Hopp til innhold

Hvem er vinnere av et justismord? (Del 2)

Dette er del 2 om embedsverket og maktmenneskers feighet ved å ikke vedstå sitt ansvar og sine plikter ved å ivareta landets innbyggere på en rettskaffen måte.

Dette er del 2 om embedsverket og maktmenneskers feighet ved å ikke vedstå sitt ansvar og sine plikter ved å ivareta landets innbyggere på en rettskaffen måte.


Tilbake til Asbjørn Rachlew om politiets måte å være tilståelsesorientert på, og hvordan enkelte betjenter i politiet misbruker sin stilling for å få en uberettiget tilståelse.

Arrestasjon og rassia uten forklaring

En familie får uten noe forvarsel politiet og barnevernet, bestående av Fem politibetjenter og to damer fra barnevernet i Lenvik kommune på døra sent en kveld i 2009.
Det første som skjer når politiet kommer inn er at barnas far blir lagt i gulvet og påsatt handjern og ført ut i en ventende politibil, uten noen forklaring og uten arrestordre. Så kommer barnevernet inn og forlanger at mor skal gå på loftet å vekke to sovende barn, få klær på barna for at de skal plasseres på hemmelig adresse, uten en eneste forklaring på hvorfor. Etter mye om og menn med barnegråt og redsel hyl fra barna, ble mor igjen i huset etter at barnevernet hadde kjørt bort med barna. Hun måtte se at tre gjenværende politi beslagla store deler av familiens eiendeler. Slik som PC, filmkamera, fotokamera, mobiler og bilder. I samme samling beslagla politiet underklær og sengetøy til bar og voksne. Alt dette foregikk uten at mor ble orientert om hvorfor politiet hadde arrestere barnas far og barnevernet hadde tatt barna.

Tilstå – du får strafferabatt og slipper fri

Mens politiet tre gjenværende tjenestemenn fortsatte romstering og ransakingen av huset, kom de med spydige bemerkninger. Ja du vet vel hvorfor vi er hær, det forstår du sikker. Mor verken viste eller forsto. Senere ble politiet enig at en av de tre tjenestemennene skulle ta mor med til Finnsnes lensmannskontor for avhør. På grunn av at politiet nå manglet en tjenestebil måtte politiet benytte en av familiens biler. Det første mor ble forelagt da hun under avhøret ble orientert om grunnen til etatenes inngripende, var en tilståelseserklæring. Der hun ble lovet en strafferabatt på 25 prosent om hun tilsto at barna hadde blitt seksuelt misbrukt. Om hun gjorde det så kunne hun bli dimittert med en gang. Dette var før avhøret var kommet igang.

Er alt lov når man skal ha tilståelser?

Mor som selvfølgelig var i sjokk etter politiets og barnevernets handlinger, ble ikke noe mindre sjokkert når hun fikk vite at tiltalen var seksuelt misbruk av jenta som var sju år. Barnas far satt i forvaring. Den som avhørte mente hun skulle skrive under på tilståelseserklæringen før avhøret hadde begynt, noe som mor nektet. Mor ble utsatt for mange avhør og hver gang måtte hun skrive under på hvert skjema som omfattet avhøret. I denne prosessen hadde avhører lurt en tilståelseserklæring i lag med høringsdokumentene, muligens var ønske fra avhører at mor skulle lures til å undertegne dette tilståelseserklæringen.

Avhørsmetoder

På nytt må jeg komme inn på Asbjørn Rachlews mening om avhørmetoder og om politiets måte å få frem en tilståelse på. Når politiet ikke klarte å finne noe som tilsa at det var noe i beskyldningene mot foreldrene, ble saken trenert. 18 måneder tok det før politiet var ferdig med etterforskningen av beslaglagt utstyr fra familien. Da saken var oppe i Senja tingrett beklaget politiet at det var to mobiltelefoner som de hadde oversett og som ikke var undersøkt. To mobiltelefoner som barna hadde fått av farmor til lek.

Barnevernet utøver rå makt og sitter med bukta og begge ender

På dette grunnlaget mente barnevernets advokat Ulf E. Hansen at barna ikke kunne tilbakeføres til en familie der foreldrene var under etterforskning for seksuelt misbruk av barna. Den rettsakkyndige psykologen som livnærer seg av saker for barnevernet, mente at det var ingenting som kunne indikere på seksuelt misbruk, men for sikkerhetskyld så mente hun at barna kunne bli fosterhjemplassert. Tre dager etter dommen kunne politiet meddele at det ikke var noe å finne av ulovlige ting på mobiltelefonene. Allikevel sto dommen ved lag.

