Etter programmet «Norge bak kulissene», 18. januar. kom det klart frem at barn som importeres/adopteres til Norge er en handelsvare.
Etter programmet «Norge bak kulissene», 18. januar. kom det klart frem at barn som importeres/adopteres til Norge er en handelsvare.
Mange ektepar som ønsker seg barn, kan av ulike grunner ikke få egne barn. Adoptiv-forum er et selskap som står for å tilrettelegge adopsjon for barnløse ektepar. Nå er det slik at i Norge er det forbudt med lov at privatpersoner eller selskap skal bestå oppgaven ned adopsjonsprosessen, det er et statlig ansvar.
Egoisme eller medmenneskelighet?
Norske barnløse ektefeller har adoptert barn fra store deler av verden, med et ønske om egne barn. Med en egen tilfredsstillelse om at dette barnet er et barn som de biologiske foreldrene ønsker skal bli plassert i et land der sosiale goder er så mye bedre enn i sitt opprinnelsesland. Så langt er dette troverdig for alle som ønsker å adoptere og som er villig til å bruke store beløp på fiktive adopsjons kostnader.
Handel med barn
Problemet eller tragedien som blir avdekket er at den undersøkelsen som den norske stat skal gjøre for å sikre at barnet er et barn som foreldrene ikke makter å ta hand om, og av den grunn ser de biologiske foreldre det som mest formålstjenlig for barnets beste å sende barnet fra seg. Nå avdekkes det at det har forekommet en utstrakt handel med barn, der kriminelle organisasjoner har kidnappet barn for salg til adoptivforeldre, blant annet i Norge. Betaling til kriminelle blir innbakt i adoptiv kostnadene som adoptivforeldre må betale. Bak står skruppelløse menneskehandlere som ikke bryr seg katta om fortvilte foreldre leter etter sine barn i måneder og år.
"Glansbildet" Norge
Nå har barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe satt søkelys på utenlandske adopsjoner, og sier at nå skal alle enkeltsakene granskes i den minste detalj. Alle er enig med Toppe, Norge som soler seg utad i verden som et glansbilde for å være en rettstat kan ikke ha slike beskyldninger mot seg at vårt lille land driver med menneskehandel.
Det er lite trolig at en minister alene har kapasitet til å granske eventuelle grove misligheter gjennom flere tiår. Faren er nok stor for at det på nytt er embedsverket som atter en gang skal granske seg selv. Det som kom frem i «Norge bak fasaden» av dokumenter i den forundersøkelsen som Norge hadde gjort i adoptivsaker var særdeles tynne saker.
Norge bak "glansbildet"
Det er ingen pen fasade som avdekkes i vårt rettsystem når det gjelder straffesaker. Justismord etter justismord avdekkes der mennesker blir dømt på indisier, psykologisk og juridisk synsing. Erstatningsutbetaling viser seg til å komme på flere titalls millioner til de som er utsatt for justismord, i hver enkel sak. Det er sikkert mange jurister, dommere og etterforskere som ønsker at Orderud saken skal bli ikledd glemselens slør.
De verste justismordene er fortsatt ikke oppklart
Denne artikkelen omhandler skandaler i det norske barnevernet. Men for å vise at i mordsaker er det muligheter å få en sak gjenopptatt, selv etter straffen er sonet. I barnevernet er det nesten umulig. På grunn av frasen om at ingen kan gå inn i enkeltsaker. Norge har nå 40 saker mot seg i EMD, derav er Norge dømt i hele 15 saker for brudd på menneskerettigheter, uten at rettstaten Norge tar EMD-dommene til etterretning. Legges det til grunn indisier, psykologisk og juridisk synsing i drapsaker, så kan det regnes som snerken på grøten i forhold til det som gjøres i barnevernsaker.
Barnevernet koster den norske stat fler milliarder. Hvor mange milliarder har ikke økonomene oversikt over. Det er bygd opp et sinnrikt system der barn som handelsvare utløser enorme summer til alle som deltar i prosessen. En liten kommune som Senja, med i underkant av 15.000 innbyggere så er det registrert i Brønnøysundregistret hele 43 personer som jobber i barnevernet. Det vil si at kommunen har en ansatt i barnevernet for hver 350 innbygger.
Bukta og begge ender
Lønnskostnadene med ansatte i barnevernet er i seg selv ikke en økonomisk katastrofe, det som er katastrofen er feilvurderinger som etaten ikke evner eller ikke ønsker skal revurderes. En søskenflokk på tre ble tatt av barnevernet i Lenvik, nå Senja kommune. som alle andre barnevernsaker dro denne saken ut i tid og over flere rettsaker, deriblant fylkesnemnder. Etter lang tid kom saken opp i Lagmannsretten der barna på ti år fikk uttale seg. Det retten bestemte etter samtalen med barna var at barna skulle tilbakeføres til foreldrene. Beskjeden fra retten var at prosessen med tilbakeføring skulle skje mellom fosterforeldre og foreldre, og at barnevernet ikke skulle delta i tilrettelegging av tilbakeføring.
Statlig galskap
I dag blir som regel barnas uttalelser og ønsker i fylkesnemnder og i rettsaker presentert av en talsperson. I en sak der barnets ønske om mer samvær eller å få komme hjem ble fremlagt, så blir det ikke imøtekommet av barnevernet. Faktisk så bestemte retten at samværene skulle utvides i antall timer og flere samvær. Galskapen er at barnevernet har klart å frarøve barnets ønske og rettens avgjørelse uten at bestemmelsene i retten får konsekvenser for barnevernet.
Det er på tide med en uhildet gransking av barnevernet
Det er mange psykiater og kommuneadvokater som livnærer seg av barnevernet. Det er mange institusjoner og fosterforeldre som livnærer seg av barnevernet, som har tatt barna fra velfungerende foreldre, uten at noen instanser kontrollerer sannhetsgehalten i påstandene. Det er å håpe på at Kjersti Toppe som barne- og likestillingsminister er en person med såpass ryggrad at hun kan tale Roma (embedsverket) mitt i mot. En uhildet granskingskomité må i stor grad utelukke personer og byråkrater som har livnært seg av barnevernet. En slik granskingskommisjon må tåle å bli tilført medlemmer som har vært kritisk til barnevernets og fylkesnemndenes avgjørelser.
