Hopp til innhold

Galskapen har ingen ende

Bondetampen ble opprettet for å sette fokus på offentlige overgrep. Innenfor offentlig forvaltning hersker det en ukultur der den ene dekker over den andres feil.

Bondetampen ble opprettet for å sette fokus på offentlige overgrep. Innenfor offentlig forvaltning hersker det en ukultur der den ene dekker over den andres feil. Nå skal sant sies, det er bestemt at det skal være åpenhet i forvaltningen, kommunalt, fylkeskommunalt og i Storting og Regjering, men er det slik?

Det du ikke vet, trenger du ikke å vite om

Det ser ut for at mange i politikk og administrasjon er av den oppfatning at det som allmuen ikke vet, har de ikke godt av å vite. Den ene galskapen har avløst den andre i offentlig selvtekt. NAV skandalen, justismord i straffesaker, 15 dommer mot Norge i EMD for brudd på menneskerettigheter, og mange fler saker er på gang i EMD. Dessverre har både riksmedia og lokalmedia vanskelig for å skrive om denne ukulturen.

Midlertidig sinnsforvirrelse?

Men er det å vente, vi har politikere på storting og i regjering som er så opptatt med å fylle sine egne lommer at de ikke vet hvor de bor. Eller at vedkommende kan ta ut en liten stortingslønn bare med å fuske med reiseregninger og pendlerboliger. Når så disse folkevalgte blir tatt med buksene nede, eller med skjørtet under armene så er straffeutmålingene følgende: Betal tilbake svindlerpengene og stim frem som før. Det er ikke en eneste som får beskjed om å forlate sin plass på Stortinget. Verre er det med taburettene i Regjeringen. Det er neppe noen land i den siviliserte verden som har mer regjeringsslitasje på grunn av misligheter.

Likhet for loven, eller?

For oss som bor i nord og har kjennskap til hundekjøring, eller har hørt om sporten, så blir vi informert om at det er lederhunden som skal irettesettes. Sånn er det generelt over hele linjen i arbeidslivet, i alle private bedrifter som ikke er befengt med offentlig innblanding. Der må den som ikke greier å holde fingrene unna andres penger finne seg noe annet å fordrive tiden med, og gjerne etterfulgt av en tiltale. Men offentlige ansatte med store forseelser bare blir omplassert.

Barnevernets gjøren og laten må granskes

Grunnen til at bondetampen ble til er, nemlig kommunal forvaltning i barnevernssaker. Noen saker har satt kraftigere spor etter seg en andre når barnevernet sporer av i sine egne godt befinnende antakelser, og rådmenn og ordførere lukker både ører og øyner. Noe likere har det ikke vært fra det som nå kalles Statsforvalter. Vel ikke helt riktig påstand. Fylkesmannen i Troms viste til hele 95 prosent avvik i barnevernet i Lenvik kommune i 2016. I 2017. var det en markant forbedring, avvikene var bare på 55 prosent. Etter dette, ingen offentlige rapporter fra fylkesmannen eller nå Statsforvalteren. Samme leder og stort sett samme staben i barneverntjenesten i nå Senja kommune.

Barnevernet jobber mot deg, ikke med deg

Hvem husker ikke Svanhild saken, en mor, helsefagarbeider med fagbrev, lærer, og har jobbet som avdelingsleder i en barnehage. Hun er stemplet som så evneveik at hun ikke kan oppdra barn, I hvert fall ikke sine egne. Det er stadfestet av et advokatkontor, barnevernet og en gjeng med psykologer som har sine sugerør i den offentlige pengebingen, via barnevernsetaten. I forbifarten kan jeg nevne min families opplevelse med barnevernet. Tilliten til barnevernet, kommunal forvaltning, tillit til politi og rettsapparatet ble for min del omgjort til aske.

Kautokeino – En stor (u)lykkelig familie?

