Barnevernsinstitusjonsutvalget et navn som nesten er like langt som et vondt år. Et utvalg som skal utbedre forholdene i barnevernet i institusjoner. En utredning som med stor sikkerhet blir vanskelig å realisere i praksis, til det ligger det alt for mye penger i politiske og byråkratiske aksjehandler.
Barnevernsinstitusjonsutvalget et navn som nesten er like langt som et vondt år. Et utvalg som skal utbedre forholdene i barnevernet i institusjoner. En utredning som med stor sikkerhet blir vanskelig å realisere i praksis, til det ligger det alt for mye penger i politiske og byråkratiske aksjehandler.
Så hvorfor er jeg så negativ til et utvalg som har brukt lang tid på å peke på 50 forhold som skal, eller må utbedres i barnevernsinstitusjoner. Nå har jeg ikke lest NHU rapporten, men jeg fulgte med på TV med stor inntres da rapporten ble presentert torsdag 26. oktober. En av feilene som utvalget ikke har nevnt, ikke i TV presentasjonen, er tittelen på rapporten. «Med barnevernet hele veien». Både barnevernet og departement dekker over virkeligheten med å ikke offentliggjøre offentlige rapporter som viser hvor mange barn som i virkeligheten dør under barnevernets omsorg.
Statistikken som forsvant
I 2005 ble det presentert en NIBR- rapport av Lars B. Kristofersen. Rapporten viser hvor mange barn som døde under barnevernets omsorg i perioden 1990 – 2001. Dette er den siste rapporten av dette slaget som trolig er offentliggjort, og jeg tillater meg å referere tallene på side 60 i rapporten.
| Årstall | Antall barn fra 1 - 17 år | Prosent |
|---|---|---|
| 1990 | 23 | 3,3 |
| 1991 | 27 | 3,8 |
| 1992 | 26 | 3,7 |
| 1993 | 31 | 4,4 |
| 1994 | 36 | 5,1 |
| 1995 | 46 | 6,6 |
| 1997 | 66 | 9,4 |
| 1998 | 81 | 11,5 |
| 1999 | 89 | 12,7 |
| 2000 | 110 | 15,7 |
| 2001 | 114 | 16,2 |
| Feilmessige i dødsåret | 5 | 0,6 |
| Tilsammen | 702 | 100 prosent. |
«Dette er meget høye tall sammenlignet med den totale befolkningen av barn og unge. SSB viser til at i 2001 døde i alt 168 barn og unge i den totale populasjon av barn og unge 1 - 17 år. (Spedbarnsdødeligheten er da utelatt). Populasjonen 1 - 17 år utgjorde tilsammen vell 1 million personer per 1.1.2002, altså en ti ganger så stor befolkning som barnevernpopulasjon. Dødeligheten blant 1 - 17 åringer i hele befolkningen var derimot så lav som 1,66 pr 10.000 barn og unge, (eller 0,17 promille».
Offentlig statistikk er pålitelig statistikk?
Det er med gru å tenke på om dødskurven skulle stige like bratt fra 2002 og til i dag, som den steg fra 1990 og til 2001. Det er sikkert en grunn til at rapportene ikke offentliggjøres, eller ikke skrives.
Barnevernet som inntektskilde
En annen ting er at når det legges ned et så stort arbeid med å utarbeide en rapport som heter «Med barnevernet hele veien», så er det normalt å begynne med begynnelsen, nemlig barnevernet. Det er på tide å sette søkelys på private næringsdrivende som livnærer seg på barnevernet, og som har sin inntekt basert på antall saker barnevernet legger frem til fylkesnemnda. Advokater og psykologer som i stort mon har barnevernet som sin inntektskilde år etter år er lite objektiv i sine rapporter.
Vi trenger barnevernet, bare ikke slik det er i dag
Når dette er sagt så er jeg ikke av den mening at vi ikke trenger et barnevern, men vi trenger et barnevern og et politi som fungerer ærlig og rettskaffende fra A til Å. Samspill mellom barnevern og politi i akuttvedtak som igangsettes uten lovbestemt forundersøkelse, er med på å inn kriminalere politiet, om politiet vil det eller ikke. Resultatet fremkommer i et slett politiarbeid og gransking der politiets objektivitet er fraværende.
Når statens jurister lyver
Nærheten mellom den påtalende jussen og den dømmende kan ha stor betydning for sakens utfall når kommunens juridiske elite er samlet under et tak. Ut over dette er det bare å si. En aktor ved Lenvik lensmannskontor gikk ut med usanne og krenkende utsagn mot foreldre, barn og familie. Aktor kan selv lese politiavhøret som barnas lærerinne fremførte fra skolen. Og hun vet meget godt hva hun fortalte avisa Nordlys 3. november 2011.
Justismord på løpende band
Nå er det mange som mener at saken jeg peker på er foreldet for lenge siden. Men det fremkommer i Barnevernsinstitusjonsutvalgets rapport at barnevernet har feilet og da må det være lov å trekke frem enkeltsaker selv om barnet lever. Alle barnevernsaker begynner i en kommune. Blir det utført feil som barnevernet ikke vil eller har evner til å innrømme, så klammer negativiteten til barn og familie som en snøball som rulles i unnabakke. Det er ikke en eneste sektor i norsk rettsvern som det er utført så mange justismord som i barnevernet.
Lovstridige handlinger
Så til dagens TV orientering om rapporten «Med barnevernet hele veien». Som barneminister så vet Kjersti Toppe at barnevernet har feilet, det er en ansvarsfraskrivelse å mene at det er bare barneverninstitusjonene som svikter. Et barn som ønsker å bo i lag med sin biologiske familie og som i tillegg vet at plasseringen er et justismord både mot hen som barn og mot foreldre vil ut agere. Et barn blir ikke hørt når barnevern og politi må dekke over sine lovstridige handlinger.
Skyver ansvar for barn foran seg
Helseminister Ingvild Kjerkol mener at barn som er psykisk syk, eller får psykiske belastninger grunnet feil fra det kommunale barnevernet, etter at barna blir tvangsplassert, så er det helse som må ta ansvar for barna. Vi har i dag et stort etterslep på helsepersonell, og jeg er redd for at den støtten som helseforetakene må tilstrebe seg i barnevernsaker, blir like skandaløs som helsekjøpsaken i gamle Lenvik kommune.
Psykiske belastninger hos barn - fremkalt av staten
Noen barn får komme hjem etter at foreldrene har kjempet i flere år. Mange barn er påført traumer og posttraumatiske lidelser etter psykiske belastninger der blant annet foreldre og søskenkjærlighet har vært helt fraværende. Barns påførte psykiske lidelse må foreldre og familie etter beste evne prøve å lege selv. Verken barnevern eller helse stiller opp, og for den sak skyld er det like greit. Barnevernet har tapt tilliten og troverdigheten, både til barn og voksne.
Å starte i rett ende
Det politikere ikke evner å se, skal en ordne opp i en floke så må man begynne å nøste fra en ende, og helst fra begynnelsen.
