Galskapen har ingen ende del 2

Etter siste bondetampen som tok for seg flere saker, deriblant utdrag av boken «Merket, en sann historie», skrevet av Liss-Merethe Hermansen, så kom det noen kommentarer til saken fra lesere som i god tro trodde de var bedre vitende.

Unødvendige og unøyaktige kommentarer

En person som underskrev seg med T. Larsen hadde flere kritiske anmerkninger til boken til Liss-Merethe Hermansen. Det som T. Larsen syntes var mest iøynefallende var at boken var skrevet på eget forlag og at sannhetsgehaltet måtte være lite troverdig grunnet at det ikke var noen ansvarlig redaktør for boken. Alle forstår om bare halvparten av beskyldningene i boken mot offentlige ansatte i Alta kommune ikke var sanne, så hadde kommuneadvokaten reist sak mot Hermansen. Om Hermansen hadde utvist en slik fri fantasi/fiksjon i sin bok, som boken fremstiller, har det vært grunnlag for barnevernet å gripe inn.
En annen ting T. Larsen syntes var urimelig var at en ung mann skulle bli uthengt langt utover sin bekjentskapskrets for at han ikke hadde gode nok vitnemål fra skolen. Alle i guttens omgangskrets viste at han var en skoletaper, en skoletaper på grunn av at han ikke fikk den undervisningen han hadde krav på. Skal gutten søke på en jobb så kommer dette frem når han fremviser sin CV. Alle som har befatning med gutten får vite eller blir klar over guttens manglende skoleferdigheter.

Stigmatiserende ansvarsfraskrivelse

Mellom 10 og 15 prosent av den norske befolkning har dysleksi. De aller fleste kan hjelpes om det finnes hjelp i skolen, eller at skolen og kommunene vil sette inn lovpålagt hjelpetiltak. I Hermansen sitt tilfelle ble det ikke satt i gang tiltak i skolen, noe som vitnemålet klart beviser. Hvor mange elever er det som ikke er blitt nedverdiget av lærere på skolen, som er blitt hengt ut som mindre begavet på grunn av dysleksi. En lærer viser boka som en elev har skrevet stil i. En stil på flere sider der eleven har fått frem sin forteller evne. Men på grunn av dysleksi er de fleste ordene skrevet galt. Med rød penn har læreren rettet i guttens skrivebok for deretter å vise boka til hele klassen, fra tavla. Hvor mye mer kan en 10 – 12 års elev bli ydmyket i klasserommet. Spør meg, jeg var gutten.
Skal en offentlig etat som et skattekontor/ligningskontor forlange at en gutt som går ut av skolen med lite godt i regneferdigheter, null kunnskap om prosentregning for å ikke snakke om brøk, og matte er et fremmedord, at denne gutten skal kunne levere inn en fullkommen skattemelding? Skoletaperne skapes ikke i hjemmene, de skapes på skolen av en talentløs rektor som ikke evner å stille krav til bevilgende myndigheter for økte bevilgninger til ekstraundervisning til elever med spesielle behov. En talentløs rektor løser sine problem med å kontakte barnevernet, som igjen sørger for at eleven kommer bort fra skolen. Borte fra øyet, borte fra sinn. Barnevernet greier resten, stigmatisere foreldre og skaper traumatiske barn.

Stemplet og merket

Det som dreide seg om Svanhild-saken ble ikke kommentert, sikkert av den enkle grunn at raidet eller raidene mot Svanhild har vært belyst både i TV og aviser. Alle forstår at grunnen til at Svanhild blir fratatt barna er at det offentlige ikke kan innrømme sine overgrep med å si at Svanhild og hennes mann kan få beholde det femte barnet. Svanhild er av våre domstoler og domstolenes lakeier, inkludert kommunalforvaltning, og fylkesnemnder stemplet så evneveik at hun ikke er i stand til å ta vare på egne barn. Selv om Svanhild hadde hatt ansvaret som avdelingsleder i en barnehage, selv om hun som lærer underviste barn med skrive og lesevansker i en annen kommune enn sin hjemkommune. Selv om Svanhild i dag jobber med fagbrev som helsefagarbeider, så kan ikke et formørket rettsystem innrømme overgrepene mot Svanhild.

Det henger ikke på greip

Alle vi andre trenger ikke å finne opp kruttet på nytt for å forstå at det henger ikke på greip når psykologene mener Svanhilds IQ er 52 eller lavere. Kvænangen kommune har skutt seg flere ganger i beina når de tror på vrøvlet fra psykologer som mener Svanhild har en IQ på rundt 50. All den tid de selv har tillatt at Svanhild har jobbet som avdelingsleder i kommunens barnehage, og nå jobber i helsesektoren i Kvænangen kommune, med fagbrev. I så tilfelle hva er IQ-nivået til de som har ansatt henne, eller de som har vært sensorer når hun tok sitt fagbrev? Så kan en videre spørre seg om det finnes kameraderi mellom psykologer, barnevern og fylkesnemnder. Samme spørsmålet kan stilles om det finnes kameraderi/lojalitetsbånd mellom politiets jurister og jurister i tingretten? Som regel en liten yrkesgruppe med nær tilknytning til hverandre.

Maktens selvmotsigelser og unnlatelser

Svanhild-saken eller raidene mot Svanhild har pågått i så mange år og er så innviklet at offentligheten ikke makter å holde styr på sine usannheter. For offentligheten legger lokk på sin egen udugelighet, ikke bare i barnevernet, der ties galskapen ihjel. I 1972 gikk et militært passasjerfly i fjellveggen på Grytøya, 17 mennesker omkom, derav 4 barn. Forsvaret fikk hemmeligstemplet saken i 33 år for å skjule forsvarets unnfallenhet med å la en alkoholavhengig kaptein fly et passasjerfly. 40 år etter ulykken beklaget forsvaret hendelsen. Da hadde alle som dekket over saken fått sine utmerkelser, og stedt til hvile med et ettermæle som kongens menn, som forsvarte rettstaten Norge. Så kan vi lure på om regjeringsadvokaten har tall på hvor mange ganger Norge er blitt dømt i EMD for brudd på menneskerettigheter, uten at denne etaten stiller kritiske spørsmål med rettsikkerheten i Norge.

Del på:

Facebook

Twitter