Familiekanalen med Rune Fardal har over det ganske land avdekket barnevernets maktovergrep. Historien fra Kautokeino er virkelig skremmende. Hele kommunens sammensetning var et sammensurium av slekt og familiemedlemmer i de fleste etater. Det ene familiemedlemmet forsvarte det andre. Få og ingen hadde kunnskap om hva retningslinjene medbrakte av lovverk og ansvar for den etaten de styrte, og da spesielt barnevernet. kom en familie i unåde i en kommunal etat så benyttes slektsband i etatene til å rydde opp. Barnevernet var en effektiv stopper for foreldre som ba om NAV-støtte eller forlangte ekstra undervising for barn. Barnevernet ryddet opp, fjernet barn fra foreldre og kommunen, stemplet foreldrene så evneveik at de ikke var i stand til å ta vare på eget avkom. Og den norske stat betalte for en blomstrende barnevernindustri.

Kontroll må på plass

Etter at familiekanalen satte saken på kartet og avdekket slektskap og familiesammensetninger i kommunal forvaltning ble det en forandring i sammensetningen i barnevernet i Kautokeino kommune. I små kommuner der slekt og familiebånd er mere tilgjengelig enn i store kommuner fordi det er flere å velge mellom, så bør det opprettes et kontrollorgan hos Statforvalteren som kontrollerer slekt og familiebånd mellom kommunale etatsledere. Statforvalteren bør også bli pålagt å gjennomgå CV til en nyansatt NAV-leder, barnevernsleder eller en rektor.

Den røde tråden

Det er flere som har satt ord på barnevernets fremgangsmåte, og har fremvist mønstret i kommunal unnfallenhet og overgrep. I 2021 kom boken «Merket» ut, en sann historie skrevet av Liss- Merethe Hermansen. I denne boken avdekker Liss-Merethe alle overgrep som hun som mor og hennes sønn har blitt utsatt for. Den sviktende kommunale forvaltningen går som en rød tråd gjennom det kommunale systemet i byen Alta, på lik linje som i nabokommunen Kautokeino. Barneverntjenestens samarbeid med visse advokatkontor og en gruppe psykologer gjenspeiler seg i sak etter sak. Selv om det er retten som oppnevner den rettsakkyndige psykologen så havner valget på psykologer som livnærer seg av barnevernssaker.

Når det offentlige tillater mobbing og trakassering

Det er ikke for ingenting at Liss-Merethe har som undertittel på boka, «En sann historie». Om bokens innhold var befengt med en eneste usannhet om rektors manglende evne til å forstå sin oppgave med å sette inn tiltak der elever trengte støtte, så hadde med stor sikkerhet Liss-Merethe Hermansen blitt tiltalt å straffet. Det samme gjelder barnevernets behandling av barnevernssaken. Men for Liss-Merethe startet overgrepene allerede i hennes barndom. Det må være tillat å kalle det hun ble utsatt for av mobbing og trakassering for overgrep. Sundrevet klær, ødelagte skolebøker og grov sjikane av medelever, på grunn av et fødselsmerke. Dette fikk foregå uten at verken rektor eller lærere griper inn.

Offentlig unnlatelse og overgrep

Liss-Merethe fikk en sønn som trengte ekstra undervisning på skolen, grunnen kan være dysleksi. I store sentralskoler er elever med dysleksi den fødte taper. Elevene blir akterutseilt i undervisningen og blir en taper blant medelever. Når rektor skriver til barnevernet at gutten har fremgang i sine ferdigheter og nødvendigheten med å sette inn tiltak ikke er tilstede, så er dette ikke sant. Vitnemålet til gutten sier noe helt annet. I nesten alle saker som kommer til barnevernet så får psykologer uttale seg om foreldrenes mentale tilstand, der den ene psykologen fastsetter en diagnose som andre psykologer som er tilknyttet barnevernet bygger videre på. Et dokumentert eksempel er på side 35 i boken «Merket».

