Hopp til innhold

Staten tøyer strikken – når ryker den?

Våre folkevalgte har for lenge siden glemt at de skal være folkets tjenere og ikke ranere. Det er mange, ikke minst barnefamilier som må gå med hatten i hånda mellom ulike sosiale støtteordninger for i det hele tatt å overleve, og verre skal det bli?

Våre folkevalgte har for lenge siden glemt at de skal være folkets tjenere og ikke ranere. Det er mange, ikke minst barnefamilier som må gå med hatten i hånda mellom ulike sosiale støtteordninger for i det hele tatt å overleve, og verre skal det bli?


Staten har skapt et kastesystem. Koronarestriksjonene for bedrifter har skapt tusener av arbeidsledige som får 63 prosent av lønna i arbeideledighetsstønad. Etter x antall måneder er det arbeidsavklaringspenger som er enda mindre.

Strøm er ikke luksus – derfor straffes vi

De som fulgte med på debattprogrammet til Fredrik Solvang torsdag 6. januar, kan lett bli forvirret, nesten sinnsforvirret. Det som kom frem i debatten var at kraftprodusentene tjente grovt på strømprisene, ja så grovt at representanten som representerte kraftselskapene ga utrykk for at fortjenesten var unormal høg, og langt over det som var forventet.
Nå er det ikke sikkert at det er hele sannheten. Allerede når vi ble påtvunget montasje av smartmålerne lå det med stor sikkerhet en våt drøm hos kraftprodusentene at de kunne øke strømprisen mange ganger når f.eks. husholdningen hadde størst behov for energi. Rushtid, eller rushtidsforbruk var et navn som kunne adopteres fra bompengesystemet, et navn som vanlige og folk flest hadde måttet godta.

Staten har fratatt folket selvbestemmelse og eiendomsretten

Når representanten for kraftprodusentene innrømmer at selskapene tjener grovt på kraftleveransene til blant annet husholdningen, fremkommer det ikke med et eneste ord at selskapene kan redusere strømprisen, men heller at staten skal gi smuler i kompensasjon for det som advokat Sylte med rette karakteriserte som ran av folket. Vannkrafta som er et felleseie og arvesølvet til det norske folk har nå politikerne gitt fullmakt til kraftmafiaen å styre med ugjenkallelig grådighet.

Staten har ikke lenger magemål

Og hvorfor? En tredobling av strømprisen medfører at staten hanker inn momsen med en tregangen. Det samme gjelder for nettleie. 25 prosent av hundre milliarder er faktisk 25 milliarder som ranes fra folket på høylys dag, og det bare i moms. Ut over dette må kraftprodusentene skattes av en inntekt som er tre ganger høyere en budsjettert med. Statens og kraftprodusentenes ran av vanlige og folk flest er så stort at det nærmer seg skatteinngangen til landets skattebetalere.

Staten legger beslag på private midler

Storting og regjering har via sine kanaler anledning å undersøke hva Ola og Kari har av likvide midler på sin lønnskonto eller sparekonto. I disse korona tider har staten lagt begrensninger på folkets kultur og kulturliv. Feriereiser og andre kulturaktiviteter er blitt begrenset, og folket har vært lydhør for statens oppfordringer og ikke minst krav, og nå kommer straffen. Leder for Norges bank, Øystein Olsen, er av den oppfatning at folk har spart penger på å ikke reise på ferie, og også å gi avkall på andre kulturaktiviteter. Av den grunn mener han at folk flest har økonomi til å la seg rane av statens grådighet og manglende styring av kraftselskapene.

Søte ord og grådige handlinger

Det er ikke alle som har en millionlønn slik som folkevalgte, som har en gratis garasje på jobben der elbilen kan bli lades på skattebetalernes regning. Har våre folkevalgte ikke fått med seg at Norge har mange innbyggere som lever under det som EU regner som fattigdomsgrense? Dette gjelder også barnefamilier. Laveste takst for minstepensjonister er etter 1 juli 2021. kr 167.125. eller 13.927 pr måned. Med en husleie på sju tusen og en strømregning på fire tusen så er det knappe tre tusen igjen til mat og klær.

Politikk og prostitusjon – to sider av samme sak?

Det har lenge vært snakk om å få bukt med prostitusjon i Norge, nå ser det ut for at mange må søke seg til verdens eldste yrke for å overleve. Det verste er at de eneste som snart er betalingsdyktig på området, er offentlige ansatte, lønnede politikere.