En forsvarsadvokat største oppgave er å flytte fokus fra en forbrytelse til fordel for sin klient. Men nå har vi en regjering og et storting som bruker samme metoden for å fremstå mest mulig redelig overfor sine velgere, og ikke minst for verdensamfunnet.
Masteroppgaver til besvær
Masteroppgaven til Sandra Borch har ikke skadet et eneste menneske, annet en Sandra selv, regjeringens renomme og universitetet med sin unnfallenhet. Det er nå en gang slik at mennesker med en juridisk utdannelse skal ha en skrevet en masteroppgave. Det som vi ser, som er åndelige fattigkasse-medlemmer, er at en masteroppgave er stort sett et plagiat. Feilen som Sandra gjorde var at hun ikke dokumenterte hvor og hvem hun hadde hentet sine opplysninger fra.
Hvor er redeligheten og sensuren?
Når så mange mennesker soler seg i glansen av en master, så er det umulig å tro at det finnes så mange ord og setninger i vokabularet at det ikke nødvendigvis må bli gjenbruk av mesteparten. Det som er gråsonen er at opphavet til utredningene ikke kommer fram. Men når det er så «enkelt» kan en stille spørsmål om hvor mange masteroppgaver som egentlig er plagiater, når sensuren har vært på et lavmål.
Ingen konsekvenser
For å flytte fokus bort fra mere alvorlige lovbrudd som et plagiat er det en grei retorikk å lage støy rundt en handling som sammenlignet med alvorlige lovbrudd er uvesentlig. «Mye skrik og lite ull sa kjerringa da hun klippet grisen». Det er en grei måte å bruke dette utsagnet på de alvorlige lovbruddene som utføres i våre domstoler. Jeg har tidligere nevnt at Norge er justismordets mekka. Uten at dette får konsekvenser for advokater, etterforskere og dommere med en eller flere masteroppgaver.
Staten – en verna bedrift
Vi kan gå tilbake i tid i mordsaker. Per Liland, øksemordet i lille helvete i Sarpsborg, uskyldig dømt. Faktisk kom det forslag at han skulle betale for kost og losji da han ble frikjent. Frits Moen, en mann med svekkede sjelsevner ble frikjent for et av drapene mens han levde og det andre etter sin død. Baneheia, Viggo Kristiansen, satt inne 20 år før han fikk saken sin gjenopptatt og frikjent. Hvor er så disse menneskene som tok så sørgelig feil at uskyldige ble dømt for mord? Det ble ikke en gang snakk om en enfoldig utforming av en master. Alle fikk sitte på sine høye hester i full visshet om at staten som verna bedrift fortsatt ville beskytte dem og deres stillinger.
Det ene bærer det andre
Norge er nå dømt cirka 30 ganger for brudd på menneskerettigheter i EMD - den Europeiske Menneskerettsdomstolen, uten at regjeringen ser på dommene eller setter ned en granskingskommisjon, eller i det minste retter seg etter domstoler som Norge har ratifisert. Som justisminister er Emilie Enger Mehl en ung jurist og en fremadstormende politiker som skal tjene folket og landets lover, også domsavgjørelser i EMD.
Advokathæren
Regjeringsadvokaten, Fredrik Sejersted er oppnevnt av Kongen i statsråd og av denne grunn sitter han trygt i sin posisjon, selv om han har gått i mot dommer i EMD. Administrasjonssjef for regjeringsadvokatene er Marius Ovesen, det er fire advokater med i ledelsen av regjeringsadvokatene som består av 50 jurister og 22 advokatfullmektiger.
Emilie Enger Mehls spinndoktorer
Er det denne gruppen Emilie Enger Mehl må forholde seg til som justisminister så er det ikke å vente at vi ikke hører noe fra henne om dommene fra EMD. Når regjeringsadvokaten ikke evner å ta inn over seg en dom fra EMD der Norge blir dømt for lovbrudd, bør han fjernes fra sin stilling. Det er forlengst nok med de 30 sakene som Norge har i mot seg hittil.
Tragedien som ingen tar tak i
Tragedien som avdekkes i det norske barnevern er ikke bare en juridisk skandale. Handlingen medfører store posttraumatiske lidelser for barn. Dødsfallene som skjer innenfor barnevernsystemet skjules av våre myndigheter, i det som skal være en rettstat. Statistikken er uteblitt i snart 15 år.
