Hopp til innhold

Politisk moral og umoral

Det er ikke bare, bare å holde tunga rett i munnen når det skal deles ut kritikk. Det er heller ikke lett å se sine egne feil, eller og greie å feie for egne dører før en feier for andres dører.

Det er ikke bare, bare å holde tunga rett i munnen når det skal deles ut kritikk. Det er heller ikke lett å se sine egne feil, eller og greie å feie for egne dører før en feier for andres dører. Det var en mann som engang sa, «den som er ren kaster den første sten».

Vi snakker ikke om skismurning

Der det er penger i store mengder er det korrupsjon, nesten bestandig. Dessverre forekommer det også i fora som skal bidra til fysisk fostring og samhold over landegrenser. Hvordan Qatar fikk anledning til å arrangere VM i fotball er ikke mindre en gåte om en ikke tar i betraktning at det kan være brukt store pengesummer for å smøre beslutningdeltakerne.
Det er sikkert flere som meg som ikke bryr seg så mye om hvor VM i fotball blir arrangert, som også mener at fotball etter hvert dyrkes som en avgud. Det hele dreier seg om penger og en frynset ære. Kontroversielt eller ikke, Qatar har aldri deltatt i et VM i fotball, så hvordan kan denne lille staten med 2,7 millioner innbyggere kunne bli tildelt dette arrangementet om det ikke var for at det fantes billige penger.

(Skinn)hellige er moralens voktere?

Når vi nå kritiserer Qatar for brudd på menneskerettigheter på grunn av et rigid lovverk angående dette med homofili, så må vi ikke glemme at homofili var ulovlig i Norge også for tre fire tiår siden. Og enda sitter fordommene fast blant mange av oss. Det var først i 1977 at vi fikk arbeids- og miljøloven i Norge, som sikret arbeideres rettigheter på alle punkt. Før nevnte lovendringer var det så ymse med rettighetene til både homofile og arbeideres sikkerhet.

Er vi de rette til å peke på andre om brudd på menneskerettigheter?

Nå er det ikke bare VM-stadion i Qatar som er bygd opp med fremmedarbeidere, VM-stadion er bare en liten del av oljestatens byggverk. Så hvorfor så mye mediekritikk fra vesten og ikke minst Norge. Det er en kjensgjerning at lønningene innenfor bygg og anlegg også har vært lave i Norge takket være import av utenlandsk arbeidskraft. Denne påstanden må være tillatt å fremme all den tid en arbeider innen for bygg og anlegg tjener under 450 tusen i året.

Hvorfor tillater vi oss i Norge å rope så høyt om brudd på menneskerettigheter i Qatar, når vi selv er dømt hele 15 ganger for brudd på menneskerettigheter i EMD, og Norge må svare på ytterlig nye 16 saker fra samme domstol. Fremmedarbeiderne i Qatar har reist frivillig inn i oljestaten som gjestearbeidere, og kan selvfølgelig reise tilbake til sitt hjemland etter eget skjønn eller vilje.

Norge og EMD

Det Norge er dømt for i EMD er et større brudd på menneskerettigheter som underbetalte arbeidere som bor under kummerlige forhold Qatar. Det er bare et fåtall av barn og foreldre som har klart å rømme landet for å berge familieforholdet fra barnevernet. Norske myndigheter har tillatt å etablere en barnevernindustri som ligner mer på menneskehandel en noe annet. Der både utenlandske og norske foretak tjener enorme summer på uskyldige barns rettigheter.

Justismord som perler på ei snor

Tilliten til rettsapparatet og politietterforskning har fått seg en alvorlig knekk etter avdekkingen av justismordene i Baneheiasaken og Birgitte Tengssaken. Dette er bare to av de siste justismordene som er avdekket. Hva med justismordet mot Per Liland og Frits Moen. Om noen vil ha mere kunnskap om justismord så vil jeg anbefale boken av Ola Tune «Byen vest for loven».

I en straffesak skal det legges frem nesten en hundre prosent beviselighet for at forbrytelsen som er utført får en doms utferdiges. Uten tvil er det slurv og sløvhet fra politiet og ikke minst domstolene når slike tragedier som justismord blir avdekket som perler på en snor.

Rettssikkerhet er ikke en pris du deler ut til de du mener fortjener det

I barnevernsaker er det ikke rettsikkerhet i det hele tatt. Feilvurderinger av ansatte i barnevernet medfører så store tillitsbrudd at rettsikkerheten for barn og familier er helt fraværende. Barnevernet bruker politiet som dresserte kjøtere i pågripelsen av uskyldige barn. Barnevernet utfører ikke lovpålagte forundersøkelser, bar blir utsatt for lange og tildels ulovlige avhør av politiet. Barnevernet som igangsatte et ulovlig akuttvedtak sitter som barnets tillitspersoner under avhørene. Barnets talsperson blir ikke hørt og fostermor blir avdekket som løyner, uten at verken barnevernet eller tingretten bryr seg. Politijuristen fremsetter uriktige beskyldninger mot foreldre. (Nordlys 3. november 2011. side 19.)

"Gullkalven" i glasshus

Media eller våre myndigheter bør ikke kaste stein når de sitter i glasshus. Norge må feie for egne dører først. Det er barn som uskyldig blir frarøvet sin biologiske familie i alle barn og ungdomsår. Konsekvensene må traumatiske barn bære på sine skuldrer, mens skruppelløse rettssakkyndige, advokater, barnevernansatte, og politietterforskere får ture frem som om Norge var en diktaturstat. Den gammeltestamentlige lærdommen om dansen rundt gullkalven fornekter seg ikke, selv ikke i et land som forsøker å speile seg mot verden som en rettstat.