Barnevernet jobber for eget maktbegjær – ikke barnet eller familiens beste

Barnevernet ivaretar ikke barnets beste, barnevernet ivaretar kun sitt eget maktbegjær. For å forstå dette så anbefales det å lese boka til Liss-Merethe. Gutten blir en kasteball mellom fosterhjem, så gar der barnevernet ikke kan redegjøre for bostedsadresse på fosterhjemmet. Når barnevernet ser etter flere år att etaten har malt seg inn i et hjørne, så sendes gutten hjem. Fra barnevernet er kommentaren følgende. Gutten har flyttet hjem til sin mor, saken avsluttes.
Det er sannhet i ordtaket, «takk er de fattiges lønn». Gutten kommer hjem uten en eneste bestått eksamen. Det blir mors jobb å undervise i trafikkopplæring slik at gutten klarer både teori og får praktisk kunnskap for å ta førerkort for traktor. For den som over år har håndtert både bil og traktor, så kan det dokumenteres at traktor med tilhenger krever mer ferdigheter som å kjøre bil. Bare dette beviser at mor alene er en større ressursperson en skolens rektor og staben i barnevernstjenesten til sammen, i Alta kommune.

Barnevernet – det ultimate eksempel på forvaltningsdiktatur

En annen ting som er gjennomgående i nesten samtlige barnevernsaker, er at når en foreldre, eller en familie får ha samvær med barna, det kan dreie om barnedåp av søsken, egen konfirmasjon eller andres konfirmasjon, så skal det være til stede to tilsynsførere fra barnevernet. Dette handler ikke om tilsyn, det handler regelrett om sjikane og legalisert terror. Den faktiske sannheten er: Fra ordningen med fylkesnemnder ble innført på første halvdel av 1990 så har det manglet ansatte med tilstrekkelig utdannelse i barnevernet, både i ledelse og blant saksbehandlerne. Dette har vært grobunn for en lukrativ advokatnæring og ikke minst en levevei for skruppelløse psykologer.

En advokat er ikke alltid en god advokat

Det er mange dyktige advokater som engasjerer seg for foreldre og barn når en sak er kommet til barnevernet, selv om det er begrensning i timeforbruk og ellers er dårlig betalt. Men det fins også advokater som ikke engasjerer seg for sin klient, men tar saken for pengenes skyld. Liss-Merethe engasjerte en advokat for å få bistand i erstatningssaken mot Alta kommune. Det er snakk om en erstatning som blant annet kan brukes til å bidra med hjelp og støtte for tapt skolegang for hennes sønn. I dagens samfunn kommer en ikke langt om en ikke har bestått eksamen fra niårig skole. En sleip advokat som hele tiden underveis har tatt seg betalt for utført arbeid, trekker seg når saken skal føres for retten. På nytt blir saken utsatt og Liss-Merethe må lete etter en ny advokat.

Det må være tillatt å komme med en solskinnshistorie opp i all elendighet.

En praksislærer på en skole i midt-Troms fortalte at han en gang ble forelagt en CV om en elev som skulle delta når skoleåret startet. Læreren hadde forberedt seg på en vanskelig elev, både det som angikk oppførsel og det som gikk på elevens evne til å lære. Etter skoleåret konkluderte læreren med følgende. «Jeg skal aldri mere lese en CV om elevene før de begynner på skolen, jeg skal aldri mere være forutinntatt i elevenes svakheter.» Sannheten var at eleven fattet interesse for praktiske oppgaver, fikk forståelse av nødvendigheten med å kunne skrive og lese. Eleven gikk ut av skolen med topp karakterer og få år etter var han maskiningeniør med god lønn.

5 kommentarer til “Galskapen har ingen ende

  1. T Larsen

    Flere som bor i Alta tar ikke historien i boken "Merket" som en sannhet.

    Boken er gitt ut på eget forlag (opprettet av forfatteren selv) , uten redaktør og kan nærmest regnes som en publisert dagbok. Barneværn har taushetsplik, men det er nok men enn en side av saken som ikke er belyst.

    Boken utleverer en ung manns liv på en måte som ikke er grei. Er det rett å la alle vite hvordan vitnemålet er eller konfirmasjon hans var? Hvem ivaretar guttens personvern?