Lov og ulov er kun for de som har makt eller penger

Hva så med bestemmelsene om at barn skal bli hørt. Barnets talsperson, Svein Arild Vis hadde flere samtaler med jenta, der jenta forklarte at det ikke hadde skjedd noe ulovlig hjemme, sågar hadde jenta skrevet en erklæring til Vis der hun med sirlig barne skrift fortalte at det ikke hadde vært noe overgrep fra far. Hva så med politijurist Hanne Simonsen, aktor i saken som går ut i avisa Nordlys den 3. november 2011 med en kunngjøring før saken skal opp i Senja tingrett. Som politijurist viser Simonsen til opplysninger politiet har fått fra skolen. Sannheten er at det fra skolen kom det ingen opplysninger om at barna hadde blitt mishandlet i hjemmet. Aktor vil i denne saken ha et forklaringsproblem om hun har måttet svare på ting som ikke medfører riktighet.
Her er et referat fra avisa Nordlys: «Rettsaken mot foreldrene kommer opp i Senja tingrett i begynnelsen av desember. Både moren og faren er tiltalt for gjentatte ganger å ha slått sønnen og datteren på baken, og lugget dem. Dette skulle ha foregått i perioder før barna var stor nok til å gå på skolen. Da datteren begynte på skolen fortalte hun hva som foregikk. Politiet fikk vite om saken via skolen. Det var skolen som varslet om saken på grunn av uttalelser som jenta kom med, sier politiadvokat Hanne Simonsen, aktor i saken.» Det eneste negative som kom frem i politiavhøret av barnas lærerinne var at barna på 6 og 7 år en par tre ganger ikke hadde utført hjemmeleksene sine. Du kan lese mer i denne artikkelen som jeg skrev 23. april 2019.

Politisk ansvar er totalt fraværende

Hva så med politisk ansvar i barnevernsaker. Byrådet i Bergen måtte gå av etter en barnevernskandale. Fylkesmannen i Troms avdekket hele 95 prosent avvik i barnevernet i gamle Lenvik kommune, året etter var det en markant forbedring på 40 prosent. Selv med denne forbedringen var avvikene 55 prosent i 2017. Et avvik er et lovbrudd eller brudd på en forskrift. Slik får embedsmenn og byråkrater ture frem uten at en eneste politiker i kommune eller i fylkeskommunen, leer så mye som på et øyelokk. Det kan være passende å vise til fylkesmann Svein Ludvigsen, tidligere fiskeriminister og mottaker av kongens fortjenestemedalje som er dømt til lang fengselstraff for seksuelle overgrep.

Menneskerettigheter i Norge gjelder bare når vi selv finner at det passer oss

Vi har tre statsmakter, Storting, Regjering og domstolene. Stortinget skal vedta lover, Regjeringen skal påse at lovanvendelsen blir brukt riktig og domstolene skal være dømmende makt, fra grunnloven til lov om barnevern. Norge har ratifisert og godtatt EMK – Den Europeiske menneskerettskonvensjonens lovverk, der EMD – Den europeiske menneskerettsdomestolen er et overordnet rettsorgan som skal dømme brudd på menneskerettigheter. Norge er dømt 15 ganger i EMD for brudd på menneskerettigheter, alle i barnevernsaker, uten at noen av våre tre statsmakter bryr seg med å se på mengden av justismord som foregår i barnevernet.
Du kan lese Den europeiske menneskerettkonvensjonen her (norsk).

Politikere og byråkrater toer sine hender

Til det kjedsommelige har vi sett og hørt politikere utføre samme handling som Pilatus ble mest kjent for, «vi kan ikke gripe inn i enkeltsaker». Stortinget er sammensatt av folkevalgte politikere som skal vedta lover. Regjeringen skal påse at lovene blir fulgt og domstolene skal være den dømmende makt. Med tre kontrollorgan som skal kontrollere hverandre i rettspørsmål så er det besynderlig at vi har hele 15 dommer i mot oss i EMD.

Hovmod og politisk spill

Myten om at politikere ikke kan gripe inn i enkeltsaker er i ferd med å slå sprekker. Den politiske kampen for å bevise makt overfor embedsverket lar seg realisere når kampen om politiske taburetter står i fare. På niende året satt familien Collin som politiske fanger i kjelleren i Finnsnes kirke. Under budsjettforhandlingene forlangte SV at familien Collin skulle få amnesti, noe som AP og SP måtte akseptere for å få rodd budsjettet i havn. Ære være SV for innsatsen, nå igjen står det bare å se hvor lang tid embedsmakta vil bruke for å etterkomme et regjeringsvedtak som støttes av et samla storting, med å få formalitetene på plass.

Barnevernet står for en uhyrlig statistikk

Innledningsvis så viste jeg til justismord/urettmessig fengselstraff. Men i barnevernsaker kan det vises til mord, selv om det betegnes som selvmord. Det er måte på hva et menneske skal tåle av psykiske belastninger, det gjelder både foreldre og ikke minst barn. Jeg har tidligere vist til en av de siste statistikkene som var tilgjengelig for offentligheten. NIBR – rapport 2005:12 (som du kan lese her) som omhandler barnevernsbarns helse og dødelighet i perioden 1990 – 2002. Statistikken har en periode på 10 år. Siste året døde hele 16,2 prosent av barna son hadde vært under barnevernets omsorg (fra 1 til 17 år). Mens det i populasjon blant barn i biologiske familier var dødeligheten 0,17 promille. I rapporten var ikke spedbarnsdødeligheten tatt med.
Når livet henger i en tynn tråd og noen klipper av denne tråden da skjer det et drap. I år 2022 har vi ikke bare avdekket justismord, men døden til 12 år gamle Julianne som valgte å helle tennvæske over seg og brenne seg til døden. For henne var døden bedre en behandlingen hun fikk av barnevernet. Egentlig så burde NIBR – rapporten 2005:12 bli lagt frem for Den europeiske menneskeretts domstol.

Her er en brøkdel av sakene som media har skrevet om barnevernet.

2023:

2022:

2021:

2020:

2019:

2018:

2017:

2016:

2015:

2014:

2011: