Fra 01.01.23, fikk vi en ny barnevernlov der blant annet ansvaret for barnevern skal fordeles på flere. Kommunaldirektører og ordførere blir pålagt et ansvar, om de vil eller ikke.
Fra 01.01.23, fikk vi en ny barnevernlov der blant annet ansvaret for barnevern skal fordeles på flere. Kommunaldirektører og ordførere blir pålagt et ansvar, om de vil eller ikke.
Det er å beklage, når nye bestemmelser i barnevernsloven blir fremlagt for en kommunedirektør, så siteres de gamle frasene nok en gang i forsvaret av en taushetsbelagt etat. "Vi vil ikke gripe inn i enkeltsaker i barnevernet". Hva består barnevernsaker av, om det ikke er enkeltsaker?
feil "medisinering?"
De fleste av oss blir ikke involvert i barnevernsaker og en enda mindre del av befolkningen får innsyn i begge sider av barnevernsakene. Alt dette er i og for seg helt greit. Mange ganger dreier det seg om vanskeligstilte som trenger veiledning og kan hende økonomisk støtte. Det er ikke alle som blir foreldre som har forutsetning til å etablere et hjem samtidig som en ny verdensborger melder sin ankomst, spesielt med dagens prisnivå på boliger. Det er ikke få av oss som har måttet etablert seg på gutterommet med kjærest og barneseng, der resten av husets fasiliteter blir benyttet i lag med besteforeldre, på den ene eller den andre siden.
Du eier ikke det andre opplyser om deg
Alt dette ble ordnet til barnets, foreldrenes og familiens beste, uten innblanding av andre enn en forståelsefull helsesøster. I dag er det slik at barnevernet har monopol på opplysninger om familien, det er opplysninger fra helsesøster, barnehage, skole, og ikke minst NAV. Ut av innkommende opplysninger sitter det ansatte i barnevernet med relativ lav utdannelse og med en enda mindre praktisk kompetanse. I dag er det klarlagt at utdannelsen til ansatte i barnevernet på langt nær har vært god nok. Og nye krav til utdannelse er blitt et krav for nyansatte i barnevernet fra 01.01.23.
Etterslep og manglende utdanning
I det offentlige er det etterslep på det meste, om det kommer av dårlig utdannelse eller mangel på skolegang og kompetanse vites ikke. Men ser en på etterslep på infrastruktur og manglende vedlikehold på offentlige bygninger, og etterslepet med manglende utdannelse i barnevernet, så kan en være tilbøyelig å tenke tanken at manglende skolegang er opphavet til kritikkverdige forhold i barnevernet. Ansatte i barnevernet med fire års praksis treng ikke å etterutdanne seg for å fortsette som saksbehandler. Dette medfører at gamle travere i barnevernet får fortsette med egen tolkning av lov om barnevern og egen tolkning om det som handler om menneskerettigheter. Uten at den administrative eller politiske ledelse bryr seg.
Barnevernet er ikke opptatt av læring – kun selvrettferdighet
Barnevernet har utført handlinger som har vært av en sånn kaliber at skoler og barnehager har vegring for å melde, om det skulle være mistanke om noe galt i barns oppvekstmiljø. Barnevernets handling i Rossfjord etter at Rossfjord skole leverte inn en bekymringmelding 2009. (Saken kan leses her.) En melding som ikke ble undersøkt av barnevernet, om den hadde sin berettigelse eller ikke har skapt gjenklang i skolemiljøet om at en bekymringmelding kan skade mer en om barn har vanskelige oppvekstmiljø. Ser en på dagens barnevern som for få år siden hentet barn ut av Silsand skole på sviktende grunnlag, så er det tvilsomt at etatslederen har lært av egne feilvurderinger.
Rettssikkerhet for hvem?
Så har vi dette med rettsikkerhet for barn og foreldre. I offentlige overgrep så er det ikke bare barnevernets lederteam som skal forsvares. Den rettssakkyndige som skriver sine rapporter på bestilling fra en etat som allerede på dette tidspunktet vet at de har overskredet egne retningslinjer og det lovverket de skal styre etter. En rettssakkyndig rapport legger som regel premissene til rettens avgjørelse. Det nytter lite at den rettssakkyndige gjør det samme som Pilatus ble mest kjent for, når vedkommende psykolog ser at dommen får katastrofale konsekvenser for både barn og familie.
Politiet lukker øynene for egne lovbrudd
Så har vi politiet som er en annen hårsår gruppe som ikke vil innrømme kritikk. Politiet følger slavisk barnevernets krav om deltakelse i en handling der barnevernet har brutt loven om en lovpålagt plikt til å foreta en undersøkelse før et akuttvedtak igangsettes. Hvor er habiliteten når politiet får gjennomføre tilrettelagte avhør av barn der etaten har vært involvert i lovstridige handlinger? Eller andre som får gjennomføre tilrettelagte avhør og som har sitt økonomiske utkomme innenfor barnevern?
Norge gir blaffen i menneskerettighetene
Ellers så ser vi at straffesaker kommer til gjenopptakelsekommisjon med et heldig utfall for den feildømte. Mens Norge i barnevernssaker blir dømt for brudd på menneskerettigheter i Den Europeiske Menneskerettsdomstol, uten at dette får betydning for allerede rettsavgjørelser i Norge. Om kommunene skulle blitt stilt økonomisk ansvarlig for avvikene eller lovbruddene i barnevernsaker, og traumene som er blitt påført barn og foreldre, ville det gå mange år før kommuneledelsen ville finne midler til å øke egne lønninger.
