energibehov når vi vet at vi bare greier å produsere 0,4 prosent av kjøpers behov med vannkraft, om vi skal overleve selv?

Vi vet allerede resultatet av krafteksport

Trøndelag og resten av Nord-Norge har ikke utbygd overføringskabler som kan eksportere strøm av vesentlige mengder. Resultatet ser vi, en strømpris som snart er tusen ganger lavere enn det som er prisen i fylker som har kapasitet til å eksportere. Våre politikere evner ikke å se fordelen med lave energipriser. Den som evner å se slike fordeler er kapitalen. Kapitalen har bestandig søkt seg dit arbeidskrafta var billigst og der energien var på et konkurransedyktig nivå.

Næring og tæring

Lørdag 21. august ble Husøydagene avviklet med brask og bram, og i år som mange andre år var eliten av landets styresmakter samlet på en liten produktiv holme ut mot havet ytterst i Øyfjorden på nord-Senja. Ordføreren i Narvik, Harstad og Senja kommune, samt en representant fra fylket hadde en debatt om mangel på arbeidsfolk og mangel på boliger ute i distriktene. Lave strømpriser i nord har medført at bedrifter er villig til å investere i tiltak i landsdelen. Mo i Rana skal det bygges en batterifabrikk og det trenges mer arbeidskraft enn Ranasamfunnet kan skaffe. Det samme er det med Narvik, mottak og utbygging av utskipingsanlegg for den svenske malmen krever import av arbeidskraft. I Harstad er det også mangel på arbeidsfolk. Senja kommune er i en særstilling med etablering av smolt, oppdrettsanlegg og lakseslakteri som krever mer arbeidskraft enn regionen er i besittelse av.

Nordnorsk industrivekst med skyer i horisonten

Resultatet av billig energi medfører at både vi og verden ellers har interesse for å investere i landsdelen, noe som skaper eksportinntekter, bolyst og befolkningsvekst. Alt dette kan være bra for nordnorsk industrivekst, bortsett fra bitcoinutvinning og batterifabrikker, og hvis våre politikere kan holde fingrene av fatet med å ikke bygge nye overføringskabler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.