På slutten av 2022 var oljefondet på over 12 tusen milliarder. 18 mai, 6 måneder etter, er oljefondet på 15 tusen milliarder. Et svimlende tall i kroner som Norge aldri før har vært i nærheten av.
På slutten av 2022 var oljefondet på over 12 tusen milliarder. 18 mai, 6 måneder etter, er oljefondet på 15 tusen milliarder. Et svimlende tall i kroner som Norge aldri før har vært i nærheten av.
En skulle formode med den verdiskapningen som har vært og fremdeles er i Norge at den norske krona skulle stå sterkt i valutamarkedet, men sånn er det ikke. Våre økonomer kan heller ikke på en forståelig måte forklare hvorfor krona nå er i fritt fall. I dag får en ikke veksle inn norske kroner mot Thailandsk baht på grunn av fortløpende, synkende kroneverdi. Fortsetter dette så kan Norsk kroneverdi snart sammenlignes med pengeverdien i Tyskland før andre verdenskrig.
Verdiskapning
Alle lands valutaverdi fastsettes av landets verdiskapning. Ingen må komme å fortelle at det ikke er verdiskapning i Norge, som nasjon ligger vi på topp på verdens skala, samtidig som vi har høy inflasjon, høye renter og en stupende kjøpekraft. Så hvor finnes feilen? Oljesektoren går så det suser. Oppdrettsnæringen og de tradisjonelle fiskeriene har vel aldri hatt bedre dager.
Politisk dårskap
Milliardene vi har på bok fosser nå ut i politisk dårskap. Vannkrafta har alene løftet Norge fra et av Europas fattigste land til en velstående nasjon. Ca 25 år etter vannkraftas klondyke kom oljealderen med sine enorme verdier og løftet menigmannen til et akseptabelt lønnsnivå. Også, cirka 25 år etter dette kom havbruksnæringen med sine milliardskapende verdier. Fiskeri, havbruk, oljeindustrien og store deler av den elektriske energien skapes langt fra hovedstaden. Da er det rart at våre politikere og økonomer mener at Oslo er den byen i landet som har mest verdiskaping. Og av den grunn kan de tillate seg å bruke bortimot 100 milliarder til infrastruktur i et område der det ikke er annen verdiskaping enn byråkrati, koffertbærere og pengebyttere. Oslo er blitt en nasjonal administrasjonsby som livnærer seg på distriktenes verdiskapning.
Kolonistaten Norge
Så kan en spørre seg om Norge er i ferd med å bli en kolonistat, styrt av en kolonimakt i europassystemet. Vannkrafta som skulle gjøre oss konkurransedyktig med nasjoner som har mye mildere klima, må vi i dag kjempe om i det europeiske prismarkedet. Og som om ikke dette er nok så skal vi bekle fjelltopper og kystnære havområder med vindturbiner som skal produsere strøm som det europeiske markedet bestemmer prisen på, der utenlandske eiere skummer fløten av eventuelle overskudd. Regjeringen bruker milliarder til å støtte utenlandske selskap/eiere i mer eller mindre dødfødte økonomiske, miljøødeleggende og lysskye foretak, slik som batterifabrikker og strømkrevende digital valuta som Bitcoin, med mere.
Å spare seg til fant
Hva skyldes kroneverdiens fall i en nasjon som er så rik på ressurser? Når verdiene kan hentes ut av landet så og si vederlagsfritt, så risikerer Norge å ende opp som India etter at stormakten Storbritannia hadde bygd seg opp på plyndrete ressurser fra India, og andre kolonistater. Vi kjenner allerede gufset fra en kommende nasjonal fattigdom, der andre skal bestemme at rike Norge med sine vel 5 millioner innbyggere skal ofre sin verdighet og rikdom i et klimaregnskap som politikere og store deler av verden ikke bryr seg om.
Du skal sulte for politikernes miljømantra
Kina bygger ut sin industri og blir en gigant på industrialisering basert på kullkraft. Ut over dette har Kina med sin milliardbefolkning bygd seg opp til å bli en militær stormakt. Russlands krig mot Ukraina er lite miljøvennlig. Våre politikere som setter miljø som sin mantra reiser med private jetfly både i innland og utland. Dette skjer mens store deler av deres landsmenn står i tiggerkø for å få mat til seg og sine, mens mange av de som har tjent seg rik på fellesskapets ressurser tar pengesekken på ryggen og flykter til et skatteparadis.
