Hopp til innhold

1

Dette er del 2 om embedsverket og maktmenneskers feighet ved å ikke vedstå sitt ansvar og sine plikter ved å ivareta landets innbyggere på en rettskaffen måte.

Dette er del 2 om embedsverket og maktmenneskers feighet ved å ikke vedstå sitt ansvar og sine plikter ved å ivareta landets innbyggere på en rettskaffen måte.

… fortsett å lese «Hvem er vinnere av et justismord? (Del 2)»

Bakgrunnen for sammenslåing av kommuner og fylker var mer effektiv drift og store besparelser, sa politikerne, men effektiviteten lar vente på seg, og besparelsene er det folk som lider under, ikke byråkratene og politikerne.

Bakgrunnen for sammenslåing av kommuner og fylker var mer effektiv drift og store besparelser, sa politikerne, men effektiviteten lar vente på seg, og besparelsene er det folk som lider under, ikke byråkratene og politikerne.

… fortsett å lese «Fra stort til større, men ble det noe bedre?»

Dette er en sannferdig historie fra gamle harde dager, fortalt av en voksen mann fra Nord-Norge.

Det å vokse opp på en øy i leia var ingen dans på roser, ei heller noen bonderomantikk. På lik linje med de fleste som skulle livnære seg av femtitallets primærnæring, måtte også våre foreldre ta til takke med de jordlappene som de ble tilbydd, uansett om beliggenheta var oppi uren luren, eller på en holme hvor de kunne dyrke de nødvendige levningsmidler.
Med en far som drev bankfiske og var borte store deler av året, ble det vår mor som måtte ta seg av det som var hjemme. Ho måtte slite med en stor ungeflokk, med ved og vann til hus og fjøs, samt det å sikre at det kom mat og nødvendige levningsmidler over øysundet til oss. Mor var fiskerkona som ikke kunne unne seg rast eller ro, ho var en av de mange kystkvinnene som ikke fikk ta del i verdiskapningen som slike kvinner var med å danne grunnlaget for.

… fortsett å lese «Gisseldrama på herredshuset!»

Onsdag den 11. mars 2016, hadde Folkebladet en artikkel som var ført i penn av journalist Maria Holm Simonsen.  Artikkelens heading var følgende: «Ikke noe hokus pokus.»  Når det gjelder ansettelse av lederstillinger i Lenvik kommune er det blitt slik at det ikke er noe hokus pokus, i hvertfall når det gjelder rådmannens ønsker om hvem som skal bekle disse stillingene.  En kommunalsjefs stilling er en stilling som skal utlyses over det ganske land for at alle som mener de er kompetent til en slik stilling kan søke.  Nå har Lenvik kommune kultur på å produsere slike stillinger selv.  Alle husker vi toppstillingen som sto vakant i flere år før en viss herre var ferdig med sine kommunale tillitsverv og kunne tiltre en stilling som lønnsmessig holdt tritt med rådmann og ordførers lønnsnivå.

… fortsett å lese «Stålsterke byråkrater og virvelløse politikere?»

Ansatte i offentlig sektor nærmer seg nå 700 000. I 1970 var det 250 000 ansatte i offentlig sektor i dette landet. Fra 1970 til 1993 var økningen i overkant av 11 000 pr år. Tallene på ansatte i Norges offentlige forvaltning – stat og kommune har de siste 20 årene økt med nær 240 000. Det samme som folketallet i Bergen.Dette er bare antallet byråkrater, i dag har vi lønnede politikere som for det meste arbeider i lag med byråkrater. Hvilken innflytelse har en ordfører eller en varaordfører på sine faggrupper, som f.eks. teknisk etat, eller helsesektoren og for ikke å snakke om barneverntjenesten. Er våre politikere, våre folkevalgte blitt gallionsfigurer og sandpåstrøere for byråkratiet?

… fortsett å lese «Byråkratiets overmakt»