    Skal innrømme at jeg ikke har lest boka, da jeg synes bøker av denne typen i det minste må gis ut av et annet forlag med redaktør for at de skal være troverdig. Jeg ønsker heller ikke å støtte en mor i å offentliggjøre sin sønns ungdomstid på den måten. Det som står på bloggen er alt for mye bare det.

    Mor kan sikkert mene at gutten har samtykket i dette, men man må uansett undre om det virkelig er hans ønske å få delt livet sitt på den måten der i offentligheten.

    1. Hermansen

      Hei. Vi har gjort dette sammen. Jeg har skrevet boka ut i fra dokumenter jeg har fått etter mange år. Da jeg skrev boka samtykket min sønn at det var greit. Vedrørende personvern så tok ikke Barnevernet noe hensyn til det da de gjorde dette mot oss. Jeg begynte å skrive boka som en dagbok, og jo mer dokumenter jeg fikk jo flere fakta kom fram. Boka mi er sann og er skrevet og sammenfattet etter 3000 sider med dokumenter.

  2. Ole Henriksen

    Svar til T. Larsen.
    I Arvid Hansens filmatiserte roman "Søsken på Guds jord" går en av hovedpersonene i filmen, han Bæla rundt å sier, "eg vill ikke vette, eg vill ikke vette." Er du Larsen en liten Bæla? I Norge har vi kommuner som har måttet punge ut med store erstatningsbeløp, grunnet kommunen dekket over sin hjelpeplikt med å påstå at barna var tilbakestående, delte opp en søskenflokk i flere fosterhjem. Når barna blir voksen så avdekkes sannheten. Offentlig trakassering av en hel familie.
    Bondetampen har en artikkel ute 11. januar 2023, med tittelen. "Hvem er vinner av et justismord?" Les denne artikkelen og alle lenkene som som artikkelen viser til, etter dette kan du komme på banen å kritisere Liss-Merethe og Bondetampen.

  3. T Larsen

    Hei L. M. Hermansen
    Boka er nok din sannhet. Det er noe annet enn den fulle sannhet. En sak har mist to sider, den andre siden her har taushetsplikt.

    Boka hadde vært mer troverdig hvis den var gitt ut av andre enn deg selv. Det er f.eks bra med redaktør som kan stille kritiske spørsmål.

    Mange skriver dagbøker, om sine opplevelse. Det betyr ikke at alt i en dagbok er sant.

    Fint at du å din sønn hadde dialog om at du skulle skrive bok. Selv om han sa ja, for noen år siden er det ikke sikkert han forsto hva han sa ja til. Tror ingen ungdommer vil at fremmede folk, venner, arbeidskollegaer, kjærester med mer skal vite så mye om deg. Tror ikke ungdommer setter pris på at en så sårbar side av livet er delt i full offentlighet.

    Boka minner litt om det denne mannen gjør. Selv om han skriver på nett og Hermansen skriver bok.

    Sitat
    "– Vi tar VGs funn til etterretning og vil nå vurderer hvordan vi kan følge opp dette ovenfor Fardal, sier Marrable i Datatilsynet.

    Hun fortsetter:
    – Her er det snakk om private, sensitive og familiære opplysninger, som ikke har noe på internett å gjøre....

    ... Dette ser ulovlig ut og vil kunne være strid med både privatlivets fred, personopplysningsloven og være ærekrenkende, sier Jon Wessel-Aas, som er en av Norges mest erfarne medierettsadvokater....

    ... Men FNs Barnekomité har tidligere uttrykt bekymring for om norske barns privatliv blir godt nok ivaretatt, forklarer Grønvold.

    – Vi ser med bekymring på at enkelte voksne skyver barn og unge foran seg, i sin kamp mot barnevernet.

    Her er link, om noen vil lese hele artikkelen https://www.vg.no/nyheter/i/7d9gBB/datatilsynet-ut-mot-rune-fardal-ser-veldig-alvorlig-paa-praksisen

    Hvis din sønn på ekte ønsker at hans del av historien skulle blitt offentlig, skulle han fått fortalt sin historie selv. Da kunne han tenkt nøye gjennom hva han ville dele, til hvem og hvordan.

Det er stengt for kommentarer.